Hele Europas elite ville skildres av Lebrun

Flukten fra den franske revolusjonen viste seg å vaere en velsignelse for Lebruns karriere. I tolv år reiste hun rundt i Europa, der overklassen elsket å bli foreviget av Marie-Antoinettes portrettmaler.

1793: Nakne føtter var skandaløst I Wien malte Lebrun prinsesse Karoline von Liechtenstein som gudinnen Iris. Motiver fra gresk og romersk mytologi var meget fremme i tiden, men bildet vakte skandale etter oppstillingen i den fyrstelige samling fordi prinsessen hadde nakne føtter. Fyrsten stilte derfor et par små tøfler under bildet og forklarte alle at de var falt av. 1791: Smilende komponist imponerte

I Italia malte Lebrun dette portrettet av den smilende operakomponisten Giovanni Paisiello. Hun sendte maleriet til den årlige utstillingen i Paris’ kunstakademi, hvor det ble beundret av kunstdommeren Jacques-Louis David. Han bemerket at bildet “var så godt at det kunne vaert malt av en mann!”. Få år senere malte David sitt første smilende portrett. 1790: Muse fikk ny maler

I rollen som prestinne for vinguden Bacchus ses den forførende lady Hamilton, som Lebrun møtte i Napoli. Hamilton var allerede muse for den engelske portrettmaleren George Romney – og en beryktet kvinne, som senere ble sjøhelten lord Nelsons elskerinne. Hun elsket å stå modell for Lebrun, og de to ble gode venninner. 1796: Keiserinne var rasende Lebrun ble mottatt med åpne armer da hun kom til det russiske hoffet i St. Petersburg. Men allerede hennes første portrett vakte keiserinne Katarina den stores vrede: I gresk stil hadde Élisabeth malt monarkens to barnebarn Aleksandra og Elena – med bare armer! Hun måtte kjapt male lange ermer for å blidgjøre keiserinnen.