HITLERS BRUTALE WAFFEN SS

Elitestyrken med terror som spesialitet

München 9. november 1933, nok en kald kveld. Den storslagne Odeonsplatz er som forvandlet. Borte er de godt besøkte fortauskafeene. Borte er de stressede kelnerne som bærer øl og kaffe til utålmodige gjester. I kveld er dette en fakkelbelyst paradeplass. Naziflagg pryder de neoklassiske bygningene, og foran det militære Feldenhalle- minnesmerket står 800 SS- menn i stram giv akt, ulastelig kledd i sine illevarslende svarte uniformer. Pusten deres damper i høstlufta.

I kveld er det tiårsjubileum for Ølkjellerkuppet, Adolf Hitlers klossete kuppforsøk som endte med at 16 medlemmer av fylkingen hans lå døde igjen på trappa til Feldenhalle. Mye har skjedd siden den gang. Hitler ble i første omgang fengslet, men i mellomtiden har han utviklet seg fra en fanatiker på ytterfløyen til et politisk popidol. Nå er han Tysklands diktator, og denne kveldens teatralske arrangement er beregnet på å omskrive historien – Ølkjellerkuppet framstilles som et edelt offer – og takke SS- kjeltringene hans for å ha bidratt til å muliggjøre det hele. Hver mann får tildelt en seremoniell dolk. En tveegget kniv med inskripsjonen «Meine Ehre heisst Treue» – «Jeg legger min ære i lojalitet». På måter SS- mennene ikke kan gjøre seg den ringeste forestilling om, vil disse gavene etter hvert symbolisere deres voldsomme og egentlig tragiske skjebne.

«Jeg legger min ære i lojalitet» var mottoet til nazistenes framste kampstyrke, men det kunne like gjerne vært «død uten ære». Den blinde lydigheten i Waffen SS sikret at mannskapene både var nådeløst heroiske og morderisk barbariske.