Eventyrslottet under krigen
Mens land smuldret bort under andre verdenskrig, ble Neuschwanstein slott Nazi-Tysklands kulturelle midtpunkt.
Man forestilte seg at slutten på andre verdenskrig i 1945 skulle bli slutten på Neuschwanstein slott. Slottet var fylt til randen av plyndret kunst og nazi-utbytte og representerte så mye mer enn bare et skjulested for stjålne varer – det var det bankende hjertet til den nazistiske spesialstyrken Einsatzstab Reichsleiter Rosenberg (ERR).
ERR var ansvarlig for å spore opp og konfiskere verdifulle bøker, kunstverk og kulturelle gjenstander fra menneskene av jødisk herkomst. Det endelige målet var å skape Hitlers drøm av et Führermuseum i Linz, Østerrike, med nazi-kunst skaffet gjennom konfiskering, tyveri og akkvisisjon. For å motarbeide
ERR opprettet de allierte programmet Monuments, Fine Arts, and Archives. De som arbeidet under dette banneret, ble kjent som museumssoldater. Fra 1943 fikk de 400 museumssoldatene i oppgave å beskytte kulturell eiendom og reparere viktige kunstgjenstander som var plyndret av nazistene.
Neuschwanstein lå langt fra Berlin eller andre større byer som kunne bli bombet, og viste seg å være det perfekte stedet å oppbevare tyvegods. Da krigen var så godt som tapt for nazistene, virket imidlertid utsikten til å miste utbyttet til de allierte uutholdelig. I stedet for å la det falle i fiendens hender ble en SS-gruppenführer gitt ordre om å sprenge slottet i luften i april 1945. SS-generalen må ha satt mye mer pris på kultur enn sine overordnede; han valgte i stedet å overgi slottet og innholdet til de allierte museumssoldatene.
Det er godt at planene om å sprenge Neuschwanstein aldri ble satt ut i livet. Samtidig som det er et kulturelt symbol for Bayern, inneholdt det et av de største lagrene av plyndret gods, med over 6000 gjenstander inne i slottet.