HIMMLERS NAZISTISKE DRØM

Ss-riksføreren var besatt av okkulte tanker hele livet. Virkeligheten er langt underligere enn diktning kan bli.

Ss-riksføreren viet en borg til det okkulte

Filmer som «Jakten på den forsvunne skatten» og «Indiana Jones og det siste korstog» vil ha oss til å tro at Hitlers lakeier hele tiden finkjemmet verden på jakt etter historiske og religiøse gjenstander som kunne tilfredsstille nazistenes appetitt på det okkulte, og det ligger en viss porsjon sannhet bak dette Hollywood- påfunnet. Mange ledende nazister var svært opptatt av okkulte ting, og de sendte arkeologiske ekspedisjoner til mange land for å lete etter forskjellige oldsaker, blant annet Den hellige gral. Nazismens ideologi og symboler var i stor grad basert på religioner og filosofier fra lenge før kristendommen, en religion Himmler personlig foraktet.

Helt fra sine unge år var Himmler fascinert av gamle trosforestillinger, sagn og legender – som kong Arthurs riddere av det runde bord og deres jakt på Den hellige gral. Han skal også ha hatt begrenset kontakt med Thule-selskapet, en tysk nasjonalist- og okkultistgruppe. I mars 2016 ble samlingen hans av bøker om okkult praksis og hekseri gjenoppdaget. Den hadde ligget glemt i et tsjekkisk depot i Praha, men de 13 000 bindene er ennå ikke fullstendig undersøkt. Himmlers interesse for hekseri var kanskje like personlig som den var ideologisk, i og med at en av hans forfedre skal ha blitt brent på bålet for å ha praktisert slikt.

Hitlers mer avslappede interesse for norrøn mytologi, pseudovitenskap og det ariske idealet er kanskje mer kjent, men Himmlers forestillinger var så glødende at selv Hitler en gang betegnet dem som «tull». Himmler trodde til og med at han stammet fra kong Heinrich I, en germansk monark som også har vært kalt «Fuglejegeren». De private gemakkene hans var innredet til minne om den påståtte forfaren, som Himmler skal ha ført jevnlige samtaler med via medier.

«Et sjelens og blodets aristokrati»

Himmlers store drøm var å starte en nazistisk kvasireligion basert på hedensk norrønt, germansk og arisk tankegods, ispedd nazistisk ideologi og sterkt antikristen. I Himmlers øyne blomstret kristendommen gjennom å stjele symboler og tanker fra andre trossystemer og innlemme dem i sin egen lære.

Som enhver tro trengte den et åndelig arnested av samme type som Vatikanet eller Mekka. Derfor valgte Himmler borgen Wewelsburg i Westfalen som «der Mittelpunkt der Welt», verdens midtpunkt. I henhold til Himmlers planer skulle Wewelsburg bare være en liten del av et enormt kompleks som var viet den nye kvasireligionen hans. Borgen skulle ikke bare bli nazistenes åndelige midtpunkt, den skulle også være brennpunkt for «et sjelens og blodets aristokrati». I hans øyne representerte dette grunnleggelsen av en ny tro gjennom å ta tilbake tanker og symboler en gammel tro hadde stjålet.

Særlig avholdte medlemmer fikk en spesiell dødningehodering, Totenkopfring, tildelt av Himmler personlig på borgen. Himmler bestemte at hvis innehaveren av en ring døde, gikk av eller sluttet i SS, skulle ringen leveres tilbake til Wewelsburg for å oppbevares i en spesialkonstruert krypt som simpelthen het die Gruft, Hvelvet, eller die Weihehalle, vigslingssalen.

Det er aldri blitt klarlagt hva som skjedde med de 11 500 ringene, og hvis de ble ført tilbake til Wewelsburg, forsvant de før amerikanske soldater erobret borgen i april 1945. Noen hevder at kista med ringer ble fjernet like før borgen falt, og at den i stedet ble gjemt i en hule i nærheten, der inngangen ble sprengt i stykker.

Himmel var leder for wewelsburgprosjektet, men han hentet mye inspirasjon fra to menn, nemlig Karl Maria Wiligut og Otto Rahn. Som framstående ekspert på myter om Den hellige gral reiste Rahn verden over og ledet mange ekspedisjoner før krigsutbruddet. Men Rahn var ikke nazivennlig, han tjenestegjorde i SS bare for å blidgjøre Himmler. Senere prøvde Rahn å forsvare det valget. «En må jo ha mat på bordet», sa han. «Hva skulle jeg gjort? Sagt nei til Himmler?»

Det endte med at Rahn ble uglesett av Himmler likevel. Siden han var åpent homoseksuell, hadde omgang med kjente antinazister og ikke fant gralen, ble han stadig mer frustrert og skuffet over Himmler og partiet. Og Himmler ble stadig mer frustert og skuffet over Rahn, som ble flyttet bort fra Wewelsburg i 1938 og degradert til vokter i konsentrasjonsleiren Dachau. Han sluttet i SS i 1939 og flyktet, men omkom på mystisk vis i den østerrikske delen av Tyrol.

Noen har hevdet at agenter fra Gestapo var ansvarlige, enten for å bringe Rahn til taushet for godt eller fordi han hadde fornærmet Himmler gjennom å slutte i SS. Drap var så avgjort i Himmlers ånd, men Rahn var deprimert og kan ha tatt sitt eget liv. Konklusjonen ble til slutt at dødsfallet var selvmord.

Rahn var forholdsvis normal og endefram, men Wiligut var atskillig underligere. Han var like sykelig opptatt av myter og legender som Himmler, men de to hadde også noe annet til felles. Himmler mente han var etterkommer av Heinrich fuglejeger, mens Wiligut mente han stammet fra Odin. Han hadde også hatt voldelige tendenser og psykiatriske problemer, og en gang hadde han vært på en lukket psykiatrisk avdeling, men ikke desto mindre

«MANGE LEDENDE NAZISTER VAR SVÆRT OPPTATT AV OKKULTE TING, OG DE SENDTE ARKEOLOGISKE EKSPEDISJONER TIL MANGE LAND FOR Å LETE ETTER OLDSAKER, BLANT ANNET DEN HELLIGE GRAL.»

«HIMMLER MENTE HAN VAR ETTERKOMMER AV HEINRICH FUGLEJEGER, MENS WILIGUT MENTE HAN STAMMET FRA ODIN.»

forfremmet Himmler ham til SS- brigadefører. Wiligut sto til og med for utformingen av dødningehoderingen.

Wiliguts innflytelse var så sterk at forfatterne Hans-jurgen Lange og Rudolf Mund kalte ham «Himmlers Rasputin», en hentydning til Den gale munkens mørke grep på enkelte medlemmer av tsarfamilien i Russland. Men tross sin tilknytning til Himmer falt Wiligut i unåde. Han var upopulær blant kollegene i Wewelsburg, og i 1938 gjorde den overordnede SS- offiseren Karl Wolff det kjent at Wiligut hadde vært på lukket psykiatrisk avdeling.

Dermed ble Wiligut en belastning, og 28. august 1939 ble han tvangspensjonert, offisielt på grunn av høy alder og sviktende helse. Dette var bare noen dager før krigsutbruddet. Det var angivelig Wiligut som opprinnelig hadde foreslått Wewelsburg for Himmler, men utviklingen av stedet fortsatte uten ham.

Selve borgen er trekantet, den minner om en spydspiss som pekter nordover mot områder hvor hedenske norrøne og germanske stammer levde. Fasongen spilte en rolle for Himmler, for nazistene hadde sans for krigssymboler av alle slag. Hvis Wewelsburg- komplekset var blitt ferdigstilt, ville det sett ut som et spyd med selve borgen som spissen.

Også beliggenheten var viktig for Himmler, særlig så lenge han var under Wiliguts merkelige innflytelse. Ifølge folkloren ligger Wewelsburg nær stedet hvor germanske stammer utslettet tre romerske legioner under slaget ved Teutoburgskogen. Etter det slaget ble de tre legionenes numre permanent strøket fra romerhæren. Men det nøyaktige stedet er aldri blitt fastslått med sikkerhet.

Et annet folkesagn i Westfalen hevder at Wewelsburg også ligger nær valplassen for «slaget om bjørka», der en stor hær fra øst skal ha blitt knust av en hær fra vest – en fin parallell for nazistenes invasjon i Sovjetunionen.

Om komplekset var blitt ferdigstilt, måtte landsbyer i nærheten ha blitt jevnet med jorda og innbyggerne omplassert. Boligene deres ville blitt erstattet med SS- kaserner, et villaområde for høyere offiserer, et boligfelt for arbeidere og gårder for matproduksjon.

Komplekset ville likevel liknet en spydspiss, men det ville vært omgitt av bygninger og store, kunstige sjøer. Det ville til og med hatt sin egen flyplass hvor framstående vitenskapsfolk og offiserer kunne befordres til og fra studier og konferanser.

Alle deler av borgen gjenspeilet Himmlers sterke interesse for okkult symbolikk. Mange rom var oppkalt etter mytologiske skikkelser

«I HIMMLERS FANTASI SKULLE BORGEN BARE VÆRE EN DEL AV NOE LANGT STØRRE. OM KOMPLEKSET VAR BLITT FERDIGSTILT, MÅTTE LANDSBYER I NÆRHETEN HA BLITT JEVNET MED JORDA OG INNBYGGERNE OMPLASSERT.»

som kong Arthur og Heinrich fuglejeger. Men én del av borgen var i ekstra stor grad viet Himmlers nye tro, og det var Nordtårnet. En spesialkrypt i det tårnet var beregnet på å huse asken av de tolv framste SS- offiserene, et utslag av Himmlers forestilling om at de var den moderne tids riddere av det runde bord.

Krypten så ekstra uhyggelig ut, og det gjør den fortsatt i dag. Belysningen er dunkel, et stort hakekors pryder taket. Tolv sokler venter fortsatt på urnene til Himmlers framste «riddere». Et rundt hull i gulvet var beregnet på en evig flamme til minne om dem. Hitler besøkte aldri Wewelsburg, noe som viser hvordan han foraktet Himmlers besettelser.

Et annet rom ble «De øverste generalers sal», et møtelokale for Himmler og de framste offiserene hans. Det ble svært sjelden brukt, men de møttes fra 12. til 15. juli 1941 og planla SS’ rolle i invasjonen av Sovjetunionen, deriblant med de beryktede innsatsgruppene som myrdet hundretusener av jøder, sigøynere og kommunistpartifunksjonærer mens de fulgte etter Wehrmacht østover.

I salen domineres gulvet av en stor mosaikk som forestiller en svart sol, et okkult symbol som er unikt for SS, men antas å være hentet fra tidligere mytologi. Linjene i Schwarze Sonne i Wewelsburg kan tas fra hverandre til enten tre hakekors eller tolv reverserte sig- runer.

Mange rom var kledd med eikepanel, et treslag som var spesielt viktig i norrøn mytologi. Rom var dekorert med kunst og skulpturer som representerte nazistiske tanker, men også med den okkulte og historiske betydningen deres. Borgen har også vært prydet med forhistoriske og andre historiske relikvier innsamlet av nazistiske arkeologiske ekspedisjoner.

Beboere i Wewelsburg skulle omsluttes totalt av Himmlers nye religion; selv dekketøyet skulle være spesiallagd med forskjellige runer og okkulte symboler. Om prosjektet var blitt fullført, ville det blitt et kultsenter som kunne gjort Jim Jones eller David Koresh grønne av misunnelse.

Ahnenerbe, «Fedrearv», et forskningsinstitutt for forhistorie, hadde sitt sete på Wewelsburg fra og med 1935. Det var opprettet for å katalogisere og forske på arkeologiske, kulturelle og historiske aspekter ved nazismen, og la særlig vekt på myter, legender og folklore, forutsatt at de kunne flettes inn i Himmlers SSkult på en plausibel måte.

Ahnenerbes grunnleggere hadde en del interessante tanker, for å uttrykke det mildt. Hermann Wirth var en nederlandsk historiker besatt av teorien om Atlantis – i 1938 hevdet han til og med overfor Himmler at han hadde funnet det – og den framstående nazisten Richard Walther Darré var i tillegg den som drev selskapet.

Ahnenerbes ekspedisjoner var i Tibet, Karelen, Italia, Sverige, Neuschwabenland, vestre Eurasia og over hele Tyskland før krigen. Selv etter at krigen brøt ut, gikk ekspedisjoner til Polen, Ukraina, Krim og Frankrike. Til slutt falt både Wirth og Darré i unåde.

Darré ble nødt til å slutte i Ahnenerbe i 1938, han var blitt offer for interne feider. Wirth ble i stadig større grad satt på sidelinjen fra og med 1937, og det endte med at han sluttet i 1939. Stillingene deres gikk til folk som var mer lydige mot Himmler, og til slutt til Himmler selv.

Begge var offiserer i SS, men Wirth var aldri noen ivrig nazist. Darré, derimot, var en av Himmlers framste ledere.

Et annet og mindre kjent forskningsog innkjøpsorgan var den mystiske Sonderkommando H, der H står for heks. Organet ble grunnlagt i 1935 sammen med Ahnenerbe, og lite vites om det, bortsett fra at hovedfunksjonen var å skaffe tekster som gjaldt hekseri, okkulte forhold og trolldom. Alle disse anskaffede tekstene skulle studeres og oppbevares på Wewelsburg.

Mens Hitler tok sikte på å bygge opp et «tusenårsrike», mente Himmler at religionen hans

skulle vare mye lenger. På det punktet skulle begge bli skuffet. Etter et nederlag ved Stalingrad, og med nazistene ettertrykkelig på defensiven, ble det ikke gjort så mye mer med prosjektet. En ordre fra Hitler sørget for at ressurser og bevilgninger gikk til våpenproduksjon og andre prosjekter som var nyttigere i krigen.

Konsentrasjonen Niederhagen like i nærheten, opprettet i 1941 for å holde Wewelsburg med slavearbeidere, ble stengt i 1943. Niederhagen var Nazitysklands minste leir med omtrent 3900 fanger. Likevel døde omkring 1285 innsatte av sykdom, overarbeid og mishandling, mens Gestapo henrettet ytterligere 56.

Himmler ble tatt til fange og identifisert, selv om han utga seg for å være sersjant Heinrich Hitzinger i det hemmelige feltpolitiet, Geheime Feldpolizei. Etter krigen skulle medlemmer av visse naziorganisasjoner arresteres uten videre, og Geheime Feldpolizei var blant dem. Da Himmler hadde rettssak og henrettelse i vente, svelget han en blåsyrekapsel 23. mai 1945. Da hadde nazireligionens opphavsmann til og med krenket Hitlers tillit og gjort et hemmelig forsøk på å mekle seg fram til en våpenhvile med de allierte. Hitlers etterfølger, storadmiral Karl Donitz, avskjediget Himmler fra alle verv den 6. mai, to dager før V- dagen.

Det er en bitter ironi i at Himmler, jødeutryddelsenes opphavsmann, ble betrodd å bygge nasjonalsosialismens nye Jerusalem. Men det finnes en annen ironi som er litt mindre bitter. Selv om Himmler var aldri så besatt av mystisisme, myter, jærtegn og det okkulte, bar Wehrmacht-soldatenes beltespenner fortsatt teksten «Gott mit uns» - Gud er med oss.