Stedfortreder ofret seg for kongen
Assyriske herskere fryktet hele tiden å bli snikmyrdet fordi de hadde så mange fiender. Den største trusselen var vanligvis kongens egne familiemedlemmer som hadde ambisjoner om å nå toppen.
En rekke assyriske konger ble drept palassrevolusjoner eller myrdet av ambisiøse sønner som ville ha tronen. Sikkerhetstiltakene rundt kongen var derfor strenge.
Prestene tok hele tiden varsler for å vurdere om kongens liv var truet. Måneog solformørkelser var for eksempel klare varsler om en lurende fare. I slike tilfeller ble det utnevnt en stedfortreder for den perioden trusselen ble ansett som overhengende. Når perioden var over, ble stedfortrederkongen drept og begravet, mens den virkelige kongen tok sin plass.
Assyriske annaler viser at kongen instruerte alle sine undersåtter om å vaere årvåkne og informere palasset om enhver mistenkelig oppførsel som kunne tolkes som en trussel mot
Assyrernes land ble utslettet
iI 615 f.Kr. invaderte mederne Assyria og inngikk en avtale med babylonerne om å knuse de forhatte assyrerne. En etter en ble Assyrias praktfulle byer erobret og lagt i ruiner, og i 612 f.Kr. inntok babylonerne og mederne hovedstaden Ninive.
"Jeg slaktet Assyrias land og forvandlet herskeren. Hvem som helst kunne vaere en potensiell fiende. En liste som er bevart, viser hvem kongens livvakter skulle holde øye med:
"Hans brødre, onkler, fettere, resten av familien, stormenn, guvernører, skjeggete hoffmenn, evnukker, laerde eller et hvilket som helst annet
menneske!" fiendens land til dynger og ruiner", forteller den babylonske opprørskongen Nabopolassar i sine annaler.
De nøyaktige detaljene i Ninives siste kamp i 612 f.Kr. er ukjente for forskerne. Det eneste de kan si med sikkerhet, er at byen – i likhet med andre assyriske storbyer – ble plyndret og brent ned til grunnen.
I en av Ninives portbygninger har arkeologer funnet skjelettene til en gruppe kvinner og barn, samt seks soldater, hvorav mange hadde dype kuttmerker på underarmene – sannsynligvis fordi de forsøkte å forsvare seg i dødsøyeblikket.
"Ve byen som drypper av blod, der det bare snakkes løgn, så full av ran, med rov uten ende", skrev den jødiske profeten Nahum om Ninive i Det gamle testamentet.
I likhet med utallige andre folkeslag i Midtøsten hadde jødene måttet underkaste seg assyrerne, som med ild og sverd hadde gjort dem til undersåtter og slaver. Nahum triumferte derfor over undertrykkernes endelikt:
"Alle som hører nyheten om deg, klapper, for hvem har ikke til stadighet fått føle din ubønnhørlige ondskap?
Fra dagens Tyrkia til Iran og helt ned til Egypt jublet millioner av mennesker over ødeleggelsen av imperiet som hadde bestemt deres skjebne i nesten 300 år.
LES MER OM ASSYRERNE
Mark Healy: The Ancient Assyrians, Osprey Publishing, 2023 Eckart Frahm: Assyria: The Rise and Fall of the World’s First Empire, Basic Books, 2023
1960: Nigers uavhengighet
3. august 1960 ble Niger selvstendig, og Hamani Diori ble landets første president. Hans tid ved makten var preget av et naert forhold til Frankrike og ettpartisystem. Selv om Diori skapte politisk stabilitet, ble han også kritisert for å stå i spissen for et korrupt, autoritaert og udemokratisk regime. 1974: Militaerkupp mot Diori
Hamani Dioris regime falt i april 1974 etter et militaerkupp ledet av oberst Seyni Kountché. Kuppet ble utløst av Dioris manglende evne til å håndtere en dyp økonomisk krise og en alvorlig tørke som hadde rammet landet. Kountché styrte Niger med hard hånd frem til sin død i 1987. 1990-tallet: Tuareg-oppstanden
På 1990-tallet ble Niger preget av et vaepnet opprør ledet av tuaregfolket nord i landet. Tuaregene følte seg forsømt og tilsidesatt av myndighetene og krevde større selvstyre. Etter årelange kamper ble det inngått en fredsavtale i 1995, men sporadiske konflikter fortsatte de neste tiårene. 2010: Militaerkupp og demokratisk overgang
I februar 2010 ble Niger rystet av enda et militaerkupp etter at president Mamadou Tandja forsøkte å endre grunnloven for å forlenge sin tid ved makten. Militaerjuntaen som overtok makten, lovet en rask overgang til demokrati, og ved valget i 2011 ble Mahamadou Issoufou valgt til president.