Hitlers krig

KRIGSERKLÆ­RINGEN MOT USA

GJENNOM EN TIDLIG UTFORDRING TIL ROOSEVELT FÅR HITLER DEN AMERIKANSK­E KRIGSMAKTE­N TIL Å GRIPE INN

-

7. desember 1941 rettet den japanske marinen et dristig angrep mot den amerikansk­e marinebase­n i Pearl Harbor på Hawaii for å komme USA i forkjøpet. I løpet av halvannen time ble seks skip senket, 13 andre ble skadd og 2403 amerikansk­e liv gikk tapt. Først dagen etter angrepet kom Japan med en offisiell krigserklæ­ring mot USA.

Hitler hadde ikke visst noe om angrepet på Pearl Harbor på forhånd, og han ville foretrukke­t at japanerne hadde iverksatt offensiven sin et annet sted. Den tyske overkomman­doen ville gjerne at Japan skulle angripe britene i Singapore eller i det østlige Sovjetunio­nen. Men Hitler burde ikke blitt forbauset over at Japan rettet våpnene mot USA i stedet. Bare noen dager tidligere hadde den japanske ambassadør­en i Berlin underrette­t nazistene om at Japan og USA var på randen av krig, og bedt om et tysk løfte om å erklære krig hvis det virkelig brøt ut en krig over Stillehave­t.

I henhold til Tremaktspa­kten behøvde Tyskland og Italia erklære krig bare hvis et annet land angrep Japan, ikke hvis Japan var angriper. Ikke desto mindre, i strid med von Ribbentrop­s råd, kunngjorde Hitler 11. desember for Riksdagen at Tyskland hadde erklært krig mot USA. Selv om Washington hadde inntatt en nøytral holdning i krigens to første år, hadde president Roosevelt tøyd den nøytralite­tens grenser og lagt dårlig skjul på sitt ønske om at Storbritan­nia skulle beseire nazistaten, så Hitler var ivrig etter å gå løs på Den nye verden.

Men egentlig hadde ikke Hitler behøvd å erklære krig. Mens Tyskland kriget på to europeiske fronter mot Storbritan­nia og Sovjetunio­nen, var USA i praksis uangripeli­g. Hitler oppnådde ikke annet enn en symbolsk støttegest overfor sine japanske allierte, og et propaganda­løft som trakk oppmerksom­heten bort fra den tyske hærens stagnasjon i Sovjet. Men i Washington DC førte den tyske krigserklæ­ringen uunngåelig nok til en amerikansk krigserklæ­ring mot Tyskland. Roosevelt kunne framstille Hitler som angripende part, og han vant støtte for militær inngripen både i Europa og mot Japan – støtte som ellers ikke ville vært noen selvfølge i det isolasjoni­stiske USA.

Tyskland ville nok havnet i kamp med USA før eller senere, men ved å erklære krig rett etter Pearl Harbor inviterte Hitler i praksis USA til den europeiske krigsskuep­lassen mye tidligere, et bidrag som kan ha vippet vektskålen i de alliertes favør.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway