KONFERANSEN I MÜN­CHEN

30. SEP­TEM­BER 1938 «FRED I VÅR TID» FØ­RER TIL ET SVIK MOT TSJEKKOSLOVAKIA OG ET FATALT OVERMOT HOS HIT­LER

Hitlers krig - - Hitlers 10 Skjellsettende Opplevelser -

Da Stor­bri­tan­nias stats­mi­nis­ter Ne­vil­le Chamberlain gikk av et fly på Hes­ton-fly­plas­sen og vif­tet med et pa­pir, fei­ret han «fred i vår tid». Hit­ler var også hen­rykt, men ikke over fre­den. Tysk­lands le­der fry­det seg tvert imot over at han had­de ut­ma­nøv­rert bri­te­ne nok en gang. Helt si­den Hit­ler had­de tatt mak­ten i 1933, had­de han tøyd uten­riks­po­li­tik­kens gren­ser. Han send­te mi­li­tæ­re styr­ker inn i Rhein­land i strid med Ver­sail­les­trak­ta­ten, og han økte Tysk­lands væp­ne­de styr­ker langt ut over de gren­se­ne som var satt. Så an­nek­ter­te han Øs­ter­rike og skap­te et stør­re tysk hjem­land uten å på­dra seg mer enn litt pan­ne­ryn­king i Lon­don og Pa­ris. Nes­te punkt på Hit­les dags­or­den var Sude­ten­land. I de nord­li­ge og vest­li­ge de­le­ne av Tsjekkoslovakia var fler­tal­let i be­folk­nin­gen et­nis­ke tys­ke­re, og Hit­ler hev­det at dis­trik­tet til­hør­te det tys­ke ri­ket. Han sør­get for å ska­pe uro­lig­he­ter i Sude­ten­land for å kun­ne gjø­re det klart at Tysk­land var inn­stilt på å gri­pe inn og be­va­re fre­den.

Det lå an til krig, og Chamberlain fløy til Mün­chen for å prø­ve å for­hand­le fram en løs­ning. På den­ne ti­den var for­sonings­po­li­tikk en po­pu­lær lin­je i Stor­bri­tan­nia, som ikke had­de lyst på mer kon­flikt så kort tid etter førs­te ver­dens­krig, men se­ne­re er den­ne ty­pen po­li­tikk blitt for­bun­det med nai­ve fias­ko­er. Chamberlain og Hit­ler del­te opp Tsjekkoslovakia og ble enig om at Tys­ker­ne kun­ne an­nek­te­re Sude­ten­land, for­ut­satt at de re­spek­ter­te den fram­ti­di­ge gren­sen mel­lom de to lan­de­ne. Da Hit­ler og Chamberlain un­der­teg­net av­ta­len, trakk hele Euro­pa et let­tel­sens sukk. Men in­gen had­de spurt tsjek­ker­ne selv, som var for­bunds­fel­ler av Eng­land og Frank­ri­ke, og som føl­te seg for­rådt un­der konferansen i Mün­chen. Det Chamberlain opp­fat­tet som en vel­lyk­ket framforhandlet overenskomst, opp­fat­tet Hit­ler som et svakhetstegn. Han reg­net Mün­chen­av­ta­len som et be­vis på at Stor­bri­tan­nia ikke vå­get å gå til kamp, og han brøt av­ta­len etter mind­re enn seks må­ne­der, da han send­te tys­ke styr­ker inn i res­ten av Tsjekkoslovakia. Men Mün­chen­av­ta­len skap­te også overmot hos fø­re­ren. Hit­ler stol­te så blindt på bri­te­nes for­sonings­lin­je at han ikke trod­de Chamberlain vil­le føl­ge opp sin ga­ran­ti for polsk nøy­tra­li­tet ved å er­klæ­re krig i sep­tem­b­rer 1939, og han ven­tet hel­ler ikke at bri­te­ne skul­le kjem­pe vi­de­re ale­ne etter Dun­kirk. Mün­chen­kon­fe­ran­sen ble vel­lyk­ket for Hit­ler i den for­stand at han fikk kon­troll over Tsjekkoslovakia, men den bi­dro også til at Tysk­land og Stor­bri­tan­nia gled inn i en ver­dens­krig.

«DET CHAMBERLAIN OPP­FAT­TET SOM EN VEL­LYK­KET FRAMFORHANDLET OVERENSKOMST, OPP­FAT­TET HIT­LER SOM ET SVAKHETSTEGN [...] ET BE­VIS PÅ AT STOR­BRI­TAN­NIA IKKE VÅ­GET Å GÅ TIL KAMP.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.