Newton beseiret Englands falskmyntnere
I 1600-tallets England var falske mynter et stort problem. Men ved hjelp av ny teknologi og hemmelige agenter klarte den verdensberømte fysikeren Isaac Newton å sette en stopper for falskmyntnerne.
England flommet over av falske sølvmynter på 1600-tallet. The Royal Mint – kongens myntverk – engasjerte derfor en av rikets skarpeste hjerner, fysikeren Isaac Newton, til å rydde opp. Det var velkjent at falskmyntnere produserte "sølvmynter" av billig kobber dekket med et tynt lag sølv. Myndighetene gjennomførte jevnlig stikkprøvekontroller for å avdekke omfanget av problemet med falske mynter.
Sølv er tyngre enn kobber, og stikkprøver viste at få mynter veide så mye som de burde. Newton hadde derfor en stor oppgave foran seg. Likevel tok det ham bare tre år å sette en stopper for falskmyntneriet.
Alle mynter måtte byttes ut
Umiddelbart etter at han begynte i The Royal Mint i 1696, begynte Isaac Newton å studere alt som hadde med myntproduksjon å gjøre. Fysikeren ville ikke bare forbedre produksjonen – han ville bytte ut alle mynter i England. Det var en enorm oppgave, men hvis befolkningen ikke kunne stole på at en mynt var verdt det som sto på den, kunne handelen – og dermed økonomien – stoppe opp. Newton fikk laget maskiner som preget myntene nøyaktig likt og med en riflet kant, slik at man kunne se om noen hadde klippet av kanten for å få tak i litt sølv. Hver uke ble det preget 50 000 nye mynter ved The Royal Mint.
Newton avhørte også fengselsfanger som var dømt for økonomisk kriminalitet. Han hyret til og med flere av dem som agenter. Myntverkets regnskaper viser at Newton brukte fem pund på "klaer til Humphrey Hall for å gjøre ham i stand til å omgås kjente falskmyntnere".
Fem pund tilsvarte månedslønnen til en offentlig tjenestemann. Iført sine nye klaer kunne agenten møte Londons falskmyntnerelite og spionere for Newton. Etter tre år var de verste skurkene tatt, og alle rikets mynter var ekte. Newton forble i stillingen ved The Royal Mint frem til sin død i 1727.