Ble slaver opptatt i Romas legioner?
Gjennom det meste av Romerrikets eksistens var militaertjeneste forbeholdt frie menn. Romerne mente nemlig at bare frie menn ville kjempe av hjertet og ikke flykte ved første tegn på fare.
Men det hendte mer enn én gang at slaver prøvde å skaffe seg adgang til et liv i frihet ved å søke seg til haeren – en alvorlig forseelse som romerne slo hardt ned på.
F.eks. skrev en guvernør i år 110 e.Kr. til keiser Trajan at han hadde oppdaget to slaver blant sine rekrutter. Slavene fortjente dødsstraff, skrev Trajan tilbake, men “det er viktig å finne ut om slavene meldte seg frivillig, ble utvalgt av offiserer eller om andre sendte dem. Hvis slavene ble utvalgt, er offiserene de skyldige. Hvis slavene ble sendt som erstatning for andre, er avsenderne skyldige i en forbrytelse”, påpekte Trajan.
Bare i ytterste nød gjorde romerne et unntak fra slaveforbudet. I disse tilfellene fikk slavene alltid status som frie menn. Dette skjedde f.eks. etter romernes nederlag for Hannibal ved Cannae i 216 f.Kr. I et forsøk på å stoppe den kartagiske haerføreren fikk 8000 slaver sin frihet slik at det kunne opprettes to nye legioner.