Borgerne tok makten

Pariskommunens ledere ble valgt av de registrerte velgerne i Paris. Alle menn kunne stemme uansett inntekt og formue, men kvinner hadde ikke stemmerett.

Kommunens ledere ville vaere tett på folket og valgte derfor bort stillingen som både president og overborgermester.

Tanken om at ingen skulle vaere høyt hevet over andre gjaldt ikke bare politikerne, men også militaeret, og Pariskommunens vaepnede styrker hadde derfor ingen øverstbefalende.

I stedet ble troppene ledet av en sentralkomité, “Le Comité Central Republicain des 20. Arrondissement”. Kommunens øverste ledelse var et råd med 92 medlemmer. Medlemmene staket ut den politiske kursen og vedtok lover.

Imens sto ni kommisjoner – som var nedsatt av rådet og besto av rådsmedlemmer – for den daglige driften.

Kommisjonene skulle etterligne Nasjonalforsamlingens departementer.

Selv om den desentraliserte styreformen ofte var kaotisk og ineffektiv, klarte Pariskommunen i sin korte levetid – litt over to måneder – å gjennomføre en rekke fremsynte lover.

UNIVERSAL HISTORY ARCHIVE/ UIG/BRIDGEMAN IMAGES Arbeidere og intellektuelle tok makten i Paris, og målet var å skape et mer rettferdig samfunn. En ny lov forbød f.eks. barnearbeid i bakerier.