Pengesedler av gamle kluter
Bank of England brukte en papirtype som tyskerne umulig kunne få fingrene i. Det tok mer enn ett år å forske seg frem til en brukbar erstatning. Forfalskningen var en svaert krevende jobb for de tyske papirarbeiderne.
Første skritt i falskmyntneraksjonen var å finne ut hvilket papir britene brukte. SS-folk sendte britiske sedler til analyse på flere tekniske høyskoler. Ekspertenes svar var entydig:
Sedlene var laget av lerret (vanlig lin). Derfor bestilte SS flere tonn lin i Tyrkia, og fikk laget den første prøveseddelen, men den kjentes helt feil. Forskerne gjorde flere mislykkede forsøk på å tilsette forskjellige kjemikalier.
Til slutt innså de hvor feilen lå: Britenes lerret var brukt!
Det tyrkiske linet ble straks fordelt som pussekluter på fabrikker i Berlin. Deretter ble det samlet inn igjen, renset og bearbeidet til papir.
Et nytt team med spesialister gikk i gang med å kopiere de britiske vannmerkene, som fremsto i en spesiell kombinasjon av lyse og mørke merker i
papiret. I desember 1940 visste SS omsider nok om det britiske papiret.
Selve produksjonen av seddelpapiret ble lagt ut til papirfabrikken Hahnemühle ved Hannover. Fabrikken, som var grunnlagt i år 1584, hadde ekspertisen som trengtes for å fremstille spesialpapir.
Før papirarbeiderne ble installert i en fabrikkbygning nord for Berlin, måtte de sverge aldri å snakke om oppdraget sitt.
I løpet av det neste året gjorde de flere forsøk på å finne ut hvordan pengesedlene kunne fremstilles i praksis.
Prosessen avslørte en rekke britiske hemmeligheter. Det viste seg blant annet at de originale sedlene var belagt med kjemikalier som ga kanten et fluorescerende skjaer når den ble våt.
Våren 1942 kunne Hahnemühle endelig starte produksjonen.