Fisefine briter møttes i Londons Prompeklubb

Det høres nesten for godt ut til å vaere sant, men Farting Club (Prompeklubben) nevnes i en bok fra 1756 om Londons enorme utvalg av rikmannsklubber.

På 1700-tallet var britiske gentlemen ville etter klubber. Den britiske overklassen arbeidet ikke, så hva skulle de gjøre for å få tiden til å gå?

For mange var svaret å gå på klubb og drikke sammen med likesinnede som kjedet seg like mye. Derfor ble London hjemsted for en mengde klubber som var forbeholdt medlemmer.

Det var f.eks. bare velstående menn som fikk adgang til The Man-Hunters-Club, som besto av unge herrer som lusket rundt i Londons gater etter mørkets frembrudd.

Når en tilfeldig forbipasserende dukket opp, hoppet de unge mennene frem og jaget ham skrikende og med trukket sverd gjennom byen. Målet var å få en god historie å underholde resten av klubbens medlemmer med. I Londons Prompeklubb var de langt fredeligere.

Her møttes medlemmene etter et godt kveldsmåltid for å lage så høylytte og stinkende promper som mulig.

Ifølge boken "A Compleat and Humorous Account of All the Remarkable Clubs and Societies in the Cities of London and Westminster" fra 1756 ble Prompeklubben grunnlagt på en pub cirka 1720 eller 1730. Og de fine herrene var lidenskapelig opptatt av hobbyen sin.

"Medlemmene vet hvordan de skal forberede seg. Dagen før stapper de i seg kål, løk og ertestuing. Og det sies at de konene som selger den mest prompevennlige maten, dobler inntekten dagen før møtene", forteller bokens forfatter, Edward Ward.

Mens kåldoping var lovlig ifølge klubbens vedtekter, var det forbudt å jakte på seieren i kategorien "den mest illeluktende promp" ved å gjøre på seg i buksa.

Ifølge hr. Wards bok hadde Prompeklubben derfor ansatt en gammel tiggerkone til å sjekke medlemmenes underbukser før kveldens vinner ble kåret.

Ryktene om Prompeklubben spredte seg, og når medlemmene møttes, samlet det seg en stor folkemengde utenfor vinduene for å lytte til kraftanstrengelsene innenfor.