Elefanter var Indias mest fryktede bødler
I 2000 år kunne dømte indere bli henrettet på en spesielt grusom måte som ble kalt gunga rao – død ved hjelp av elefant. Elefantbødlene var til og med opplaert til å la pinslene vare så lenge som mulig.
I 1333 ankom den muslimske oppdagelsesreisende Ibn Battuta Delhi i India. Her ble han vitne til en brutal henrettelse.
"Elefanten grep den dødsdømte med snabelen og lot ham falle ned på bakken. Så løftet den ham opp med støttennene og kastet ham opp i luften slik at han landet mellom forbena på dyret, som så gjorde det treneren ba det om eller det keiseren befalte", skrev han senere i reisedagboken sin.
Ibn Battuta fra Marokko hadde vaert vitne til det folket i Delhi kalte gunga rao, død ved elefant.
Skattesnytere fryktet straffen
Denne henrettelsesmetoden var gammel allerede på Battutas tid og nevnes første gang i indiske verk fra 200 f.Kr. Gunga rao ble først og fremst brukt for å vise de indiske herskernes makt og forebygge forbrytelser ved å skremme befolkningen. Alt fra skatteunndragelse til opprør kunne straffes på denne brutale måten.
Elefantbødlene gikk til aksjon under store, offentlige henrettelser, og hvis den dødsdømte var heldig, tråkket dyret på hodet hans med en gang slik at døden inntraff med det samme. Mange elefantbødler var imidlertid opplaert til å drøye døden så lenge som mulig hvis herskeren befalte det. Noen kunne skjaere den dødsdømte i småbiter med kniver festet til støttennene. Andre kunne rive lemmene av den dødsdømte – ett for ett.
I 1814 ble den britiske journalisten Thomas Byerley vitne til en henrettelse i byen Vadodara (Baroda) på vestkysten av India. Den dømte var en slave som angivelig hadde drept herren sin, og som ble straffet ved at en elefant slo beina hans ut av ledd.
"Etter å ha blitt torturert på denne måten i nesten en time ble han ført til et sted utenfor byen, der en elefant tråkket på hodet hans", skrev Byerley. Det var først på slutten av 1800-tallet at de britiske koloniherrene la ned forbud mot gunga rao.