Øyeblikket:

Polens frihetskamp, 1988.

“De gjorde oss til Europas tiggere. Nå kaster de småpenger etter oss”, roper arbeiderlederen Lech Walesa foran Lenin-skipsverftets porter i Gdansk.

Åtte år tidligere var han en av opposisjonens representanter i rollen som frontfigur for den frie fagforeningen Solidaritet. Den gang lammet arbeiderne landet med en generalstreik og krevde demokratiske reformer og bedre levevilkår, men det kommunistiske regimet slo hardt tilbake.

General Wojciech Jaruzelski innførte en militaer unntakstilstand med tilhørende portforbud. Fagforeningen Solidaritet ble forbudt. Unntakstilstanden ble riktignok opphevet i 1983 – uten at situasjonen hadde forbedret seg nevneverdig – men østblokkens betongstater hadde begynt å slå sprekker. Sovjetunionen var på dette tidspunktet altfor svekket til å forhindre den polske regjeringen i å forhandle med Solidaritet og den katolske kirken.

I 1988 blir partene enige om å utskrive (nesten) frie valg året etter. Her får Polen som det første østblokklandet en ikke-kommunistisk statsminister.