Brevet
Opium var forbudt i Kina, men det så Storbritannia gjennom fingrene med. Landets skip førte årlig tonnevis av det vanedannende rusmiddelet inn i landet. For å stanse uvesenet satte keiseren1 en embetsmann ved navn Lin Zexu til å skrive til dronning Victor
til dronning Victoria.
Guangzhou, Kina, 1839 Lin, keiserlig kommissaer, formann for krigsrådet, visekonge for de to Kiang-provinser mv., sender hermed dette åpne brevet til dronningen av England.
Vår store keiser utviser like stor godhet overfor både Kina og utlandet. Har vi overskudd, deler han med resten av verden. Sykdommer fjerner han på alles vegne. Han ser nemlig på verden som var han himmelen og jorden selv.
Kongene over deres aktverdige land har hittil alltid utmerket seg ved sin høflighet og underdanighet. Vi har lest hva dere så ofte har skrevet: “Våre landsmenn som reiser til Kina for å handle har alltid blitt godt og rettferdig behandlet av Hans Majestet Keiseren”.
Således har deres landsmenn i 200 år2 nytt godt av handelen, som er kilden til den velstand som deres land er kjent for.
Både gode og dårlige mennesker har gjennom tidene kommet hit. Noen av dem smugler opium i den hensikt å forføre det kinesiske folk og utbre giften til alle våre provinser.
Keiseren ble rasende da han hørte om det. Han har derfor sendt meg, sin kommissaer, til Guangdong-provinsen for å undersøke saken.
Alle mennesker i Kina som selger eller røyker opium, kan nå få dødsstraff. Vi ser dessuten naermere på de barbarer3 som gjennom årene har solgt opium til folk her i Kina.
Dog tar vi hensyn til dem som har angret og derfor brakt 20 183 kasser med opium fra lasterommet i deres skip og overgitt varene til oss4. Det har alt sammen blitt destruert, og hendelsen er rapportert til keiseren.
Heldigvis vil Hans Majestet vise nåde for dem som frivillig overgir seg. Men det blir vanskelig å skåne dem som heretter forbryter seg mot forbudet.
Og siden vi nå har vedtatt nye regler, går vi ut fra at herskeren over deres aktverdige land vil instruere barbarene om nøye å overholde loven.
Deres land ligger mellom 60 og 70 tusen li5 fra Kina. Og likevel kommer barbarenes handelsskip hit med det formål å tjene store penger.
Kinas velstand blir brukt til å bringe velstand til barbarene. Det betyr at den store profitt som barbarene får, faktisk blir tatt fra den andel som rettmessig tilhører Kina.
Med hvilken rett velger barbarene så å skade det kinesiske folk med et giftstoff?
For selv om de ikke nødvendigvis har til hensikt å skade oss, så gjør de det allikevel i jakten på profitt. Si meg, hvor ble det dog av deres samvittighet?
Jeg har hørt at det å røyke opium er strengt forbudt i deres land6. Det skyldes at opiums skadevirkning er velkjent. Når dere ikke vil volde skade på deres eget land, hvor meget mindre rett har dere så ikke til å forvolde skade på Kina!
“Med hvilken rett velger barbarene så å skade det kinesiske folk med et giftstoff?”
Lin Zexu, 1839.
Hva angår Kinas eksport, finnes det ikke en eneste ting som landet eksporterer som ikke er til gagn.