Transsylvanias befestete kirker
Romanias mest mystiske turistattraksjon.
Hvis jeg sier Transylvania, ser du helt sikkert for deg mørke skoger, ruvende fjell og ikke minst grev Dracula. Men planlegger du en tur i grev Draculas fotspor, og du har tenkt å pakke sekken full av hvitløk og trepåler, anbefaler jeg deg å sette av litt ekstra plass til joggesko og kamera. Når du kommer fram, bør første punkt på listen være en tur til de praktfulle, befestede kirkene. Og før du spør ... Diana Condrea forsikrer oss om at hun absolutt ikke prøver å skjule nattens barn for oss. «Vi har ikke plass til vampyrer i Transylvania», sier hun leende.
Det de har plass til, er verdens største samling av befestede kirker. Disse imponerende monumentene vitner stolt om svunne tider. Den forbløffende kombinasjonen av religiøs hengivenhet og militær styrke er en levende historiebok som forteller om regionens kompliserte, og ofte voldelige, historie, og om innbyggernes daglige slit for å overleve. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne delen av Romania er så unik.
Det står 7 befestede kirker på UNESCOs verdensarvliste, og det finnes fortsatt over 150 slike kirker. Imidlertid er ikke alle i like god stand. «Det er bare noen få som er tatt godt vare på, og noen av kirkene har dessverre kollapset den siste tiden. Heldigvis jobber lokale stiftelser som Mihai Eminescu Trust med å prøve å redde dem», sier Condrea. Hun jobber som turistkonsulent og reiseskribent for nettstedet Uncover Romania.
Men hvorfor er det så mange av disse kirkene? Svaret er kort og godt: forsvar. I dag er Transylvania en del av Romania, men opp gjennom tidene har denne regionen vært svært ettertraktet. På 1100-tallet var dette den eneste veien inn i det ungarske keiserdømmet, og Transylvania hadde allerede vært under ungarerne i flere hundre år. På 1100-tallet inviterte kong Géza II tyske nybyggere inn i området, slik at de kunne beskytte det og grunnlegge egne byer. Til gjengjeld ble de lovet selvstyre. Dermed satte sakserne i gang med å bygge byer, og midt i hver by reiste de en kirke.
På 1200-tallet vokste den saksiske befolkningen. Kong Andreas II angret bittert på at han hadde invitert Den tyske orden til området. Den militære og religiøse gruppen forsøkte å danne en egen stat, og i et forsøk på å bli kvitt dem lovte kongen sakserne økt selvstyre og flere privilegier i et dekret i 1224. Nå hadde sakserne mulighet til å velge sine egne styresmakter og prester, og de betalte skatt til kongen bare
en gang i året. Følgelig blomstret det saksiske samfunnet i Transylvania, og stadig flere byer ble grunnlagt.
Ikke lenge etter ble det tydelig hvor viktig det var å beskytte disse landområdene. Kumanerne var ikke lenger noen trussel, men tatarenes invasjon i 1241 synliggjorde hvor lett det var å invadere Transylvania. Landet ble fullstendig utplyndret av hæren til Djengis Khan, og hele Ungarn holdt på å bryte sammen. Tatarene trakk seg riktignok tilbake et år senere, men det hersket liten tvil om at det var et øyeblikkelig og skrikende behov for å beskytte grensene og landets innbyggere bedre. Byene, og kirkene som nå var jevnet med jorda, måtte gjenoppbygges. Denne gangen måtte de bygges så solide at de fastboende var godt beskyttet mot framtidige angrep.
«Det er etter denne katastrofen at de ungarske myndighetene går inn for å befeste grenselandsbyene der de tyske kolonistene hadde slått seg ned», forteller Condrea. «Kolonistene har med seg kunnskapen fra hjemlandet sitt. Enten har de vært med på å bygge fort, som det i Saschitz, eller de har vært med på å befeste de allerede eksisterende kirkene. En annen unik detalj er at disse befestede kirkene ikke ble bygget av adelen. De ble bygget av kirken selv, og av de saksiske nybyggerne mellom år 1100 og 1400. De valgte å bygge kirkene sine som fort, slik at de kunne beskytte innbyggerne i landsbyen. Nå var ikke kirken lenger bare et sted hvor man dyrket religion, den hadde også en militær funksjon», forklarer Condrea. «Det ble bygget hundrevis av befestede kirker som utfylte begge disse vidt forskjellige funksjonene. Kirkene var store nok til at innbyggerne kunne bo der sammen med dyrene sine i lange perioder, og inne i kirken kunne de føle seg trygge.» Det var slett ikke billig å bygge de
Viscri
Ordet Viscri stammer fra det tyske «Weisse Khirche», som betyr hvit kirke. Sakserne overtok faktisk denne kirken fra szeklerne, de bygget den ikke selv. Mye av kirken ble ødelagt av tatarene, og senere ble det gjort store endringer for å gjøre den mer solid. Likevel er dette en av de eldste kirkene i området. Prejmer-Tartlau
Denne kirken ble påbegynt av Den tyske orden i 1218 og ferdigstilt av cistercienserne. Den er svært imponerende, med sin høye mur, sine fem tårn og en bred vollgrav. Kirken ble bygget ekstra solid, for den lå på et område i Buzăupasset som eventuelle inntrengere måtte forbi. Derfor ble den stadig angrepet. Câlnic
Chyll de Kelling bygget kirken i 1269, og i 1430 ble den solgt til landsbyen. På 1500-tallet begynte arbeidet med å bygge en ny, befestet kirke. Til tross for to høye murer (og i sin tid en vollgrav) er kirken likevel best kjent for det imponerende Siegfried-tårnet som ble brukt til å forsvare kirken under den osmanske invasjonen. Saschiz-Keisd
Dette er et nydelig og enormt eksempel på en sengotisk konstruksjon. SaschizKeisd ble bygget mellom 1493 og 1525 og er en av få befestede kirker som ikke ligger midt i en landsby. I stedet ligger den to kilometer utenfor selve landsbyen, slik at befolkningen i nabolandsbyene også skulle kunne søke ly her. Dârjiu
Fordi selve kirken ligger så høyt til, er muren som omgir den, relativt lav, men klokketårnet gir likevel mange muligheter til å forsvare seg mot fienden. Selve kirken er et forbløffende eksempel på gotisk arkitektur, og den er fortsatt i drift. Bøndene i området oppbevarer nemlig kornet sitt på låven! Valea Viilor
Dette er en luthersk kirke som er bygget oppå ruinene av en romansk kirke. Den nye, befestede kirken er mer enn dobbelt så stor som sin forgjenger og har en brønn midt i koret. Klokketårnet er enormt, og den lange muren er åtte meter høy. Er det nødvendig å si at denne kirken er et imponerende syn?