TAPENE VED STALINGRAD

SOVJETS SEIER I KAUKASUS VENDTE UTVIKLINGEN I ANDRE VERDENSKRIG, MEN KOSTNADENE BLE ENORME FOR BEGGE SIDER.

Slaget ved Stalingrad endte i månedsskiftet januar-februar 1943, nesten nøyaktig ti år etter den dagen Adolf Hitler kom til makten i Tyskland. Han hadde sett for seg et Tredje Rike som skulle bestå i tusen år, men etter Stalingrad forsvant den drømmen brått. Grunnen var de enorme tapene tyskerne hadde pådratt seg under kampene. Wehrmachts Sjette armé hadde opprinnelig bestått av 285 000 soldater. Av disse var 165 000 blitt drept, og 29 000 var blitt såret og evakuert. De resterende 91 000 ble tatt til fange av sovjetrusserne, selv om Hitler ikke ville la mennene overgi seg. De færreste av disse fangene skulle overleve fangenskapet. Det anslås at bare 5000 tyske soldater slapp levende fra blodbadet.

På sovjetisk side var tapene enda større. Det kan ha vært en million falne, deriblant samtlige av de mennene Stalin hadde satt inn i den første fasen av slaget. Sovjetunionen kunne imidlertid erstatte disse tapene, men det kunne ikke tyskerne. Tapet av en hel armégruppe med tilhørende utstyr betydde at tyskerne ikke kunne fortsette framrykningen i Sovjetunionen, o gheller ikke takle et eventuelt sovjetisk motangrep. Hitler ble rasende. «Krigsguden har gått over til den andre siden», innså han bittert.