HYTTEOMRÅDE LYSEREN:
Lyseren ligger akkurat på grensen mellom Østfold og Akershus, og byr på strandliv til innlandspris.
Lyseren var i en mannsalder et viktig feriehjem for industriarbeidere fra hovedstaden. Nå har området langs Norges 240. største innsjø blitt «allemannseie» – også mye takket være en TVserie.
Et raskt søk på Finn.no viser at du glatt kan få både to, og kanskje opptil tre hytter med strandlinje langs Lyseren, for prisen for én i de mest attraktive kystområdene lenger sør i landet med samme beliggenhet.
– Dette er jo helt klart en ukjent perle, som har gått litt under radaren for mange. Her ligger det altså en ferieidyll, ved et vann, med full stillhet, kun 35 minutter fra Ryenkrysset i Oslo, sier Tom Myrseth hos Merkantilbygg.
I 2011 kjøpte de det som i dag heter Lyseren Strandpark. I løpet av de neste to årene vil 80 hytter stå innflyttingsklare helt i vannkanten ved den gjeddeog abborrike innsjøen like utenfor Oslo. De ti første hyttene ble overtatt av sine nye eiere allerede i slutten av juni i år.
For mange av disse er området et nytt og spennende fritidsområde. For andre har området en personlig relevans.
Samtlige 80 hytter har nemlig sin opprinnelse i det som i en mannsalder var Nosa feriehjem.
– Vi kjøpte nok dette litt på grunn av romantikken. Vi likte historien om at dette hadde vært et ferieparadis for mange mennesker, sier Myrseth.
Tar du en rask rundspørring blant de mange hundre som i dag har hytte rundt den syv kvadratkilometer store innsjøen vil svært mange kunne fortelle den samme historien. Kjærligheten til Lyseren startet med et opphold som barn ved Stein- jord og sementarbeidernes Feriehjem (senere Nosa feriehjem) eller Spikerarbeidernes Feriehjem. Betyr mye. – Min morfar var formann i Oslo Jord & Stein og tilbrakte svært mange somre her ute. Senere fikk mine foreldre leie en hytte her. Vi leide den samme hytta mange somre på rad, så dette stedet betyr mye for meg, sier Unni Blomberg.
I august 1939 kjøpte Norges lengstlevende industribedrift, Christiania Spigerverk, et
eget feriested for bedriftens ansatte, ved Lyseren, med 16 laftede tømmerhytter og et stort feriehjem. 19 år tidligere hadde Oslo Jord & Stein gjort det samme ikke mange kilometerne unna. Stein- jord og sementarbeidernes Feriehjem ga foreningsmedlemmene tilgang til 73 hytter, samt flere leiligheter i en egen hovedbygning fordelt på 295 mål og lang strandlinje.
– Dette ble et sted som fikk stor betydning for svært mange. Husk dette var arbeiderfamilier som ikke hadde råd til å kjøpe egne hytter. Det var samtidig et flott sted, rett ved vannet og samholdet mellom hyttefolket var alltid veldig godt, sier hun.
Forbauselsen var derfor stor da hun fulgte andre sesong av oppussingskonkurransen «Sommerhytta» på TV2 sist vinter. Fire par ble valgt ut til å pusse opp hver sin hytte, hvor vinneren fikk sin til odel og eie. Innspillingen fant sted nettopp ved det gamle feriehjemmet til stein- jord og sementarbeiderne ved Lyseren.
– Jeg var ikke helt sikker på hvilken hytte
EGENHåND: Elektriker- og rørleggerarbeid ble utført av fagfolk, ellers gjorde fetterne alt av isolasjon, osb-plater, gips, sparkel, akryl, og maling. For å nevne noe.
I løpet av de ti ukene innspillingen pågikk opplevde de at mange som hadde vokst
opp her ute, kom innom.
det var som var vinnerhytta. Derfor dro vi ut for å se etter at vinneren var kåret, sier hun.
Med seg hadde hun et 55 år gammelt bilde av seg selv liggende på en liten bergknaus. Selv om vinnerhytta var ugjenkjennelig, var bergknausen den samme. Dermed var saken klar. Sørlihytta, som gikk til topps, sto på samme sted som hennes barndomshytte.
Årene ved feriehjemmet gjorde så inntrykk at foreldrene noen år senere begynte å ro rundt på Lyseren på jakt etter egen hyttetomt. Hytta sto ferdig i 1966, og eies i dag av hennes bror.
Nylig fikk hun møte fetterne som «overtok» hennes barndomssted.
– I løpet av de ti ukene innspillingen pågikk opplevde vi at mange eldre mennesker som hadde vokst opp her ute, kom innom. Livet er egentlig som før. Da som nå ville folk ut hit for å kose seg, bade, krepse, fiske, bare nyte omgivelsene. Så akkurat den biten har ikke endret seg, sier Michael Angelo Justiniano (34).
Samholdet mellom fetterne har
alltid vært tett og godt. Etter mange felles hytteturer begynte
de å tenke kjøp av egen hytte.
Vant gratis hytte.
Sammen med sin åtte år yngre fetter Christoffer Wiik gikk de til topps i årets sesong av «Sommerhytta».
– Første gang vi kom ut hit kunne vi føle på historien til stedet. Hyttene som sto her bar veldig preg av å ha vært flittig i bruk. Her lå det barneleker, blomstervaser, og kjøkkenskapene var fylt opp med gamle asjetter. Samtidig bar stedet preg av å ha vært forlatt lenge, sier Christoffer Wiik.
Samholdet mellom fetterne har alltid vært tett og godt. Etter mange felles hytteturer begynte de å tenke kjøp av egen hytte. Da hadde de hverken hørt om Lyseren eller feriehjemshistorikken.
– Det var via en kampanje på Facebook at jeg ble oppmerksom på Lyseren, og at det skulle bygges 80 hytter her ute. Det lå jo så nært Oslo. Så da dro vi ut for å se, ikke minst for å sjekke om prisene var slik at vi hadde råd, sier Michael Angelo Justiniano.
Så skjedde alt på en gang.
– Nesten samtidig fikk samboeren meg til å se på første sesong av «Sommerhytta» på TV2. Jeg likte serien godt. Så kom reklamen om at neste sesong skulle lages ved Lyseren. Da var det bare å melde seg på, dette var skjebnen, dette skulle vi være med på, sier han.
Resten er TV-historie. Uten plagsomt mye oppussingserfaring gikk de i gang med oppgaven med en rikelig porsjon entusiasme og kreativitet. Selv om innspillingen var unnagjort allerede i fjor høst, fikk de ikke
SOLGT: I juni ble de ti første hyttene overtatt av sine eiere i Lyseren Strandpark.
slippe inn i den 65 kvadratmeter store hytta før i begynnelsen av juni, da vinneren ble kåret.
– Det var først i midten av juni vi kunne være her sammen med familien for første gang. Det var en flott følelse, sier de.
De tre andre hyttene som deltok i konkurranse er nå lagt ut for salg.
– Om vi føler vi er blitt kjendiser her ute? I alle fall er det mange som kommer innom. Det er bare hyggelig. Vi har en åpen dørpolicy. Alle er hjertelig velkommen, ikke minst hvis de har noen gode historier om stedet også, sier yngstemann.
Lyseren Strandpark er i dag det eneste stedet langs den naturskjønne innsjøen hvor det er regulert for et stort antall nye hytter.
– Det er regulert for enkelthytter her og der, men ikke i det omfanget som vi har ved Lyseren Strandpark, sier Tom Myrseth.
Flere kjente fjes har også et forhold til innsjøen. Roy Jacobsen skriver mye om Lyseren i «Seierherrene». Her har også Jo Nesbø og Ingrid Bjørnov hytte.
Møtte mannen på vannet. Lyseren er stor, men ikke verre enn at den er overkommelig så lenge du har båt. På innsiden av Storøya holder Hildegunn Korsmo til. Som barn tilbrakte hun mye tid på den populære badestranden på Bermerud og på området rundt Nosa feriehjem.
– Vi dro ofte til kiosken på Nosa feriehjem, eller for å hoppe fra broen der. Vi fartet rundt hele vannet, minnes hun.
Hennes far var industriarbeider og leide hytte ved Spikerarbeidernes Feriehjem i en årrekke. Senere kjøpte foreldrene egen hytte ved Lyseren, hvor de fem barna tilbrakte det meste av sine somre. Skal du derfor ha håp om å treffe noen fra familien til Hildegunn Korsmo sommerstid i dag, enten det er søsken, egne barn, barnebarn, fettere eller kusiner er det ingen vits å oppsøke dem på deres faste bopel. Sommer betyr Lyseren.
– Spigerverkets feriehjem var svært populært og hadde stor betydning. Der jobbet også onkelen min og tanten min, sier hun.
Selv møtte hun mannen sin midt ute på Lyseren i en alder av 16 år. I hver sin båt.
Han inviterte på fest. Siden har de tilbrakt sine somre i hytta som foreldrene hans eide. 22. juli er det 40-årsjubileum siden dette romantiske øyeblikket fant sted på kjøl. Fire barn og fire barnebarn er resultatet av det møtet.
– Begge brødrene mine, og en av mine søstre, som nå dessverre er borte, har også hytter ved Lyseren. Jeg har i tillegg en niese og en nevø som har hytte her. Og nå har min yngste datter vært på visning på en
hytte her ute, forteller hun.
En annen nevø, til daglig pilot i USA, tar ofte turen til Lyseren de gangene han flyr til Norge og trenger et avbrekk.
For datteren Caroline betyr stedet svært mye, ikke minst er det her hun møter slekten.
– Så fort skolen sluttet på sommeren dro vi ut hit og var her i to måneder.
Når du begynner på skolen som seksåring må du kunne svømme over til Storøya. Og det gjør de
hver sommer, alle sammen.
Det gir ro i sjelen, forteller datteren Caroline Korsmo, som er like ofte å se i vannet som ved vannet i Lyseren. Mor Hildegunn har følgende forklaring på det.
– Vi stiller to krav til ungene når de er små. Når du begynner på skolen som seksåring må du kunne svømme over til Storøya. Og det gjør de hver som-
BADENYMFE: Caroline Korsmo tar en dukkert så ofte hun bare kan, også når isen såvidt har blitt borte på vårparten.
mer, alle sammen. Det minste barnebarna på tre har allerede lært seg å svømme, men har dog ikke svømt over sundet ennå. Dessuten må de spise gjeddekaker, sier hun lattermild.
Hos familien Korsmo er både takhøyden og kreativiteten stor. For noen år tilbake startet Hildegunn egen kiosk i området til glede for hyttefolket. I tillegg til is, brus og aviser, ble hennes hjemmelagde wienerbrød en stor slager i Nillebua.
Et lite wienerbrød. – Kiosken åpnet klokken 12 på formiddagen, og ti minutter senere var alle 60 wienerbrødene borte. Folk kom med brett for å hamstre, de skulle servere wienerbrødene til sine sommergjester. Da var det bare å sette ny deig til dagen etter, sier hun.
Også midnattskringlen til Hildegunn ble etter hvert et populært innslag for ungdommen som ferierte ved innsjøen.
– Alle snakker om Hvaler og andre steder, men vi er ikke vant til havet med masse alger og annet rart. Vi er bare vant til ferskvann, gjedde og lake, humrer Hildegunn.
Den eneste som aldri setter sine ben i Lyseren er søsteren Evy Bernhoff.
– Lyseren ligger både i Enebakk og Spydeberg, og denne hytta ligger i Spydeberg. De har drikkevannet sitt fra Lyseren. Derfor bader jeg aldri her. Jeg bader ikke i mitt eget drikkevann, sier hun.