FREMMEDLEGIONENE I SS
Etter den viktige rollen Waffen SS spilte i erobringen av Frankrike, foreslo Heinrich Himmler at Hitler skulle utvide SS ytterligere. Hitler sto under press fra militære ledere som fryktet at Himmler tok fra dem rekrutter, så han tillot bare en liten økning i den tyske rekrutteringen. Men han gikk med på en betydelig politisk endring og lot opprette SS Wiking, en ny divisjon som skulle verves i nyokkuperte territorier. Den divisjonen skulle bestå av menn som var av «beslektet blod», som Himmler uttrykte det, rasefiksert tidligere hønsefarmer som han var. 5. SS Wikingdivision tiltrakk etter hvert høyreorienterte rekrutter fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Estland, Nederland og Belgia, og banet vei for 24 nye Waffen SS- divisjoner sammensatt av ikketyskere. Men det var krigen med Sovjet som virkelig trappet opp det hele.
Nasjonalitetene som samlet seg under Hitlers røde, hvite og svarte flagg er nesten like varierte som motivene deres. I likhet med mange leiesoldater kom mange bare for betalingens, statusens eller eventyrets skyld, mens andre hadde politiske beveggrunner. Hat mot kommunismen var en viktig drivkraft for mange, også blant de 85 000 som vervet seg i de baltiske statene og de 20 000 fra Ukraina, som åpenbart syntes det var bedre å kjempe for Hitler enn å dø under Stalin.
Å krige mot et land så enormt som Sovjetunionen måtte nødvendigvis kreve vanvittige mengder mannskap. I dette tilfellet opptrådte ikke Himmler som den rasistiske mystikeren han selv trodde han var, men mer som den smålige, pragmatiske kontorrotta han i virkeligheten var. Han hadde framstilt den tyske allmennheten som en idealisert form for nordiske riddere – hvite, lyshårede, blåøyde og så åndelig rene som skogene og markene de stammet fra. Dette var naturligvis ren fantasi. Da Himmlers umodne visjon om et korstog av ariere kom til østfronten og ble utslettet av artillerigranatenes, sultens og sprengkuldas bitre virkelighet, vervet han enhver som kunne tenke seg å stå imellom ham og geværkulene.
I 1945 var anslagsvis en tredjedel av de 900 000 soldatene i Waffen SS ikke-tyskere, og avdelinger var rekruttert i land så forskjellige og så fjernt fra hverandre som Aserbajdsjan, India, Russland og Slovenia; selv fra Jugoslavias muslimske grupper ble det hentet folk. Alle disse var menn Himmler ti år tidligere ville kalt Untermenschen – undermennesker.
«I 1945 VAR ANSLAGSVIS EN TREDJEDEL AV DE 900 000 SOLDATENE I WAFFEN SS IKKE-TYSKERE.»