ARKITEKTPERLEN ASKVOLL:

Hyttemagasinet - - Innhold - TEKST: Ar­ve Hen­rik­sen FOTO: Vi­dar Ask­land

Her kan in­gen kla­ge på ut­sik­ten over fjor­den.

Ar­ki­tek­ten had­de nep­pe det nos­tal­gis­ke pinne­spil­let Mi­ka­do i tan­ke­ne da han teg­net fri­tids­bo­li­gen til Brit­ta Nord­eide og Ant­ho­ny Bau­ge på Askvoll. Men as­so­sia­sjo­ne­ne, de er der.

Alle har sik­kert en el­ler an­nen gang vært borti dis­se røde, blå og gul­mal­te tre­pin­ne­ne, som ofte spil­les ved stue­bor­det på hyt­ta.

Etter at du har slup­pet pin­ne­ne ned på bord­pla­ten blir de lig­gen­de i en enes­te stor klyn­ge, i alle mu­lig ret­nin­ger.

– Vi har dratt den­ne as­so­sia­sjo­nen man­ge gan­ger selv, så gøy at Hytte­ma­ga­si­net også dro den, sier Brit­ta Nord­eide.

Om ikke like kao­tisk, så er i alle fall sym­me­tri­en noe av den sam­me på den tre eta­sjer sto­re fri­tids­bo­li­gen til Nord­eide og

Ant­ho­ny Bau­ge på Askvoll i Sunn­fjord.

– Had­de vi truk­ket ut­kra­gin­gen inn og gjort hele fa­sa­den sør­vendt, vil­le også noe av sær­pre­get blitt borte, sier Ant­ho­ny Bau­ge, vel vi­ten­de om at fri­tids­bo­li­gen på hjem­ste­det vek­ker opp­sikt.

Når du kom­mer kjø­ren­de langs riks­vei 609 langs Dals­fjor­den på vei mot Askvoll, så er det sta­tu­en av In­golf Ar­nar­s­son, man­nen som reg­nes som den førs­te nor­rø­ne bo­set­te­ren på Is­land, som vek­ker mest und­ring. Kom­mer du sjø­vei­en byr fri­tids­bo­li­gen til Bri­ta Nord­eide og Ant­ho­ny Bau­ge på hard kon­kur­ran­se om opp­merk­som­he­ten.

Sett bak­fra frem­står byg­get både luk­ket og nær­mest kvad­ra­tisk. Er du tvert imot om bord på Fjord 1-fer­gen, som krys­ser sun­det mel­lom Askvoll og At­løy­na, el­ler på dek­ket på Hur­tig­ru­ten, som glir for­bi når væ­ret står på som verst len­ger ut i hav­ga­pet, vil du raskt se at byg­get frem­står gans­ke an­ner­le­des. Da kom­mer as­so­sia­sjo­nen til pinne­spil­let, med de tre eta­sje­ne lagt nær­mest hulter til bulter oppå hver­and­re i uli­ke ret­nin­ger.

– Vi øns­ket i ho­ved­sak mas­se lys og god tak­høy­de. Tom­te­ne i seg selv er mar­gi­na­le i stør­rel­se. Der­for ble eta­sje­ne «dratt ut» i

Glir du for­bi båt­vei­en vil du raskt se at byg­get frem­står gans­ke an­ner­le­des.

vo­lum for å kun­ne ge­ne­re­re en ter­ras­se på tred­je nivå. Der­med fikk vi maks nyt­te av den sør­vest­vend­te po­si­sjo­ne­rin­gen og maks sol og lys­for­hold, for­tel­ler Ant­ho­ny Bau­ge.

Nært for­eld­re­ne. Opp­vokst som han er på Askvoll var det na­tur­lig at en fri­tids­bo­lig skul­le byg­ges på hjem­ste­det. Et par-tre fjær­let­te bad­min­ton­slag len­ger opp i lia hol­der for­eld­re­ne til i barn­doms­hjem­met. Far Stei­nar er der­for en selv­skre­ven vakt­mes­ter når sønn, svi­ger­dat­ter og barne­barn er hjem­me i Ber­gen. Han har også vært ak­tivt med på selve byg­gin­gen.

– Det­te byg­get har ab­so­lutt blitt en snakk­is her ute, det er man­ge

TILPASNING: Brit­ta Nord­eide er født og opp­vokst i Ber­gen, men trives godt i fri­tids­bo­li­gen i nabo­fyl­ket i Sogn og Fjor­da­ne.

som stopper opp for å se. Man­ge er im­po­nert over selve ut­for­min­gen, sam­ti­dig er det and­re som bare om­ta­ler det som fugle­hu­set. Det er en av fle­re ka­rak­te­ris­tik­ker, smi­ler Bau­ge se­nior.

Dis­ku­sjo­ner som gjer­ne duk­ker opp i kjøl­van­net av ny ar­ki­tek­tur, hand­ler like mye om sav­net av den his­to­ris­ke be­byg­gel­sen som blir er­stat­tet av noe nytt. Fri­tids­bo­li­gen til Bri­ta Nord­eide og Ant­ho­ny Bau­ge er ikke noe unn­tak.

– Her sto det opp­rin­ne­lig ei gam­mel smie, samt et fire­eta­sjers høyt bygg i tegl­stein, som blant an­net fun­ger­te som kram­bod. Bu­tik­ken ble lagt ned i 1980, si­den den gang har alt stått til ned­falls, for­tel­ler Bau­ge junior.

Sam­men med en nær venn be­gyn­te de i 2010 å dis­ku­te­re mu­lig­he­ten for å gjø­re noe med om­rå­det. To år se­ne­re fikk de kjøpt tom­ten, in­klu­dert de to byg­ge­ne. Så sat­te de i gang, vel uvi­ten­de om hva som ven­tet dem av mot­vind.

Til­fel­dig­he­te­ne vil­le ha det til at ar­ki­tekt Magnus Wåge i fir­ma­et Mest­res Wåge Arquitec­tes, kan­skje al­ler mest kjent for å ha vun­net kon­kur­ran­sen om den etter hvert så om­strid­te kunst­si­lo­en i Kris­tian­sand, var på be­søk hos sin far som bor like ved. De hu­ket tak i den Bar­ce­lo­na-bo­sat­te ar­ki­tek­ten, som sa ja til å teg­ne det som skul­le er­stat­te det gam­le smed­hu­set i fjære­stei­ne­ne på Askvoll. Han fikk full kunst­ne­risk fri­het.

– Øns­ket var å kun­ne byg­ge noe som kom­pi­sen min kun­ne bru­ke som fast bo­lig, mens vi skul­le

UT­FORD­RING: – Vi job­bet mye med plas­se­rin­gen av hu­se­ne, det er stren­ge reg­ler i for­hold til av­kjø­ring. Det­te spis­te mye av tom­ten og vi måt­te job­be mye for å be­va­re ett ge­ne­røst ute­are­al på sjø­si­den, sier ar­ki­tekt Magnus Wåge .

Fri­tids­bo­li­gen lig­ger så nært sjø­kan­ten at de i teori­en bare kan ta

mor­gen­ba­det rett fra ter­ras­sen.

bru­ke vårt som fri­tids­bo­lig, sier Bau­ge.

Re­sul­ta­tet ble et bygg på 270 kvad­rat­me­ter for­delt på tre eta­sjer, in­klu­dert en skrå­stilt tak­ter­ras­se og en in­te­grert dob­belt­ga­ra­sje på 38 kvad­rat­me­ter.

Måt­te kjem­pe for sa­ken. Men drøm­men ble ikke rea­li­sert uten kamp med kom­mu­nen.

– Vi fikk i ut­gangs­punk­tet teg­net uli­ke for­slag, alle med sal­tak og ski­fer­tak. Det­te var kra­vet i re­gu­le­rings­pla­nen som fore­lå. Vi lan­det imid­ler­tid på at vi øns­ket oss et funk­sjo­nelt bygg, med sto­re fla­ter, sier Bau­ge.

Det var ut­gangs­punk­tet da de førs­te gang opp­søk­te Askvoll kom­mu­ne.

– Etter­som re­gu­le­rings­pla­nen la fø­rin­ger på at det måt­te byg­ges med sal­tak, sam­ti­dig som byg­get måt­te være til­pas­set ek­sis­te­ren­de be­byg­gel­se, måt­te sa­ken til slutt opp i for­mann­ska­pet.

Da ble det brå­stopp. Så vil­le til­fel­dig­he­te­ne det til at nevn­te råd­mann kort tid etter slut­tet i job­ben. Ny råd­mann ble an­satt. Han lik­te det ar­ki­tek­to­nis­ke ut­tryk­ket og god­kjen­te pla­ne­ne.

– Den størs­te ut­ford­rin­gen rent bygg­mes- sig var nok å få de sto­re stål­dra­ger­ne på plass. Etter­som ar­ki­tek­ten had­de teg­net inn det­te skrå­skjæ­ret i byg­nings­krop­pen, så hen­ger 3,5 me­ter av stu­en og tak­ter­ass­sen i «løse luf­ten». Da måt­te det stål­dra­ge­re inn for å hol­de alt på plass, sier Bau­ge.

Med unn­tak av ba­det har fa­mi­li­en sjø­ut­sikt fra samt­li­ge rom, i begge eta­sjer.

– Det er en ma­gisk fø­lel­se å lig­ge på sove­rom­met og bare se uto­ver, sier de.

Og selv om de ikke ak­ku­rat har spart på bru­ken av glass, har de i alle fall spart pen­ger på fra­væ­ret av gar­di­ner. Tak­ket være en mørk­tone i glass­ru­te­ne er det langt let­te­re å se ut, enn inn. Sett uten­fra gir glass­ru­te­ne et ma­ri­timt speil­bil­de av sjø­en.

Det mes­te som er gjort er ut­ført av lo­ka­le hånd­ver­ke­re. Selv stein­blok­ke­ne som er brukt for å mu­re opp om­rå­det foran byg­get, er hen­tet fra Atl­øy på mot­satt side av sun­det.

– Nabo­hu­set ble byg­get først, etter­som vi skul­le bru­ke den sam­me sne­k­ke­ren. Sam­ti­dig lær­te vi litt av pro­ses­sen med det førs­te byg­get da vi skul­le set­te i gang, sier pa­ret.

Svært sjø­nært. I dag dis­po­ne­rer fa­mi­li­en de to øvers­te eta­sje­ne, mens de lei­er ut un­der­eta­sjen til en slekt­ning. I nabo­byg­get bor kom­pi­sen fast.

Der na­bo­ens bygg fikk en sør­vendt vin­kel, ble de to ne­ders­te eta­sje­ne til Bri­ta Nord­eide og Ant­ho­ny Bau­ge vink­let i en mer sør­vest­lig ret­ning. Topp­eta­sjen byr der­imot på ut­sikt mer mot sør.

– Men vi mer­ker væ­ret godt, spe­si­elt sør­ves­ten tar godt, sier Bau­ge.

De har mer­ket seg munn­hel­let om at du gjer­ne skal byg­ge tre gan­ger før du får det som du vil. Noe inn­røm­mer de der­for kun­ne vært gjort an­ner­le­des.

– En dob­bel inn­ven­dig car­port vet jeg ikke om vi had­de tatt med igjen. Jo da, det er prak­tisk, men vi kun­ne kan­skje ha ut­nyt­tet det area­let litt an­ner­le­des. Men det er jo ikke for sent, det kan godt hen­de vi tar i bruk det­te area­let til noe helt an­net på sikt, sier han.

Fri­tids­bo­li­gen lig­ger så nært sjø­kan­ten at de i teori­en bare kan ta mor­gen­ba­det rett fra ter­ras­sen. Enn så len­ge, før un­ge­ne be­gyn­ner å kre­ve rut­sje­bane rett ut i fjor­den, tus­ler de bare ned på bryg­ga for å av­kjø­le seg.

Vokser ikke på trær. – Det er en gans­ke

unik be­lig­gen­het, dis­se tom­te­ne vokser ikke ak­ku­rat på trær. Det­te var vel den sis­te som ble re­gu­lert så nær sjø­en, sier Bau­ge.

Mye tid har gått med på bygge­pro­sjek­tet. Nå drøm­mer de om å få bru­ke enda mer tid på tu­rer til fjells el­ler med bå­ten.

– Jeg er en iv­rig hjorte­je­ger, det er mye hjort her ute. Dess­uten er jeg glad i å fis­ke, sier Bau­ge.

De da­ge­ne de ikke be­sør­ger mid­da­gen på egen hånd, tar de den kor­te tu­ren ned til Askvoll Sjø­mat & De­li­ka­tes­ser. I ti år som kok­ker hos uli­ke de­li­ka­tesse­pro­du­sen­ter i Oslo, samt Thea­ter­café­en og An­nen Eta­ge, flyt­tet tvil­lin­ge­ne Eirik og Hel­ge Loft­heim til Askvoll sam­men med In­ger Jo­hanne Loft­heim fra As­ker.

– Det er vel­dig luk­sus å ha et sånt sted her ute. Det går all­tid nær­mest en kane­fart på bak­si­den av hu­set vårt, med folk som skal ned dit å hand­le. Det ste­det gir hele om­rå­det en eks­tra di­men­sjon, sier Brit­ta Nord­eide.

Ar­ve Hen­rik­sen og Vi­dar Ask­land har vært på hytte­be­søk sam­men for Hytte­ma­ga­si­net. Den­ne gang tok de tu­ren vest­over til Askvoll i Sogn. Askvoll er en kom­mu­ne i Sunn­fjord i Sogn og Fjor­da­ne, og lig­ger ut mot Nord­sjø­en. Kom­mu­nen gren­ser mot Før­de og Gau­lar i øst. Over fjor­den i nord lig­ger Flo­ra og Naust­dal, og Fja­ler i sør.

UTFARTSSTED: Fra kjøk­ke­net ser pa­ret rett over mot po­pu­læ­re At­løy­na. I det­te sun­det pas­se­rer også Hur­tig­ruta når væ­ret står på som verst len­ger ut i hav­ga­pet.

PåPASSELIG: To sto­re glass­dø­rer in­vi­te­rer sjø­luf­ten inn i hyt­ta. Men med en ak­tiv tre­åring i hus - og en snart på vei, så er alle åp­nin­ge­ne sik­ret med en egen glas­sik­ring på ut­si­den.

LO­KALT: Trap­pen er la­get av «Trappe­pro­du­sen­ten» på Askvoll, Nor­ges elds­te pro­du­sent av trap­per. For ei­er­ne var det vik­tig å bru­ke lo­kalt hånd­verk.

LEDETRåD: Un­der­si­den av rekk­ver­ket er ut­styrt med små led­lys, som kan gi ulik far­ge alt etter hu­mør og års­tid.Det sty­res av den­ne en­he­ten.

MAJESTETISK: Ag­nar Ask hos Trappe­pro­du­sen­ten på Askvoll byg­get trap­pen opp til tred­je eta­sje i eik.

HJEMMEKJæR: Fra ba­det kan Ant­ho­ny Bau­ge se rett opp til sine for­eld­re.

KOMBI: Kun den ene veg­gen bak so­fa­en skil­ler stua fra den dob­le inn­ven­di­ge ga­ra­sjen.

KON­TRAST: Fri­tids­bo­li­gen frem­står to­talt an­ner­le­des sett bak­fra enn den gjør hvis du ser den fra sjø­si­den.

SJø­NæRT: Nær­me­re sjø­kan­ten er det nes­ten vans­ke­lig å kom­me. Enn så len­ge, før un­ge­ne be­gyn­ner å mase om sklia rett fra ter­ras­sen, så rus­ler ei­er­ne ned på brygge­kan­ten for å ta mor­gen­ba­det.

MALERISK: En mørk tone i glass­fa­sa­den gir deg fø­lel­sen av å stå midt i et uten­dørs gal­le­ri når du står på ter­ras­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.