Den militaere landgangs mester
D-dagen gjorde Eisenhower til en legende. Det var han som koordinerte invasjonen i Normandie. Før det hadde han vaert hjernen bak de alliertes invasjon i Nord-Afrika og på Sicilia, som også fikk stor betydning for krigens utfall.
Bible Students Association, som senere ble til Jehovas vitner.
Sønnen ble aldri selv et Jehovas vitne, og hans beslutning om å satse på en militaer karriere falt ikke i god jord hos moren, for hun så på krig som ondskap.
Da 1. verdenskrig brøt ut i 1914, tjenestegjorde Eisenhower i infanteriet og stridsvognkorpset. Han ble beordret til fronten i Frankrike, men rakk ikke å dra dit før krigen var over. Eisenhower avfyrte faktisk ikke et eneste skudd i aktiv kamp i sin lange militaere karriere. Han var aldri i direkte krig, men med sine uovertrufne lederegenskaper og strategiske teft ledet han styrkene til suksess fra skrivebordet sitt.
Briljant haerfører
Dwight D. Eisenhowers karriere i det amerikanske militaeret skjøt for alvor fart i 1940årene. I 1941 ble han utnevnt til brigadegeneral i generalstaben med ansvar for logistikk, og i årene som fulgte ble han forfremmet til generalløytnant og firestjerners general. I juni 1942 ble Eisenhower utnevnt til øverstkommanderende for de amerikanske styrkene i Vest-Europa, og på slutten av samme år ledet han de alliertes felttog i Nord-Afrika med landgang i Tunisia.
Felttoget begynte som en fiasko for Eisenhower da styrkene hans ble overmannet av tyskerne i slaget ved Kasserinepasset i Tunisia. 6500 amerikanske soldater mistet livet, og slaget ble et av de mest ydmykende amerikanske nederlagene
Dårlig organisering av styrkene og mangelfull etterretning var blant de viktigste årsakene til de alliertes nederlag. Eisenhower visste at noe måtte gjøres hvis de allierte skulle beseire tyskerne og italienerne i Tunisia. Derfor omorganiserte han de allierte styrkene slik at de kunne samarbeide på en mer konstruktiv måte. Han styrket etterretningstjenesten og utnevnte den karismatiske general George S. Patton til å lede bakkestyrkene i Tunisia.
Eisenhowers nye taktikk fungerte, og i mai 1943 hadde de allierte fått kontroll over Nord-Afrika. Noen måneder senere la Eisenhower planer for de alliertes erobring av Sicilia og det sørlige Italia.
Det ble snart klart at Eisenhowers styrke ikke lå på slagmarken, men bak skrivebordet, der de store strategiske beslutningene skulle tas. Som den høyt dekorerte generalløytnant Lucian Truscott sa om sin sjefs taktiske evner:
"Ike hadde en ekstraordinaer evne til straks å peke på det avgjørende faktum i enhver problemstilling og ta raske og selvsikre beslutninger. Uansett hvor presset han
var, beholdt han en sjarmerende fremtoning og et uendelig godt humør." Selv oppsummerte Eisenhower sin lederstil med sedvanlig beskjedenhet: "La vaere å banne og ta tingene med et smil."
Eisenhower: “Jeg hater krig ...”
Med godt humør, strategisk overblikk og organisatoriske evner klarte Eisenhower å legge klare planer for å nå de alliertes militaere mål under 2. verdenskrig.
Hans diplomatiske evner var avgjørende for å samle de allierte nasjonene i en felles front mot Nazi-Tyskland og for å få med seg store personligheter som den britiske generalen Montgomery og den amerikanske pansergeneralen George Patton.
Eisenhower var med andre ord den diametrale motsetning av fienden Adolf Hitler, et kolerisk og egenrådig maktmenneske som uten å blunke ofret sine menn for å nå sine mål. Eisenhower gjorde sitt ytterste for å minimere tapene på slagmarken og avskydde generelt krig og alt dens vesen.
"Jeg hater krig slik bare en soldat som har gjennomlevd den og sett dens brutalitet, meningsløshet og dumhet kan hate den", sa han.
Selv om Eisenhower ikke likte krig, visste han at den var et nødvendig onde for å knuse tyske Wehrmacht og sikre fred og demokrati. Som han beskrev det for sin kone Mamie kort tid etter at han ble forfremmet til øverstkommanderende for de allierte styrkene i Vest-Europa i slutten av 1943:
"Jeg har aldri trodd på hevn, men jeg har den mest urokkelige tro på rettferdighet og nødvendigheten av å anvende den mot onde gjerningsmenn."
Mens Eisenhower var høyt respektert av sine generaler, stilte det seg helt annerledes med "den onde gjerningsmannen" Adolf Hitler. I 1944 forsøkte en motstandsgruppe i de tyske offisersrekkene å likvidere føreren – den såkalte operasjon Valkyrie – noe som økte Hitlers paranoia og fikk ham til å stramme grepet om den tyske haeren.
Igjen var de to rake motsetninger. Eisenhower beskrev lederskap som "kunsten å få en annen til å gjøre noe du vil ha gjort fordi han selv ønsker å gjøre det".
Hitler, derimot, ledet sine menn med frykt og blind tro på sin egen ufeilbarlighet. Mot slutten av krigen økte også antall tirader og verbale angrep på toppledelsen i den tyske haeren. En tysk stabsoffiser beskrev levende et av Hitlers raserianfall:
"Han hoppet opp og ned mens han hylte og skrek. Ansiktsfargen hans skiftet mellom hvitt og lilla, og han ristet over hele kroppen. Stemmen sprakk gang på gang mens han skrek 'illojalitet, kujonaktighet, forraederi og ulydighet'."
Til slutt seiret Eisenhowers rettferdighetssans over Hitlers ondskap. Den 8. mai 1945 kapitulerte tyskerne omsider under en alliert seremoni i Berlin, og dermed ble det satt punktum for 2. verdenskrig i Europa.
Etter krigen ble Eisenhower stabssjef og ansvarlig for den amerikanske demobiliseringen i Europa. I 1950-1952 var han NATOs øverstkommanderende, og i 1952 ble han valgt til USAs 34. president – en post han hadde frem til 1961. De siste årene av sitt liv tilbrakte Dwight D. Eisenhower på gården sin i Gettysburg i Pennsylvania sammen med sin kone Mamie, deres barn og venner.
Den 28. mars 1969 fikk den gamle krigshelten hjertestans og døde. Under begravelsen slo Richard M. Nixon, som hadde vaert Eisenhowers visepresident, fast arven etter sin venn og sjef med ordene:
"Noen menn regnes som store fordi de leder store haerer eller mektige nasjoner. I åtte år var Dwight Eisenhower verken haerfører eller leder for en nasjon, og likevel forble han også på sine siste dager verdens mest beundrede og respekterte mann."
LES MER OM DWIGHT D. EISENHOWER
Paul Johnson: Eisenhower: A Life, Penguin Books 2015 Dwight D. Eisenhower: Korstog i Europa, Rosenkilde 2009