Seierherre og tapere delte imperiet
I kjølvannet av Konstantinopels fall skulle mer enn bare tyvegodset fra byen fordeles. Det bysantinske riket ble delt mellom seierherrene og en vestlig keiser ble valgt av det såkalte Latinske Rike.
Etter erobringen av Konstantinopel etablerte korsfarerne et latinsk rike i det gamle Bysants. Men den gresktalende lokalbefolkningen hadde ikke noe til overs for den nye katolske keiseren som prøvde å prakke på dem sin føydale styreform.
Det gjorde det ikke bedre at keiseren og rådgiverne hans ikke stolte på det profesjonelle statsapparatet som bysantinerne hadde bygget opp gjennom århundrer. Dessuten var det store landområder som korsfarerne aldri fikk kontroll over.
Mange bysantinske stormenn flyktet fra Konstantinopel. De satte seg på makten i de perifere områdene i det gamle riket. De skapte bl.a. de gresksinnede rikene Epirus i vest og Nikea i øst som begge ønsket å gjenreise Bysants. Etter et halvt århundre med langsom kollaps falt det latinske keiserdømmet til Nikea i 1261 som et resultat av et listig angrep med bare 800 mann.