HITLERS STØRSTE STRATEGISKE FEIL

Fra Dunkirks strender til Sovjetunionens frosne marker la Hitler opp til sitt eget nederlag.

Hitlers militære stjernetabber

Ijuni 1940 var Det tredje rike på toppen av sin makt. Den tyske hæren hadde stormet Tsjekkoslovakia, Polen, Norge, Danmark, Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike. Sammen med sin fascistiske forbundsfelle Mussolini kontrollerte Hitler det aller meste av det kontinentale Europa. Bare sju år etter å ha tatt makten i Tyskland, og mindre enn et år etter at andre verdenskrig hadde brutt ut, marsjerte Hitler som en koloss over Europa. Men de tidlige tyske suksessenes omfang og hurtighet skapte fatalt overmot og arroganse hos føreren. Hitler trodde han ikke kunne ta feil, men der tok han feil.

Hitlers eneste militære erfaring var den han hadde høstet som lansekorporal i skyttergravene under første verdenskrig, da han fraktet meldinger mellom hovedkvarteret og fronten. Han hadde ingen kommandoerfaring, men det hindret ham ikke i å utnevne seg selv til «førstesoldat av det tyske riket» da krigen brøt ut i 1939.

Hitler forholdt seg til krig som en entusiastisk amatør. Han fingransket ordrer, fra overkommandoens plan og helt ned til regimentsnivå, og endret ofte instrukser tross protester fra offiserene som hadde skrevet dem. Innblandingen hans spilte liten rolle under blitzkrigen i ØstEuropa og slaget om Frankrike, men da de tyske angrepene begynte å mislykkes, blandet han seg enda mer inn. Hvis generalene våget å motsi ham for ofte, skiftet han dem ut.

Hadde Hitler hørt på de mer erfarne kommandantene sine, kunne han kanskje unngått tre strategiske feil. Det var Hitlers klossetheter som gjorde det mulig for Storbritannia å kjempe videre, trakk USA inn i krigen tidligere enn nødvendig og kostet millioner av liv i en urealistisk innmarsj i Sovjetunionen. Hadde føreren unngått disse feilene, er det ikke sikkert han hadde behøvd å avslutte krigen gjemt i en bunker i Berlin med Det tredje rike i ruiner rundt seg.