Versailles etter Ludvig XIV
Hvem etterfulgte Solkongen?
Ludvig XV
(1715–1774)
Selv om Ludvig XIVs oldebarn ikke gjorde på langt nær så mange endringer på slottet som Solkongen, så var det Ludvig XV som fullførte Heraklessalongen. Der hadde arbeidet stoppet opp da hans oldefar døde. Den nye kongen bygget også flere leiligheter på bakkeplan, og to leiligheter til seg selv. De viktigste byggeprosjektene hans var imidlertid den kongelige operaen, teateret og Petit Trianon – et lite slott inne på eiendommen. Han rev også ambassadørtrappen for å gi plass til datterens leilighet.
Ludvig XVI
(1774–1792)
Den beryktede Ludvig XVI beordret nyplanting av hagene i Versailles, og han bygget også et nytt bibliotek i sine gemakker. Hans kone Marie Antoinette var kanskje enda mer beryktet, og hun befalte hele tiden at gemakkene hennes i Versailles skulle pusses opp. Ekstravagansen i Versailles var en medvirkende årsak til den franske revolusjonen, siden den sto i sterk kontrast til lidelsene og fattigdommen det franske folket levde i. Versailles var åsted for mange betydelige hendelser under revolusjonen, blant annet i
1789, da en mobb invaderte slottet og kongefamilien måtte flykte for godt.
Napoleon Bonaparte (1804–1814)
Napoleon stengte alle museene som var åpnet i Versailles, og alle kunstverkene ble sendt andre steder. Versailles ble erklært som keiserpalass for Seine-etOise, som omringet de vestlige, nordlige og sørlige delene av Paris. Napoleon selv valgte Grand Trianon som sitt bosted, og fikk innredet en leilighet med kartrom. Hans kone Marie-Louise hadde gemakker inne i slottet som var dekorert etter hennes smak. Napoleon satte også i gang restaureringsarbeid på slottet.
Ludvig Filip (1830–1848)
I kjølvannet av revolusjonen i 1830 valgte Ludvig Filip å gjøre store endringer i Versailles. Han ville at det skulle bli et museum som var dedisert til «Frankrikes ære», og slottet gikk gjennom omfattende endringer. Prinsens gemakker i sørfløyen ble revet for å gi plass til Galerie des Batailles, og tronarvingenes gemakker ble gjort om til portrettgallerier. Det meste av originalpaneleringen var fjernet, og ble senere ødelagt under den prøyssiske okkupasjonen i 1871.