REKRUTTERING OG OPPLÆRING

Kravene ble satt ned etter hvert som krigen krevde sitt, men de opprinnelige opptakskriteriene Waffen SS var knallharde. Etter ordre fra Himmler måtte alle potensielle rekrutter være i fremragende fysisk form, minst 1,80 høye og i stand til å godtgjøre arisk herkomst 150 år bakover i tiden.

Til Himmlers store glede kom mange av de tidligste rekruttene fra landsbygda. Som fanatisk rasist regnet han tyske bønder som den reneste formen for arisk manndom. Mange av dem var dessuten så dårlig utdannet at de ble enkle ofre for nazistisk doktrine. Daglig ble det banket inn i dem at de var ariere, genetisk bedre enn andre raser som slavere og jøder, som var svake og hadde skadelige egenskaper. Disse stammene av undermennesker var en sykdom som måtte bekjempes før de ødela den vestlige sivilisasjonen, fikk rekruttene høre. Det måtte ikke vises nåde.

Grunnopplæringen for SS- rekrutter var den samme som resten av hæren fikk, men det var store kulturforskjeller. Selv om disiplinen var streng, takket være general Paul Hausser, SS’ såkalte far, var kommandostrukturen deres mindre stiv. Sport og lagidrett ble prioritert framfor militær drill, og det ble oppmuntret til varme, gjensidig respekt og tillit mellom gradene.

Denne åpenheten fostret initiativ, som var mangelvare i Wehrmacht på grunn av den strenge kommandostrukturen som var orientert ovenfra og ned. Et av de gunstige utslagene var at SS innførte bruk av kamuflasjejakker. Plaggene ble latterliggjort i begynnelsen, men senere er de tatt i bruk overalt. Hausers nytenkende metoder sikret også at en sterk lagånd bygde seg opp i tillegg til rekruttenes førsteklasses kameratskap etter hvert som de kom i bedre form og finpusset stridsferdighetene. Disse mannskapene mente de var bedre enn noen de hadde imot seg, og det var de villige til å bevise, om det så skulle bli deres død.

Waffen SS ble også klargjort for en unik militær rolle. Felix Steiner, hærens opplæringssjef, planla den taktiske opplæringen. Steiner hadde vært i stormtroppene under første verdenskrig og så for seg at Waffen SS kunne fylle en tilsvarende rolle som angrepsspisser, menn som var både heltemodige og nådeløse.

Himmler, Hausser og Steiner produserte soldater indoktrinert til å være like uvørne med sitt eget liv som med andres. Av den grunn pådro de seg uhyggelig store tap – omkring 35 prosent – og begikk så mange krigsforbrytelser at hver eneste tapperhetsbragd ble overksygget av en enda større ugjerning.

«HIMMLER, HAUSSER OG STEINER PRODUSERTE SOLDATER INDOKTRINERT TIL Å VÆRE LIKE UVØRNE MED SITT EGET LIV SOM MED ANDRES.»