Kina skal aldri mer ydmykes
Briter gjør kinesere til narkomane
På 1800-tallet var britene så begeistret for silke, porselen og te fra Kina at det skapte et enormt handelsunderskudd i Storbritannia. Kina krevde betaling i sølv, og for å få råd til det begynte det britiske ostindiske kompaniet å smugle opium til Kina. Da kineserne slo ned på smuglingen, satte Storbritannia inn flåten og gikk seirende ut av de to såkalte opiumskrigene (1840-1842 og 1856-1860). Kina ble tvunget til å låne ut Hongkong til britene og tillate import av opium. 90 millioner av Kinas davaerende 300 millioner innbyggere ble avhengige av stoffet, og keiserens makt ble svekket.
Borgerkrig svekker landet
Fra 1927 raste borgerkrigen mellom kommunister og nasjonalister i Kina. Likvideringer på åpen gate ble brukt for å avskrekke motstanderen. Først da Japan invaderte i 1937 for å legge Kina til sitt imperium, sluttet partene en midlertidig fred. Etter andre verdenskrig blusset borgerkrigen opp igjen.
Chiang Kai-shek flykter til Taiwan
Kommunistene fikk våpen fra Sovjetunionen og vant borgerkrigen i 1949. Sammen med rundt én million tilhengere flyktet nasjonalistlederen Chiang Kai-shek til øya Taiwan. Her styrte han naermest diktatorisk frem til sin død. I 1996 avholdt Taiwan sitt første demokratiske valg og har siden motsatt seg gjenforening med diktaturstaten Kina.
Mao annekterer Tibet
I oktober 1950 krysset 40 000 kinesiske soldater grensen til det selvstendige landet Tibet. Invasjonen førte til slaget ved Chamdo, der 5738 tibetanske soldater ble drept, ifølge general Zhang Guohua, som ledet det kinesiske felttoget. Mao innlemmet deretter Tibet i Kina – riktignok med selvstyre. Ni år senere ble selvstyret opphevet.
Kina sulter under “Det store spranget”
Mao lanserte en idé som skulle forvandle det fattige landet fra et bondesamfunn til en industrinasjon. Kinas 23 provinser skulle konkurrere mot hverandre om å produsere mest mulig jern, stål, sement og annet. For å nå disse ambisiøse målene ble alt fra kontorarbeidere til bønder utkommandert til å bo i folkekommuner og slite i industrien. Kinas matproduksjon sank kraftig, og hungersnød krevde 20-55 millioner kineseres liv.
Kineserne kaller perioden fra 1840 til 1945 for "ydmykelsens århundre". Her ble det mektige riket tvunget til å tillate opiumshandel, gi opp Hongkong og leve under japansk okkupasjon. Helt siden den gang har Kina forsøkt å reise seg og bli en stormakt igjen.
Hongkongs rettigheter krenkes
I 1997 utløp den 99 år lange britiske leieavtalen for Hongkong. Bystaten ble igjen en del av Kina, og de 6,5 millioner innbyggerne fikk selvstyre. Men i 2014 viste det seg at kommunistregimet i Beijing ikke holdt seg til avtalen og blant annet krevde forhåndsgodkjenning av kandidater til bystatens øverste post, Chief Executive. I 79 dager protesterte innbyggerne i Hongkong mot innblandingen. I 2019 forsøkte Beijing å få Hongkong til å vedta en lov som på sikt kunne føre til at Hongkong-borgere ble stilt for retten andre steder i Kina. En million demonstranter tok til gatene og fikk loven utsatt på ubestemt tid.
Kulturrevolusjonen gjenoppretter Maos makt
Etter fiaskoen med Det store spranget fikk Deng Xiaoping ansvaret for å få orden på Kinas økonomi. Men i 1966 oppildnet Mao landets studenter til å arrestere hans politiske motstandere - og alle som ikke fulgte instruksjonene i hans bok, "Den lille røde". Opp mot to millioner kinesere døde.
Nixon bryter Kinas isolasjon
I flere tiår hadde kommunistisk propaganda laert kineserne å hate "USA-imperialismen". Likevel inviterte Mao president Nixon på besøk i 1972. Kina hadde brutt med Sovjetunionen og ønsket nå å bedre forholdet til supermakten USA. Møtet gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene mellom landene og banet vei for senere amerikanske investeringer i Kina.
Kina støtter Putins militarisme
Siden Putins invasjon av Ukraina den 24. februar 2022 har Kina doblet sin handel med Russland. President Xi Jinping selger så vidt vites ikke våpen til russerne, men råvarer til Putins våpenindustri. Xi har lovet at Kina aldri vil bli ydmyket igjen.