Rom for rom
Monumentene som definerte Versailles.
Speilsalen
Den blir sett på som et av de vakreste rommene i verdenshistorien. Speilsalen reflekterer den prakten som Ludvig ønsket å skape i Versailles. Salen er 73 meter lang, 10 meter bred og har en takhøyde på 12 meter. Hele rommet er dekket av 357 speil fra gulv til tak. Den ene siden åpner seg ut mot den enorme hagen med 17 glassdører som gjør at det åndeløse landskapet gjenspeiler seg i veggene rundt hele rommet. Til tross for den enorme innsatsen som ble lagt ned i dette lysende rommet, ble det bare brukt til seremonier ved svært spesielle anledninger, som f.eks. møter med utenlandske diplomater eller kongelige brylluper.
Heraklessalongen
Dette rommet var det siste som ble gjort ferdig i kongens gemakker, og det ble bygget helt på slutten av Ludvigs regjeringstid. I dette rommet finner vi det storslåtte maleriet Måltid i Simons hus, som er 4,5 meter høyt og 9,7 meter langt. Det ble gitt til Solkongen av dogen av Venezia i 1664, slik at franskmennene skulle støtte dem mot tyrkerne. Da Ludvig døde stoppet arbeidet med salen i ti år. I 1736 fullførte François Lemoyne takmaleriet Guddommeliggjørigen av Herkules, som inneholder 142 figurer og skulle konkurrere med de berømte italienske freskomaleriene.
Ludvig XIVs sengekammer
Dette rommet var trolig det mest overdådige og sentrale i Solkongens liv. I 1701 valgte kongen dette rommet som sitt sengekammer, og det ble midtpunktet i slottet. Det ble brukt som hovedarena for de fleste av de omfattende seremoniene som hadde med Ludvig å gjøre. Det var også åsted for en mye mer beryktet hendelse. I oktober 1789 kom Marie Antoinette og tronarvingen Ludvig Josef ut på balkongen som var bygget av Ludvig XIV, og de møtte en rasende mobb som hadde stormet slottet. De ble tvunget ut av Versailles og til Tuileres-slottet, og kom aldri tilbake til Versailles.
Leilighet med bad
Ludvigs forkjærlighet for det motsatte kjønn var ingen hemmelighet, og selv i Versailles gjorde han ingen forsøk på å skjule sin favorittelskerinne, markisen av Montespan. Hun fikk ikke bare Grand Trianon, et eget slott et stykke unna hoffets nysgjerrige blikk slik at han kunne trekke seg tilbake sammen med henne. Han bygget også egne rom for henne i selve slottet. Da hennes popularitet dalte, ble hun i 1684 flyttet til en leilighet med flere bad på bakkenivå. Leiligheten hadde ett soverom, den doriske hall og tre separate bad. Det ene var så stort at flere kunne bade sammen.