SETT AT … HIT­LER TOK MOSKVA?

Hvor­dan vil­le det gått hvis Adolf Hitlers plan om å in­va­de­re Sov­jet i 1941 had­de lyk­tes og Sov­jet­unio­nen had­de falt sam­men?

Hitlers krig - - Innhold -

Hvor­dan et sov­je­tisk ne­der­lag vil­le end­ret histo­ri­en

Sett at Hit­ler had­de tatt Moskva i for­bin­del­se med Operasjon Barbarossa?

Hit­ler had­de selv­føl­ge­lig hå­pet å slå ut hele Sov­jet­unio­nen i lø­pet av et felt­tog på seks til ti uker. I etterpå­klok­ska­pens lys var det­te van­vit­tig over­am­bi­siøst. Etter­ret­nin­gen had­de tatt feil av de sov­je­tis­ke re­serve­styr­ke­nes an­tall, og så vi­de­re. Men hvis tys­ker­ne ved et mi­ra­kel had­de greid å slå ut Sov­jet­unio­nen, vil­le en stått igjen med en si­tua­sjon som min­net svært om den som rå­det un­der førs­te ver­dens­krig i 1917–18, da Tysk­land grei­de å vin­ne på øst­fron­ten. Bol­sje­vik­re­vo­lu­sjo­nen star­tet, bol­sje­vi­ke­ne slut­tet fred med det tys­ke kei­ser­døm­met, og tys­ker­ne kun­ne kon­sen­tre­re seg om vest­fron­ten. I en slik si­tua­sjon blir kri­gens vi­de­re for­løp svært usik­kert.

Hva vil­le Tysk­land måt­tet gjø­re for å lyk­kes med in­va­sjo­nen av Sov­jet­unio­nen den gan­gen?

Det rå­der stor debatt om hvor­vidt en sei­er vir­ke­lig var in­nen rekke­vid­de for Hit­ler. De­bat­ten hand­ler først og fremst om Mosk­vas rol­le. En­kel­te, som for ek­sem­pel R. H. S. Stolfi, har sagt at Operasjon Barbarossa var kri­gens vendepunkt, og at Tysk­land vil­le kun­net knu­se Sov­jet­unio­nen hvis de had­de gått rett mot Moskva i au­gust 1941, i ste­det for å fo­ku­se­re på å ta Ukrai­na og be­lei­re Leningrad først, slik at de fikk været imot seg før de gikk mot Moskva. Spørs­må­let blir i prak­sis hvor mye som skul­le til for å få sov­jet­re­gi­met til å bry­te sam­men. Det var det Tysk­land opp­nåd­de i 1917–18. Da kom fle­re re­gime­skif­ter etter hver­and­re, og bol­sje­vi­ke­ne var vil­li­ge til å slut­te fred. Men det vi vet om sov­jet­re­gi­mets ro­bust­het i 1941– 42, ty­der på at selv ikke Mosk­vas fall vil­le fått det til å bry­te sam­men. I 1917 had­de tys­ker­ne ikke en­gang kom­met i nær­he­ten av Moskva, de had­de bare tatt Kiev og Ri­ga – og det i seg selv var nok til å slå ut tsa­rens Russ­land. Det se­ne­re sov­jet­re­gi­met vir­ket at­skil­lig mer hen­syns­løst og vak­te mye mer en­tu­si­as­me og opp­of­rel­se i be­folk­nin­gen. Og tys­ker­nes grusomheter had­de selv­føl­ge­lig bi­dratt til at alle, selv de som vil­le vært gla­de for et nytt over­herre­døm­me, inn­så at nazistene var enda ver­re enn Sta­lin had­de vært.

Mitt eget per­spek­tiv er at jeg ikke tror Tysk­land så lett kun­ne tatt Moskva i 1941. Had­de de tatt byen, kun­ne de fort tapt den igjen un­der en sov­je­tisk mot­of­fen­siv om vin­te­ren, slik de tap­te Sta­lin­grad i 1942– 43. Og som Na­po­le­on fikk er­fa­re, be­hø­ver ikke en erob­ring av Moskva å føre til at Russ­land fal­ler. Det ble Na­po­le­ons ne­me­sis. Så jeg sy­nes ær­lig talt det er svært vans­ke­lig å se for seg hvor­dan sov­jet­re­gi­met kun­ne blitt slått i 1941. Det kun­ne kan­skje vært en mu­lig­het for ut­mat­tel­ses­se­i­er mot Sov­jet­unio­nen i 1942, men Tysk­land be­gyn­te å få res­surs­man­ge­len mot seg på den ti­den. Så i lys av Sov­jet­unio­nens re­ser­ver, en­ga­sje­ment og stør­rel­se sy­nes jeg det er vans­ke­lig å se hvor­dan Tysk­land i prak­sis kun­ne opp­nådd en slik knock­out­sei­er.

Hvor­dan vil­le de al­li­er­te rea­gert hvis Sov­jet­unio­nen had­de falt for akse­mak­te­ne?

Mye av­hen­ger av hvil­ket sta­di­um det­te skjed­de på, og hva an­net som fore­gikk rundt om i ver­den. Husk at det som skjed­de sam­ti­dig med det av­gjø­ren­de sla­get om Moskva, var at ja­pa­ner­ne an­grep Pe­arl Har­bor slik at ame­ri­ka­ner­ne ble truk­ket inn i kri­gen for fullt. De had­de hjul­pet bri­te­ne be­ty­de­lig, men de var ikke for al­vor med i kri­gen før det over­ras­kel­ses­an­gre­pet. Og så er­klær­te jo Tysk­land krig mot USA. Selv om Sov­jet­unio­nen had­de falt på det tids­punk­tet, vil­le tys­ker­ne lig­get i krig med Stor­bri­tan­nia og Ame­ri­ka.

«HITLERS MANN­SKA­PER MAR­SJER­TE I UKEVIS, TILBAKELA ENOR­ME STREK­NIN­GER OG TØY­DE TIL SLUTT FOR­SY­NINGS­LIN­JE­NE FOR LANGT.»

Tenk hvil­ket ma­re­ritt det vil­le vært om det li­ke­vel ikke had­de brutt ut krig mel­lom Tysk­land og USA. En måte det kun­ne vært unn­gått på, er at Ja­pan ikke had­de an­gre­pet Pe­arl Har­bor, men i ste­det gått løs på Si­bir og vært med på å pres­se Sov­jet­unio­nen mens lan­det al­le­re­de var ille ute. Det kun­ne kan­skje bi­dratt til Sov­jet­unio­nens fall, for for­sva­ret av Moskva vil­le ikke vært like so­lid uten de styr­ke­ne som ble hen­tet til­ba­ke fra Si­bir da sov­jet­rus­ser­ne for­sto at Ja­pan ikke kom til å an­gri­pe dem.

Bri­te­ne vil­le i prak­sis mis­tet et­hvert håp om sei­er, for i den si­tua­sjo­nen vil­le ikke ame­ri­ka­ner­ne blitt med i kri­gen i det hele tatt. Der­med kun­ne Tysk­land kan­skje ha ser­vert Stor­bri­tan­nia et fait accom­pli hvor lan­dets ster­kes­te al­li­er­te på kon­ti­nen­tet var be­sei­ret. Husk at det­te var en av grun­ne­ne til at Na­po­le­on an­grep Russ­land – han vil­le fjer­ne Stor­bri­tan­nias sis­te for­bunds­fel­le slik at bri­te­ne ikke had­de fle­re mu­lig­he­ter til å fort­set­te kri­gen. Da kun­ne vi fått en gans­ke fast­låst si­tua­sjon.

Vi kan alt­så ten­ke oss en si­tua­sjon hvor Hit­ler do­mi­ner­te kon­ti­nen­tet, men li­ke­vel vil­le hatt sto­re vans­ke­lig­he­ter med å be­sei­re Stor­bri­tan­nia. Men med en slik tysk do­mi­nans på kon­ti­nen­tet, vil­le nok kri­gen i prak­sis ha opp­hørt. Bri­te­ne vil­le utvil­somt fort­satt å lide sto­re tap, slik de gjor­de i for­bin­del­se med ta­pet av To­bruk i 1942, ubåt­kri­gen, Luftwaf­fes bombe­tokt og så vi­de­re. I en slik si­tua­sjon kan en fore­stil­le seg at Stor­bri­tan­nia vil­le blitt kuet til å inn­gå en slags bit­ter fred, om enn bare mid­ler­ti­dig.

Vil­le en vel­lyk­ket Operasjon Barbarossa kun­net vare når USA gikk inn i kri­gen for fullt?

La oss ten­ke oss at Sov­jet­unio­nen brøt sam­men etter Pe­arl Har­bor, selv om ja­pa­ner­ne had­de gått løs på Ame­ri­ka og truk­ket USA inn i kri­gen for fullt. Det lik­ner mye mer på si­tua­sjo­nen i 1918, da tys­ker­ne vant kri­gen i øst og hen­tet styr­ker til­ba­ke for å hol­de vest­fron­ten og kan­skje vin­ne. De mis­lyk­tes i 1918, si­den ame­ri­kans­ke forsterkninger strøm­met inn, men hva som kun­ne skjedd i 1942– 43 er mi­li­tært sett et vel­dig in­ter­es­sant spørs­mål. Vil­le de al­li­er­te kla­re å vin­ne selv om en ikke fikk freds­kom­pro­mis­set?

I lit­te­ra­tu­ren går det en stor debatt om det­te. Noen, som for ek­sem­pel Nor­man Davies – kan­skje den vik­tigs­te tals­man­nen for det­te sy­net – sier at hele kri­gen var pre­get av kon­flik­ten i øst, at kri­gen på vest­fron­ten bare var en bi­ting i for­hold til øst­fron­tens enor­me måle­stokk, noe som in­ne­bæ­rer at det var sov­jet­rus­ser­ne som vant kri­gen, ikke de al­li­er­te. I den and­re en­den av ska­la­en har vi Phil­lips O’bri­en, som hev­der at vest­mak­te­ne kun­ne be­sei­ret na­zis­te­nes krigs­ma­skin selv om sov­jet­unio­nen had­de brutt sam­men. De lær­de stri­des alt­så om det­te. Min egen opp­fat­ning lig­ger et sted midt imel­lom. Om en del av styr­ke­ne på øst­fron­ten had­de blitt fri­gjort, kun­ne Tysk­land ha be­satt kon­ti­nen­tet så tett at det vil­le blitt vans­ke­lig for de al­li­er­te å gjen­nom­føre land­gangs­ope­ra­sjo­ner. At det ikke var noen va­rig land­front som i Frank­ri­ke i 1918, må ha vært en stor hind­ring for de al­li­er­te med tan­ke på den enor­me ut­ford­rin­gen det er å iverk­set­te ope­ra­sjo­ner som D- da­gen. Så jeg tror vi kun­ne fått en fast­låst si­tua­sjon når det gjaldt land­kri­gen, der Ka­na­len og Mid­del­ha­vet skil­te de stri­den­de styr­ke­ne. Luft­kri­gen vil­le imid­ler­tid

ikke vært fast­låst. Hoved­inn­ven­din­gen mot Phil­lips O’bri­ens ar­gu­ment er at and­re ver­dens­krig pri­mært var en luft­krig, og at de al­li­er­te i 1942– 43 be­gyn­te å vin­ne luft­herre­døm­me over akse­mak­te­ne og bom­be Tysk­land.

Der­med får vi et ma­re­ritt av en si­tua­sjon for alle par­ter, der det vil­le tatt år etter år før de al­li­er­te til slutt kun­ne ført en bakke­krig mot Nazi­tysk­land. Men de vil­le hele ti­den ført luft­kri­gen, så vi kun­ne ri­si­kert at tys­ke byer ble svidd av selv om nazistene teo­re­tisk sett had­de kon­troll over kon­ti­nen­tet. Og som vi vet fikk USA atom­bom­ben i 1945, en ny­vin­ning de vil­le stre­bet enda har­de­re mot i en si­tua­sjon som den vi her ten­ker oss. Der­for kan en hev­de at tys­ker­ne uan­sett vil­le tapt i 1945, si­den de vil­le fått sam­me behandling som ja­pa­ner­ne fikk i Hiro­shi­ma og Na­ga­sa­ki. Og i og med at Tysk­land vil­le vært at­skil­lig bed­re stilt enn Ja­pan når det gjaldt ter­ri­to­ri­er og res­sur­ser, vil­le det krevd langt fle­re bom­ber å be­sei­re Hitlers re­gi­me.

Sett at Sov­jet­unio­nen had­de falt etter den tys­ke in­va­sjo­nen i 1941?

Sov­jet­rus­ser­ne produserte strids­vog­ner like raskt som tys­ker­ne, men det ble må­neds­lan­ge opp­hold i de­ler av den pro­duk­sjo­nen mens fab­rik­ker ble pak­ket sam­men og flyt­tet vekk fra tys­ker­ne.

Hit­ler var fast be­stemt på å bru­ke sjokk- og over­veldel­ses­tak­tik­ken på sov­jet­rus­ser­ne, og den fram­gangs­må­ten fun­ger­te de førs­te uke­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.