Keiseren kjempet for sin trone
Nederlaget i den fransk-tyske krig kostet Napoleon 3 tronen. Men som sin berømte onkel lot han seg ikke kue bare fordi han var beseiret og i fiendens varetekt. I stedet forsøkte han å gjenvinne makten.
Etter at den franske haeren kollapset under slaget ved Sedan 1. og 2. september, ble keiser Napoleon 3 tatt til fange av tyskerne.
Nyheten nådde snart Paris og keiserinnen, som utbrøt sint og frustrert: “Nei! En keiser overgir seg ikke! Han er død!”
Allerede den 4. september ble den tredje franske republikk utropt, og Napoleon 3s tid ved makten var slutt. Men den detroniserte keiseren hadde ikke til hensikt å gi opp så lett.
Omgitt av sine 13 naermeste rådgivere forsøkte han – fra sitt tyske fangenskap på et slott utenfor byen Kassel i Hessen – å finne en måte han kunne gjenvinne makten i Frankrike på.
I november 1870 forsøkte han å overtale Bismarck til å la ham vende tilbake som en del av en fredsavtale. Men forslaget falt til jorden siden Frankrike allerede praktisk talt hadde tapt krigen og Bismarck dermed kunne diktere fredsbetingelsene.
1. mars 1871 fratok den nyvalgte franske nasjonalforsamlingen keiseren offisielt makten. Og som om det ikke var nok, ga forsamlingen ham også skylden for krigsnederlaget.
Den forsmådde Napoleon dro til England, der han tilbrakte sin siste tid i paleet Camden Place utenfor London. Tiden i eksil ble ikke lang. Napoleon hadde allerede skrantet under krigen, og den 9. januar 1873 avgikk han ved døden. Med ham døde også det franske monarkiet. Napoleons eneste legitime barn, sønnen Napoleon Eugène Louis Jean Joseph Bonaparte, gjorde tjeneste i den britiske haeren i årene som fulgte, og døde – ugift og barnløs – under britenes krig mot Zuluriket i 1879.