Historiens mest vellykkede brannfly
Siden 1955 har brannfly og helikoptre vaert i luften for å slukke branner over hele verden. Her er fire av de mest legendariske modellene.
han lenge hadde hatt.
Hvis fly kunne spre gjødsel på åkrene, burde det også vaere mulig å sprøyte vann over skogbranner, mente Ely. Etter en del motstand fikk han til slutt grønt lys fra sine overordnede for ideen sin.
De første landbrukspilotene Ely kontaktet, var ikke interessert. Sommeren 1955 kjørte Ely til Floyd Noltas lille flyplass, der den tidligere stuntpiloten tok imot ham med en helt annen entusiasme.
"Alt jeg trengte å gjøre, var å bemerke at han måtte ha mye erfaring med å spre ting over jorder fra fly og spørre om han kunne gjøre det samme med en skogbrann", skrev Ely i sine memoarer.
"Han ba meg komme tilbake om en uke."
Pionerene ble ringt ned
Floyd Nolta hadde tidligere oppfunnet et mekanisk traktsystem for å spre risfrø fra flyet sitt, og nå brukte han sin tekniske oppfinnsomhet til å realisere Elys idé. Den 23. juli 1955 var Floyds brannfly klart.
Han hadde utstyrt sitt lille Boeing-Stearman Model 75 biplan med en 640 liters vanntank, skåret et hull i bunnen av flyskroget og satt inn en hengslet luke med en trykklås og et tau slik at luken kunne åpnes med et enkelt rykk fra cockpiten. For å prøve ut systemet satte Floyd fyr på gresset i naerheten av rullebanen, og deretter fikk hans smidigere bror Vance Nolta lov til å teste flyet, ifølge Ely:
"Vance fløy lavt og trakk i tauet og slukket brannen. Brannflyet var født."
Mindre enn en måned senere, den 12. august, brøt det ut en skogbrann i Mendocino, ca. 40 km fra Willows. Brødrene Nolta fylte umiddelbart flyets vanntank, og Vance satte kursen mot brannen. I lav høyde spredte Vance en sky av vann over brannområdet og snudde deretter flyet for å fylle tanken igjen.
Nolta slapp den våte lasten seks ganger over brannen på vestsiden av Bald Mountain, som han sammen med brannmannskapene på bakken fikk kontroll over. Operasjonen var så vellykket at Joe Ely og Floyd Nolta fikk frie tøyler til å opprette avdelingen Mendocino Air Tanker Squad (MATS).
Enheten, som fikk økonomisk støtte fra skogvesenet, besto i 1956 av syv fly, de fleste av dem dobbeltdekkere ombygget til brannfly som bekjempet skogbranner over hele California fra blant annet Noltas egen og Willows' flyplasser. Innbyggere som observerte flammer eller røyk i skogen kunne ringe Willows' kommandosentral og tilkalle et brannfly med nødnummeret 80.
I løpet av den første aktive måneden, august 1956, bekjempet Noltas fly tolv skog
branner. Sesongen for landbruksflyvning var over i juni, så de lokale landbrukspilotene var glade for den nye jobben, som ga dem en ekstra inntekt.
Ifølge Ely var brannpilotene "de siste guttene med silkeskjerf og laerhjelm".
"De kastet seg ut i hva som helst", skrev Ely imponert.
Kjemikalier skulle kvele ilden
Bare i løpet av 1956 fløy Noltas brannpiloter 1387 tokt og spredte over 300 000 liter vann over skogbranner i California og Oregon. Men pilotene oppdaget snart et problem. Ved kraftige branner der ilden nådde tretoppene, fordampet vannet ofte før det nådde målet.
Derfor eksperimenterte Joe Ely og pilotene med kjemikalieblandinger som kunne kvele ilden uten å fordampe. En av blandingene inneholdt for eksempel mineralet bentonitt – en vannsugende type leire som forhindret fordampning, men som noen ganger klumpet seg i flyets vanntank. Et lokalt selskap hjalp Joe Ely med å finne opp en maskin som kunne blande 3750 liter kjemikalier og vann ogpumpe det inn i et fly på få minutter.
Basert på erfaringene så langt utviklet Ely og Nolta prinsippene for brannslokking fra fly, og slo fast at hvis flyet tømte
vannet 30 meter eller mer over vegetasjonen, var det i praksis bortkastet.
"Det endelige målet er å fly så lavt og sakte som det er sikkerhetsmessig mulig. Det betyr vanligvis 130 km/t og ca. 15 meter over brannen", skrev Ely i en rapport fra 1957.
Når lasten var tømt, kunne en dyktig pilot utnytte vekttapet til å få oppdrift og sveipe opp over fjellryggene.
Men etter hvert som brannflyene ble større, ble de vanskeligere å manøvrere. I 1958 ble pilot Joseph Anthony den første brannflyveren som omkom da han styrtet i naerheten av Sequoia nasjonalpark i California. Bare 40 år senere – i 1997 – hadde nesten 200 brannflypiloter mistet livet i USA.
Mange av USAs brannfly på 1960-tallet var oppgraderte krigsfly utstyrt med vanntanker på opptil 9460 liter. Det var nesten 15 ganger mer vann enn Vance Noltas fly hadde i 1955. I 1967 lanserte kanadierne det berømte Canadair CL-215, et spesialbygget brannfly som kunne gli over elver og innsjøer og fylle tankene på 5400 liter i løpet av sekunder.
Utviklingen fortsatte inn på 1980-tallet, da brannhelikoptrene i California for første gang fikk en vannbeholder montert under skroget. Da hadde også landene rundt Middelhavet for lengst tatt i bruk brannfly.
I dag fører den globale temperaturøkningen til flere og mer voldsomme skogbranner. Fra USA til Australia og Hellas utkjempes det hvert år en desperat kamp mot flammehavet. Og hver gang får brannmannskapene på bakken uvurderlig hjelp fra kollegene i luften – takket vaere Joe Ely og Floyd Nolta.
"De kastet seg ut i hva som helst." Joe Ely om de første brannpilotene.