ARKITEKTPERLEN ASKVOLL:
Her kan ingen klage på utsikten over fjorden.
Arkitekten hadde neppe det nostalgiske pinnespillet Mikado i tankene da han tegnet fritidsboligen til Britta Nordeide og Anthony Bauge på Askvoll. Men assosiasjonene, de er der.
Alle har sikkert en eller annen gang vært borti disse røde, blå og gulmalte trepinnene, som ofte spilles ved stuebordet på hytta.
Etter at du har sluppet pinnene ned på bordplaten blir de liggende i en eneste stor klynge, i alle mulig retninger.
– Vi har dratt denne assosiasjonen mange ganger selv, så gøy at Hyttemagasinet også dro den, sier Britta Nordeide.
Om ikke like kaotisk, så er i alle fall symmetrien noe av den samme på den tre etasjer store fritidsboligen til Nordeide og
Anthony Bauge på Askvoll i Sunnfjord.
– Hadde vi trukket utkragingen inn og gjort hele fasaden sørvendt, ville også noe av særpreget blitt borte, sier Anthony Bauge, vel vitende om at fritidsboligen på hjemstedet vekker oppsikt.
Når du kommer kjørende langs riksvei 609 langs Dalsfjorden på vei mot Askvoll, så er det statuen av Ingolf Arnarsson, mannen som regnes som den første norrøne bosetteren på Island, som vekker mest undring. Kommer du sjøveien byr fritidsboligen til Brita Nordeide og Anthony Bauge på hard konkurranse om oppmerksomheten.
Sett bakfra fremstår bygget både lukket og nærmest kvadratisk. Er du tvert imot om bord på Fjord 1-fergen, som krysser sundet mellom Askvoll og Atløyna, eller på dekket på Hurtigruten, som glir forbi når været står på som verst lenger ut i havgapet, vil du raskt se at bygget fremstår ganske annerledes. Da kommer assosiasjonen til pinnespillet, med de tre etasjene lagt nærmest hulter til bulter oppå hverandre i ulike retninger.
– Vi ønsket i hovedsak masse lys og god takhøyde. Tomtene i seg selv er marginale i størrelse. Derfor ble etasjene «dratt ut» i
Glir du forbi båtveien vil du raskt se at bygget fremstår ganske annerledes.
volum for å kunne generere en terrasse på tredje nivå. Dermed fikk vi maks nytte av den sørvestvendte posisjoneringen og maks sol og lysforhold, forteller Anthony Bauge.
Nært foreldrene. Oppvokst som han er på Askvoll var det naturlig at en fritidsbolig skulle bygges på hjemstedet. Et par-tre fjærlette badmintonslag lenger opp i lia holder foreldrene til i barndomshjemmet. Far Steinar er derfor en selvskreven vaktmester når sønn, svigerdatter og barnebarn er hjemme i Bergen. Han har også vært aktivt med på selve byggingen.
– Dette bygget har absolutt blitt en snakkis her ute, det er mange
TILPASNING: Britta Nordeide er født og oppvokst i Bergen, men trives godt i fritidsboligen i nabofylket i Sogn og Fjordane.
som stopper opp for å se. Mange er imponert over selve utformingen, samtidig er det andre som bare omtaler det som fuglehuset. Det er en av flere karakteristikker, smiler Bauge senior.
Diskusjoner som gjerne dukker opp i kjølvannet av ny arkitektur, handler like mye om savnet av den historiske bebyggelsen som blir erstattet av noe nytt. Fritidsboligen til Brita Nordeide og Anthony Bauge er ikke noe unntak.
– Her sto det opprinnelig ei gammel smie, samt et fireetasjers høyt bygg i teglstein, som blant annet fungerte som krambod. Butikken ble lagt ned i 1980, siden den gang har alt stått til nedfalls, forteller Bauge junior.
Sammen med en nær venn begynte de i 2010 å diskutere muligheten for å gjøre noe med området. To år senere fikk de kjøpt tomten, inkludert de to byggene. Så satte de i gang, vel uvitende om hva som ventet dem av motvind.
Tilfeldighetene ville ha det til at arkitekt Magnus Wåge i firmaet Mestres Wåge Arquitectes, kanskje aller mest kjent for å ha vunnet konkurransen om den etter hvert så omstridte kunstsiloen i Kristiansand, var på besøk hos sin far som bor like ved. De huket tak i den Barcelona-bosatte arkitekten, som sa ja til å tegne det som skulle erstatte det gamle smedhuset i fjæresteinene på Askvoll. Han fikk full kunstnerisk frihet.
– Ønsket var å kunne bygge noe som kompisen min kunne bruke som fast bolig, mens vi skulle
UTFORDRING: – Vi jobbet mye med plasseringen av husene, det er strenge regler i forhold til avkjøring. Dette spiste mye av tomten og vi måtte jobbe mye for å bevare ett generøst uteareal på sjøsiden, sier arkitekt Magnus Wåge .
Fritidsboligen ligger så nært sjøkanten at de i teorien bare kan ta
morgenbadet rett fra terrassen.
bruke vårt som fritidsbolig, sier Bauge.
Resultatet ble et bygg på 270 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, inkludert en skråstilt takterrasse og en integrert dobbeltgarasje på 38 kvadratmeter.
Måtte kjempe for saken. Men drømmen ble ikke realisert uten kamp med kommunen.
– Vi fikk i utgangspunktet tegnet ulike forslag, alle med saltak og skifertak. Dette var kravet i reguleringsplanen som forelå. Vi landet imidlertid på at vi ønsket oss et funksjonelt bygg, med store flater, sier Bauge.
Det var utgangspunktet da de første gang oppsøkte Askvoll kommune.
– Ettersom reguleringsplanen la føringer på at det måtte bygges med saltak, samtidig som bygget måtte være tilpasset eksisterende bebyggelse, måtte saken til slutt opp i formannskapet.
Da ble det bråstopp. Så ville tilfeldighetene det til at nevnte rådmann kort tid etter sluttet i jobben. Ny rådmann ble ansatt. Han likte det arkitektoniske uttrykket og godkjente planene.
– Den største utfordringen rent byggmes- sig var nok å få de store ståldragerne på plass. Ettersom arkitekten hadde tegnet inn dette skråskjæret i bygningskroppen, så henger 3,5 meter av stuen og takterasssen i «løse luften». Da måtte det ståldragere inn for å holde alt på plass, sier Bauge.
Med unntak av badet har familien sjøutsikt fra samtlige rom, i begge etasjer.
– Det er en magisk følelse å ligge på soverommet og bare se utover, sier de.
Og selv om de ikke akkurat har spart på bruken av glass, har de i alle fall spart penger på fraværet av gardiner. Takket være en mørktone i glassrutene er det langt lettere å se ut, enn inn. Sett utenfra gir glassrutene et maritimt speilbilde av sjøen.
Det meste som er gjort er utført av lokale håndverkere. Selv steinblokkene som er brukt for å mure opp området foran bygget, er hentet fra Atløy på motsatt side av sundet.
– Nabohuset ble bygget først, ettersom vi skulle bruke den samme snekkeren. Samtidig lærte vi litt av prosessen med det første bygget da vi skulle sette i gang, sier paret.
Svært sjønært. I dag disponerer familien de to øverste etasjene, mens de leier ut underetasjen til en slektning. I nabobygget bor kompisen fast.
Der naboens bygg fikk en sørvendt vinkel, ble de to nederste etasjene til Brita Nordeide og Anthony Bauge vinklet i en mer sørvestlig retning. Toppetasjen byr derimot på utsikt mer mot sør.
– Men vi merker været godt, spesielt sørvesten tar godt, sier Bauge.
De har merket seg munnhellet om at du gjerne skal bygge tre ganger før du får det som du vil. Noe innrømmer de derfor kunne vært gjort annerledes.
– En dobbel innvendig carport vet jeg ikke om vi hadde tatt med igjen. Jo da, det er praktisk, men vi kunne kanskje ha utnyttet det arealet litt annerledes. Men det er jo ikke for sent, det kan godt hende vi tar i bruk dette arealet til noe helt annet på sikt, sier han.
Fritidsboligen ligger så nært sjøkanten at de i teorien bare kan ta morgenbadet rett fra terrassen. Enn så lenge, før ungene begynner å kreve rutsjebane rett ut i fjorden, tusler de bare ned på brygga for å avkjøle seg.
Vokser ikke på trær. – Det er en ganske
unik beliggenhet, disse tomtene vokser ikke akkurat på trær. Dette var vel den siste som ble regulert så nær sjøen, sier Bauge.
Mye tid har gått med på byggeprosjektet. Nå drømmer de om å få bruke enda mer tid på turer til fjells eller med båten.
– Jeg er en ivrig hjortejeger, det er mye hjort her ute. Dessuten er jeg glad i å fiske, sier Bauge.
De dagene de ikke besørger middagen på egen hånd, tar de den korte turen ned til Askvoll Sjømat & Delikatesser. I ti år som kokker hos ulike delikatesseprodusenter i Oslo, samt Theatercaféen og Annen Etage, flyttet tvillingene Eirik og Helge Loftheim til Askvoll sammen med Inger Johanne Loftheim fra Asker.
– Det er veldig luksus å ha et sånt sted her ute. Det går alltid nærmest en kanefart på baksiden av huset vårt, med folk som skal ned dit å handle. Det stedet gir hele området en ekstra dimensjon, sier Britta Nordeide.