KRIGSERKLÆRINGEN MOT USA
GJENNOM EN TIDLIG UTFORDRING TIL ROOSEVELT FÅR HITLER DEN AMERIKANSKE KRIGSMAKTEN TIL Å GRIPE INN
7. desember 1941 rettet den japanske marinen et dristig angrep mot den amerikanske marinebasen i Pearl Harbor på Hawaii for å komme USA i forkjøpet. I løpet av halvannen time ble seks skip senket, 13 andre ble skadd og 2403 amerikanske liv gikk tapt. Først dagen etter angrepet kom Japan med en offisiell krigserklæring mot USA.
Hitler hadde ikke visst noe om angrepet på Pearl Harbor på forhånd, og han ville foretrukket at japanerne hadde iverksatt offensiven sin et annet sted. Den tyske overkommandoen ville gjerne at Japan skulle angripe britene i Singapore eller i det østlige Sovjetunionen. Men Hitler burde ikke blitt forbauset over at Japan rettet våpnene mot USA i stedet. Bare noen dager tidligere hadde den japanske ambassadøren i Berlin underrettet nazistene om at Japan og USA var på randen av krig, og bedt om et tysk løfte om å erklære krig hvis det virkelig brøt ut en krig over Stillehavet.
I henhold til Tremaktspakten behøvde Tyskland og Italia erklære krig bare hvis et annet land angrep Japan, ikke hvis Japan var angriper. Ikke desto mindre, i strid med von Ribbentrops råd, kunngjorde Hitler 11. desember for Riksdagen at Tyskland hadde erklært krig mot USA. Selv om Washington hadde inntatt en nøytral holdning i krigens to første år, hadde president Roosevelt tøyd den nøytralitetens grenser og lagt dårlig skjul på sitt ønske om at Storbritannia skulle beseire nazistaten, så Hitler var ivrig etter å gå løs på Den nye verden.
Men egentlig hadde ikke Hitler behøvd å erklære krig. Mens Tyskland kriget på to europeiske fronter mot Storbritannia og Sovjetunionen, var USA i praksis uangripelig. Hitler oppnådde ikke annet enn en symbolsk støttegest overfor sine japanske allierte, og et propagandaløft som trakk oppmerksomheten bort fra den tyske hærens stagnasjon i Sovjet. Men i Washington DC førte den tyske krigserklæringen uunngåelig nok til en amerikansk krigserklæring mot Tyskland. Roosevelt kunne framstille Hitler som angripende part, og han vant støtte for militær inngripen både i Europa og mot Japan – støtte som ellers ikke ville vært noen selvfølge i det isolasjonistiske USA.
Tyskland ville nok havnet i kamp med USA før eller senere, men ved å erklære krig rett etter Pearl Harbor inviterte Hitler i praksis USA til den europeiske krigsskueplassen mye tidligere, et bidrag som kan ha vippet vektskålen i de alliertes favør.