UBELEILIG INNMARSJ PÅ BALKAN

Mus­so­li­nis feil­skjær i Hel­las ut­løs­te Tysk­lands in­ter­ven­sjon på Balkan, for­sin­ket Hitlers of­fen­siv mot Sov­jet og skap­te res­surs­knapp­het gjen­nom res­ten av and­re ver­dens­krig.

Hitlers krig - - Innhold -

Mus­so­li­ni tvin­ger Hit­ler til dyr in­ter­ven­sjon

Selv om Be­ni­to Mus­so­li­nis styr­ker ny­lig had­de gjort en gans­ke dår­lig jobb i Afri­ka, opp­ga han ikke drøm­men om et nytt ro­mer­rike. 28. ok­to­ber 1940 pus­set Il Duce den ita­li­ens­ke hæ­ren på Hel­las fra nabo­lan­det Al­ba­nia, som var blitt erob­ret våren 1939. 162 000 sol­da­ter stor­met over gren­sen uten å ven­te på at en over­gi­vel­ses­frist skul­le løpe ut.

Mus­so­li­ni var ube­ha­ge­lig klar over at han var på rask vei til å bli lille­bror i akse­pak­ten mens Hitlers tys­ke hær gikk fra sei­er til sei­er, så han sat­te seg fore å im­po­ne­re nazi­styr­ken sin med en rask og av­gjø­ren­de tri­umf i Hel­las. Tid­lig på in­va­sjons­da­gen, da Mus­so­li­ni kom til jern­bane­sta­sjo­nen i Fi­ren­ze, had­de han en stolt er­klæ­ring til Hit­ler: «Füh­rer, vi er i an­marsj!»

Den ita­li­ens­ke dik­ta­to­ren grei­de å gjø­re inn­trykk på Hit­ler, men ikke slik han had­de tenkt. Fjell­ter­ren­get i det nord­re Hel­las vans­ke­lig­gjor­de fram­ryk­nin­gen, grus­vei­ene var prak­tisk talt ufram­kom­me­li­ge på vin­ter­fø­ret, og de vel­or­ga­ni­ser­te, vel­dril­le­de gres­ke styr­ke­ne un­der ge­ne­ral Alex­an­dros Pa­pa­gos be­gyn­te å på­fø­re ita­lie­ner­ne vold­som­me tap. Grekerne had­de bare 150 000 mann, men de tok ini­tia­ti­vet fra invasjonsstyrken og gikk snart til mot­of­fen­siv. Grekerne var gode til å kjem­pe i fjell­ter­reng, og tid­lig i no­vem­ber klar­te en Evzone elitestyrke å set­te fast og ut­slet­te en hel ita­li­ensk di­vi­sjon i Pin­dus­fjel­le­ne; de drep­te el­ler tok til fan­ge over 13 000 sol­da­ter. 23. no­vem­ber var ita­li­ens­ke styr­ker kas­tet helt ut fra gresk ter­ri­to­ri­um.

Mus­so­li­ni had­de ven­tet en rask marsj til sei­er, men felt­to­get ut­vik­let seg i ste­det til en pin­lig kamp for Ita­lias ære. Grekerne gikk over gren­sen til Al­ba­nia og tok til fan­ge 2000 mann i Koryt­sa i slut­ten av no­vem­ber. Seks uker se­ne­re had­de de ok­ku­pert minst 25 pro­sent av Al­ba­nia med bare be­gren­set fly- og ma­rine­støt­te fra sine bri­tis­ke al­li­er­te. Da ita­lie­ner­ne had­de re­or­ga­ni­sert seg og slo til­ba­ke tid­lig i mars, end­te også den nye of­fen­si­ven med ka­ta­stro­fe. Over 12 000 ita­li­ens­ke sol­da­ter gikk tapt.

Hit­ler gri­per inn

Mens ita­lie­ner­ne fikk seg en ne­se­sty­ver i Hel­las, ble Hit­ler sta­dig mer ir­ri­tert over felt­to­get de­res. I pla­ne­ne for Operasjon Barbarossa, den ko­los­sa­le inn­mar­sjen i Sov­jet­unio­nen som skul­le be­gyn­ne våren 1941, had­de Hit­ler reg­net med en stil­le front på Balkan. I mars det året had­de na­zis­te­nes inn­fly­tel­se al­le­re­de be­gynt å gi de øns­ke­de re­sul­ta­te­ne, for det ene øst­euro­pe­is­ke lan­det etter det and­re, der­iblant Ro­ma­nia, Un­garn og Bul­ga­ria, had­de gått en­ten mot­vil­lig el­ler ivrig over til akse­mak­te­ne.

Mus­so­li­nis uklo­ke innmarsj i Hel­las for­klud­ret

«GREKERNE HAD­DE BARE 150 000 MANN, MEN DE TOK INI­TIA­TI­VET FRA INVASJONSSTYRKEN OG GIKK SNART TIL MOT­OF­FEN­SIV.»

i prak­sis Hitlers ho­ved­stra­te­gi, og ita­lie­ner­ne had­de bare holdt på en uke el­ler to med fias­ko­en sin da tys­ker­ne for­be­red­te en mer vidt­fav­nen­de krig som også om­fat­tet ber­ging av ita­lie­ner­ne gjen­nom in­va­sjon av Hel­las hvis det vis­te seg tvin­gen­de nød­ven­dig. I mel­lom­ti­den vis­te Ju­go­sla­via seg mer gjen­stri­dig enn de and­re bal­kan­sta­te­ne nazistene had­de vun­net over på sin side. Et sam­ar­beids­re­gi­me un­der prins Paul, som re­gjer­te for syt­ten­åri­ge kong Pe­ter II, ble styr­tet i et stats­kupp. Det nye jugoslaviske sty­ret av­vis­te den tys­ke do­mi­nan­sen, og en ra­sen­de Hit­ler for­ban­net seg på at mot­stan­den skul­le knu­ses. Han ga mi­li­tæ­ret ord­re om «hardt og nåde­løst» å knu­se Ju­go­sla­via «mi­li­tært og som en na­sjo­nal en­het».

Rask hevn i Ju­go­sla­via

På palme­søn­dag, 6. april 1941, fikk den jugoslaviske ho­ved­sta­den Be­o­grad føle nazi­mak­tens ful­le vrede. Tys­ke bombe­fly ram­po­ner­te byen, de fløy hundre­vis av tokt i lø­pet av de tre nes­te da­ge­ne og tok 17 000 si­vi­le liv. Ju­go­sla­vias væp­ne­de styr­ker var full­sten­dig ufor­be­redt. Så å si alle luft­for­sva­rets 600 fly ble øde­lagt på bak­ken, mens hæ­ren, som had­de en mil­lion mann i uni­form, var dår­lig le­det og bare ytte sped mot­stand. En fellesstyrke be­stå­en­de av tys­ke, ita­li­ens­ke, rumenske og un­gars­ke mann­ska­per val­set raskt over det jugoslaviske land­ska­pet og avan­ser­te opp­til 70 kilo­me­ter på bare 24 ti­mer. Seks dager etter at in­va­sjo­nen be­gyn­te, falt Be­o­grad for en gans­ke be­skje­den SS- styr­ke un­der 26-åri­ge kap­tein Fritz Klin­gen­berg. Ka­re­ne had­de dris­tig bløf­fet og kjem­pet seg inn i by­kjer­nen og heist na­si­flag­get. 18. april var det slutt på all or­ga­ni­sert mot­stand i Ju­go­sla­via, og den nye re­gje­rin­gen had­de flyk­tet til Stor­bri­tan­nia. I lø­pet av det tolv døgns felt­to­get ble mind­re enn 600 av akse­mak­te­nes sol­da­ter drept el­ler så­ret, mens over en kvart mil­lion ju­go­sla­ver ble tatt til fan­ge.

Helte­mo­dig gresk for­svar

Operasjon Ma­ri­ta, den tys­ke in­va­sjo­nen i Hel­las, falt sam­men med an­gre­pet på Ju­go­sla­via. 6. april strøm­met 24 in­fan­te­ri- og pan­ser­di­vi­sjo­ner inn i Hel­las fra Bul­ga­ria mens tys­ke bombe­fly an­grep havne­byen Pi­ra­eus i ut­kant­en av ho­ved­sta­den At­hen. Den bri­tis­ke frakte­sku­ta SS Clan Fra­ser ble truf­fet av tys­ke bom­ber som de­to­ner­te 250 tonn spreng­stoff om bord, sen­ket 11 and­re mind­re far­tøy på hav­na og til­in­tet­gjor­de byg­nin­ge­ne der.

De gres­ke sol­da­te­ne var op­ti­mis­tis­ke etter sine fers­ke suk­ses­ser mot ita­lie­ner­ne, så de be­man­net fest­nings­ver­ke­ne langs Metaxas­lin­jen med stor be­slutt­som­het. Hard­nak­ke­de for­svars­styr­ker i fest­nin­ge­ne Is­ti­bey og Kel­k­agia, to av 21 for­svars­an­legg langs Metaxas­lin­jen, lot seg ikke rik­ke før fien­den sat­te inn ka­no­ner og in­fan­teri­lag med flamme­kas­te­re. Da tys­ke sol­da­ter prøv­de å ta seg over Nest­os- el­ven i nord­øst, ble de sys­te­ma­tisk meid ned. Over 700 ble drept el­ler så­ret i lø­pet av 72 ti­mer med harde kam­per. I det ulend­te ter­ren­get i Ru­pel­pas­set, en bratt dal hvor Stry­mon ren­ner mot Adria­ter­ha­vet, mis­tet et tysk re­gi­ment 25 pro­sent av styr­ken.

Strids­vog­ne­ne og pan­ser­gre­na­de­re­ne i Tysk­lands 2. pan­ser­di­vi­sjon ryk­ket vest­over gjen­nom Ju­go­sla­via og møt­te mind­re mot­stand. De kom inn i Hel­las 8. april og tok Thes­sa­lo­ni­ki, lan­dets nest størs­te by. Slik av­skar de 70 000 gres­ke sol­da­ter, tvang dem til å over­gi seg og fikk raskt kon­troll over de øst­re de­le­ne av Hel­las.

Bri­te­nes og Sam­vel­dets bi­drag

Etter en stra­te­gisk be­slut­ning om å re­du­se­re de al­li­er­te styr­ke­ne i Nord- Afri­ka, be­gyn­te en eks­pe­di­sjons­styr­ke på 57 000 mann fra Stor­bri­tan­nia og Sam­vel­det å gå i land i Hel­las 7. mars. Un­der ge­ne­ral­løyt­nant Hen­ry Mait­land Wil­sons kom­man­do gikk de ny­an­kom­ne i stil­ling i Nord- Hel­las langs noe som kal­tes Ali­ak­mon­lin­jen, men etter få uker vis­te det seg at tys­ker­ne var på vei mot Mo­na­s­tiråp­nin­gen og kun­ne kom­me til å flan­ke­re stil­lin­ge­ne de­res.

«EN FELLESSTYRKE BE­STÅ­EN­DE AV TYS­KE, ITA­LI­ENS­KE, RUMENSKE OG UN­GARS­KE MANN­SKA­PER VAL­SET RASKT OVER DET JUGOSLAVISKE LAND­SKA­PET OG AVAZNSERTE OPP­TIL 70 KILO­ME­TER PÅ BARE 24 TI­MER.»

Etter tre døgn med harde kam­per, der Royal Hor­se Ar­tille­ry ut­mer­ket seg, holdt bri­tis­ke, au­st­rals­ke og new­zea­lands­ke mann­ska­per Mo­na­s­tiråp­nin­gen tross gjen­tat­te tys­ke an­grep.

Men si­tua­sjo­nen var usik­ker, og sol­da­te­ne fra sam­velde­lan­de­ne trakk seg til­ba­ke til nye stil­lin­ger rundt Olym­pos­fjel­let 440 km fra At­hen, der de holdt ut til 18. april mens tys­ke styr­ker om­gikk beg­ge flan­ker. Wil­son ble nødt til å be­ord­re en ny til­bake­trek­ning, den­ne gang over fjel­let til ho­ved­sta­den.

Gres­ke styr­ker truk­ket til­ba­ke fra Al­ba­nia ble av­skå­ret og over­ga seg 20. april. Da mot­stan­den brøt sam­men, gjen­nom­før­te styr­ke­ne fra Stor­bri­tan­nia og Sam­vel­det en eva­ku­e­ring av 51 000 mann. Un­der kam­pe­ne had­de grekerne mis­tet 70 000, mens bri­te­ne had­de 900 drep­te og 1200 så­re­de. Tys­ker­ne had­de bare mis­tet 4500. Men Hit­ler had­de tapt dy­re­bar tid. In­va­sjo­nen i Sov­jet ble ut­satt minst fem uker, den be­gyn­te ikke før 22. juni 1941. Gjen­nom res­ten av kri­gen måt­te tu­se­ner av tys­ke sol­da­ter ok­ku­pe­re ter­ri­to­ri­um på Balkan og kjem­pe mot so­li­de mot­stands­be­ve­gel­ser, en krig det ikke gikk an å vin­ne.

Operasjon Kvikk­sølv

Det sis­te som mang­let før nazistene kun­ne do­mi­ne­re Balkan og Hel­las to­talt, var å erob­re Kre­ta om­kring fem­ten mil sør for det gres­ke fast­lan­det. 20. mai 1941 iverk­sat­te tys­ker­ne Operasjon Kvikk­sølv, en in­va­sjon av øya luft­vei­en. Tys­ke elite­sol­da­ter dal­te fra him­me­len i seil­fly el­ler hop­pet i fall­skjerm fra Ju- 52 trans­port­fly. For­svars­styr­ke­ne fra Sam­vel­det skjøt ned 220 av trans­port­fly­ene som del­tok i ope­ra­sjo­nen, og kam­pe­ne ras­te over de nord­li­ge og vest­li­ge de­le­ne av øya. Over 4000 tys­ke­re ble drept el­ler så­ret, men invasjonsstyrken fikk til slutt kon­troll over vik­ti­ge lan­dings­plas­ser og fikk inn forsterkninger.

1. juni opp­hør­te den sis­te mot­stan­den. Over 18 000 mann fra Sam­vel­det var blitt eva­ku­ert, mens 1700 var drept og 12 000 tatt til fan­ge. Fall­skjerm­an­gre­pet på Kre­ta ga tys­ker­ne en sei­er som kos­tet mer enn den var verd. Ald­ri mer iverk­sat­te tys­ker­ne en fall­skjer­mel­ler seil­fly­ak­sjon i en slik måle­stokk. Gjen­nom res­ten av kri­gen kjem­pet de tys­ke fall­skjerm­je­ger­ne som et elitein­fan­te­ri. De trans­port­fly­ene som gikk tapt un­der Operasjon Kvikk­sølv, var se­ne­re sårt sav­net un­der for­sy­nings­ar­bei­det på øst­fron­ten, enda et ele­ment i den mot­gan­gen tys­ker­ne på­dro seg i for­bin­del­se med en dys­ter og kan­skje unø­dig sei­er på Balkan.

Un­der: Tys­ke sol­da­ter hei­ser naziflag­get over Akro­po­lis i 1941. Ok­ku­pa­sjo­nen av At­hen var­te til ok­to­ber 1944.

Mus­so­li­ni ven­tet en rask sei­er i Hel­las, men ble yd­my­ket da Tysk­land ble nødt til å gri­pe inn.

Gres­ke sol­da­ter gjør seg klar til å an­gri­pe un­der vår­of­fen­si­ven mot den ita­li­ens­ke invasjonsstyrken i 1941. Støve­te og slit­ne, men sei­er­rike kom­mer tys­ke mann­ska­per og pan­ser­kjøre­tøy inn i den gres­ke ho­ved­sta­den At­hen i mai 1941.

Tys­ke sol­da­ter fra 11. pan­ser­di­vi­sjon stop­per for en fo­to­graf un­der krys­sin­gen av gren­sen fra Bul­ga­ria til Ju­go­sla­via.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.