STYRKEFORHOLDET

I antall og materiell var den tyske og den engelskfranske styrken jevnbyrdige under slaget om Frankrike, i alle fall på bakken. Tyskerne hadde 136 divisjoner i vest, hvorav omtrent en tredjedel var stridsherdede menn, noe i retning av elitesoldater. Frankrike og Storbritannia hadde 104 divisjoner til sammen, i tillegg til 22 belgiske og 10 nederlandske.

De allierte hadde omtrent 3000 stridsvogner til disposisjon. Tyskerne hadde omkring 2500, men nesten 1500 av disse var de svakere modellene Panzer I og Panzer II. De mest effektive tyske stridsvognene var de 349 Panzer III og 278 Panzer IV, foruten omtrent 330 tsjekkiske stridsvogner som var tatt inn i panserregimentene. De beste allierte stridsvognene var de franske S-35 og Char B1. Den første av dem kaltes Souma og ble regnet som verdens beste stridsvogn den gangen. Det var i lufta Tyskland dominerte. Det franske flyvåpenet hadde omkring 1200 jagere og bombefly, og RAF disponerte 600 til. Men Luftwaffe hadde et sted mellom 3000 og 3500 jagere, bombefly og Op-maskiner å sette inn, og de opererte i nært samarbeid med bakkestyrkene. Særlig stupbomberen Stuka var et viktig angrepsvåpen de første dagene av felttoget.

«DET FRANSKE FLYVÅPENET HADDE OMKRING 1200 JAGERE OG BOMBEFLY, OG RAF DISPONERTE 600 TIL.»