Hvem var den siste kastratsangeren?
Kvinner får ikke lenger lov til å synge i kirkekor, bestemte Vatikanet på 1500-tallet. Men plutselig manglet de flotte, lyse stemmene. Løsningen ble unge gutter som hadde fått fjernet sin mest dyrebare kroppsdel.
Da italienske Alessandro Moreschi lukket øynene for siste gang den 21. april 1922, tok han plass i historiebøkene som den siste kastratsangeren.
Med ham døde en tradisjon der unge gutters testikler hadde blitt ofret i århundrer for at de skulle oppnå en engleaktig sangstemme.
Ideen om å gjøre gutter til sangfugler gjennom kastrering ble født på 1500-tallet, da Vatikanet forbød kvinner i kirkekor.
De ble i stedet erstattet av kastrerte menn som beholdt sin lyse guttestemme fordi de fikk fjernet testiklene før de kom i puberteten. Dermed produserte ikke kroppen deres det mannlige kjønnshormonet.
Selv om kastrering formelt var ulovlig, fikk fenomenet pavens godkjenning i 1589, da Sixtus 5. bekjentgjorde at kastratsangere kunne få plass i Peterskirkens kor. I de påfølgende århundrene lot tusenvis av italienske foreldre guttene sine kastreres i jakten på en ettertraktet karriere som kirkesanger. Bare i årene rundt 1700 fikk ca. 4000 gutter fjernet testiklene hvert år.
Kastrater fikk plass i mange av de store kirkekorene og senere også på operascenene, men bare de faerreste oppnådde den rikdommen og berømmelsen de drømte om.
I stedet endte de fleste kastrater opp med et liv fullt av store smerter – blant annet fordi mangelen på kjønnshormoner gjorde at knoklene deres fortsatte å vokse.
Kirkens forhold til kastratene fikk en knekk på 1700-tallet, da kvinnelige korister ble sluppet inn i varmen igjen. Det endelige punktumet ble satt i 1878 av pave Leo 13., som forbød kirken å ansette kastrater.
Russlands GUGI-flåte inneholder blant annet en av verdens største ubåter, den atomdrevne med en lengde på 184 m.