Utroskap var også en kilde til humor
Løssluppen lidderlighet ble fordømt av kirken, men var elsket av de ikke fullt så fromme kirkegjengerne, som saktens kunne oppfatte humoren.
Gjennom århundrene har kvinnens dyd ikke bare blitt behandlet med stort alvor, men også mye humor. Middelalderens trubadurer sang vovede viser om unge elskende som med list gjorde kvinnens betydelig eldre ektemann til hanrei.
I 1425 ga den italienske dikteren Antonio Beccadelli (1394-1471) ut en bok full av saftig poesi, som paven fikk brent. Verket inneholdt bl.a. dette dristige verset: "Corvino oppbevarer sine flasker under lås og slå. Hans kones gledessport nyter (derimot, red.) perfekt frihet. Han er gjerrig med sin vin, men raus med kusa. Vin forsvinner når den drikkes, kusa flyter fritt".
Kvinner med stor seksuell appetitt var et annet yndet emne i middelalderen. I likhet med dagens molbo-historier, fantes det i middelalderen et vell av historier om lidderlige kvinner og bønder i sine drifters vold. Ifølge den tyske forskeren Christa Grössinger var det en viktig forskjell mellom de to typene middelalderhistorier:
"Bøndene ble ganske enkelt ansett som dumme, mens kvinner var listige og i stand til å manipulere menn fra alle samfunnsklasser for å tilfredsstille sin egen kjønnsdrift, som var grenseløs."