Evighetsprosjektet Sagrada Familia
Hvorfor er Spanias ikon blant kirker fremdeles uferdig etter 130 år?
Sagrada Família er ikke en domkirke, for den har ingen biskop. Men den var planlagt fra starten til å være like stor som en katedral. Planen omfatter 18 tårn, 7 sidekapeller og 3 storslåtte fasader. Den opphøyde koravdelingen rommer 1 200 sangere, og de 6 frittstående orglene kan spilles samtidig fra et sentralt spillebord slik at de utgjør et enhetlig instrument med
8 000 piper. Når den er ferdig, vil Sagrada Família bli den største kirkebygningen i verden. Helt fra starten har det vært delte meninger om den spesielle pepperkakehus-arkitekturen. George Orwell kalte den «en av de fæleste bygningene i verden». Kirken ble påbegynt etter oppdrag fra en from bokhandler, Josep Maria Bocabella, og grunnsteinen ble lagt i 1882. Den spanske arkitekten Antoni Gaudí fikk ansvar for utformingen ett år senere. Bygget har aldri mottatt penger fra det offentlige eller fra den katolske kirken, derfor har framdriften i byggingen vært avhengig av penger som kunne skaffes på det private marked. I Gaudís levetid ble bare krypten, apsisen over krypten og ett av tårnene ferdige. Gaudí selv var ikke bekymret for at prosessen var så treg, men sa: «Ham jeg arbeider for, har nok tid.»
I dag er Sagrada Família på UNESCOs verdensarvliste og en av de mest populære turistattraksjonene i Barcelona (Spania). Inngangspenger og andre innbringende tiltak utgjør nå mer enn 25 millioner euro, og dette gjør det mulig å koste på beste kvalitet av bygningsdetaljer og utsmykning. Men Sagrada Família er ikke et museum. Moderne byggeskikk og materialer brukes der det er mulig, deriblant armert betong, data-assistert design og 3D-utskrevne dekorasjonsdetaljer i gips. Selv om Antonio Gaudí ligger begravd i krypten i Sagrada Família, er et lag av ingeniører, kunstnere og håndverkere fast bestemte på å fullføre arbeidet han begynte.
Sagrada Familia, Barcelona, Spania
Sagrada Família bruker intrikate forgreinete indre søyler for å føre vekten av bygningen nedover.
Dette gjør det mulig å ha et solid steintak istedenfor de tradisjonelle tre-takene. På denne måten unngår en også strebebuer (som Gaudi kalte «krykker») til å støtte opp de utvendige veggene. Formen på søylene er inspirert av vridde plantestammer. Nederst har hver søyle et tverrsnitt som en stjerne eller en mangekant, og tallet på sider blir fordoblet med mellomrom oppetter søylen, og tilslutt er alle greinene sylindriske. Glassvinduene er også nye i forhold til tradisjonelt katolsk design. Tradisjonelt er glassbitene nederst i lysere farger enn de som er høyere oppe. Slik oppnås en jevn fordeling
av lyset. I Sagrada Família er det omvendt. Vinduene øverst i det sentrale kirkeskipet er helt klare slik at buene blir badet i lys.