Solstormer skal avsløre vikingenes hemmeligheter
Når ble skandinaviske bønder til vikingtidens handelsmenn og plyndrere? Og hvorfor? Disse og mange andre spørsmål kan forskerne kanskje snart få svar på – bokstavelig talt med hjelp fra oven.
Alle kjenner vikingene – de modige skandinavene som seilte på verdenshavene i sine robuste og manøvrerbare skip som handelsmenn og plyndrere.
Men når ble nordboerne til vikinger, og hvorfor?
Hittil har vitenskapen bare kunnet anta svaret på dette og andre av vikingtidens gåter. Men nå hjelper et nytt dateringsverktøy forskerne med å løse gåten.
Ved hjelp av astronomenes kunnskap om solstormer kan arkeologene kartlegge vikingtidens hendelser med hittil ukjent presisjon.
Til nå har karbon 14-datering vaert forskernes viktigste verktøy for å datere gjenstander fra vikingtiden.
Metoden går ut på å måle gjenvaerende mengde av den radioaktive isotopen karbon 14 i gjenstandene.
Metoden er imidlertid usikker fordi forskerne så langt har manglet ankerpunkter – pålitelige dateringer av viktige årstall som kan tjene som utgangspunkt for dateringen.
Et dansk forskerteam har imidlertid oppdaget at det dannes store mengder karbon-14 under solstormer – en storm av ladde partikler som sendes ut fra solen.
Svingningene kan måles direkte i for eksempel årringer i traer, noe som gir forskerne et pålitelig utgangspunkt for datering. Den økte presisjonen gjør det mulig å aldersbestemme gjenstander med en usikkerhet på bare ti år – en betydelig forbedring i forhold til karbon-14-metodens usikkerhetsmargin på 150-200 år.
En solstorm i 775 har allerede hjulpet forskerne med å kartlegge vikingenes tidligste handelsruter. Ved å måle karbon-14 i de arkeologiske lagene i den gamle vikinghandelsbyen Ribe har forskerne identifisert det laget som ble påvirket av solstormen.
Siden arkeologene vet at laget ble dannet i 775, kan de bruke det som et presist utgangspunkt for å datere de andre lagene og gjenstandene som ligger gjemt i dem.
Det dreier seg blant annet om handelsvarer fra naerområder i Norden, Østersjøen og Rhinland i de tidlige lagene, noe som ifølge forskerne viser at skandinavene drev handel allerede rundt 750 – flere tiår tidligere enn tidligere antatt.
Forskningen har vidtrekkende perspektiver også for andre forskningsfelt.
De nye dataene vil "gi bedre muligheter til å forstå raske utviklinger som handelsstrømmer eller miljøforandringer i fortiden", sier Jesper Olsen, lektor ved Aarhus Universitet i en pressemelding.
SJØSLAG |
Den 10. mars 241 f.Kr. barket opp mot 400 krigsgaleier fra Roma og Kartago sammen i slaget ved De egadiske øyer utenfor Sicilia.
Det skulle bli et avgjørende slag i den første punerkrigen, som endret maktbalansen i Middelhavet.
Siden 2010 har arkeologer funnet arkeologiske spor etter slaget – spesielt rambukker av metall som ble plassert foran på skipene, slik at de kunne støte mot og gjennombore sidene på fiendens galeier. Utgravningene under vann fortsetter, og nylig fant et internasjonalt forskerteam ytterligere to rambukker.
Til sammen er det nå funnet 27 rambukker fra antikkens store sjøslag. Som noe nytt har marinarkeologene også funnet mynter fra noen av de tusenvis av falne soldater og sjømenn fra slaget.
I tillegg til rambukker og mynter har arkeologene også hentet opp 27 hjelmer fra sjøslaget fra bunnen av Middelhavet under den siste utgravningen.
De fleste av hjelmene er av typen montefortino, en opprinnelig keltisk hjelmtype som ble populaer i den romerske haeren fordi den var enkel å masseprodusere. Hjelmtypen ble også brukt av soldater fra Kartago.
Selv om mynter og hjelmer først og fremst tyder på at ofrene var romere, var det Kartago som led nederlag i sjøslaget ved De egadiske øyer.
Før slaget hadde Roma vaert sterkest på land, mens fiendene hersket på havet. Da flåten deres ble ødelagt utenfor Sicilia, hadde Kartago ikke noe annet valg enn å søke fred og avstå store landområder på Sicilia til Roma.