De valgte hytta mot strømmen
Bjørnar Pedersen har bygget et hytteparadis i Trollheimen for seg og familien. De har innlagt vann, leselys og ladestrøm, men med alternative energikilder. Bjørnar forteller;
Da vi bygde hytte i fjellet for seks år siden, valgte vi ikke vanlig strøm. Det var så mange andre energikilder vi kunne bruke, og vi ville ikke bruke mer energi enn nødvendig. Det er mer enn nok ødelagte fjellvann. Hytta skulle også gi en annerledes opplevelse enn hjemme. Advarsler var det ikke mangel på: Det går tre dager før det blir varmt, fuktig sengetøy og vegger, dere må bære vann og får problemer med oppbevaring av mat. Men slik ble det slett ikke. Vi har innlagt vann, leselys og ladestrøm, et solid matlager og ei hytte som raskt blir god og varm. Uten vanlig strøm. Hytta ligger i Oppdal kommune, har et boligareal på 60 m2 og er isolert med 25 cm i gulv og tak samt 20 cm i veggene.
Her, i Storlidalen sørvest i Trollheimen, er det som regel godt skiføre i seks måneder. Kanskje det er et av landets mest snøsikre områder. For oss som er avhengig av skitu- rer, gir dette en kjærkommen flukt fra regnvær og snømangel i lavlandet. Det blir mye friluftsliv, mest utenfor løyper og stier. Da kan vi plukke bær, fiske, studere dyrespor, treffe rype, hare og rev samt snørekjøre med trekkhundene.
God plassering gir mye gratis energi.
Plasseringen av hytta hjelper oss mye. Fra hovedveien og opp til hytta i sørskråningen er det bare femti høydemeter. Ved vinterhøytrykk er temperaturen likevel 6-7 grader høyere på hytta – selv i den perioden sola ikke kommer over horisonten. Solstrålene har god tilgang inn i hytta med store vindusflater mot øst, sør og vest, til sammen 7,5 m2 . En finværsdag tidlig i mars kom vi til hytta på formiddagen med -7 ute. Inne var det +18! 25 grader mer inne enn ute – bare ved hjelp av soloppvarming. Lengre utpå dagen ble forskjellen hele 30 grader.
+15 grader pr. time. Men rundt juletider kan det bli -30 i denne fjelldalen. Vi har kommet til -13 inne. Vedovnen bruker en drøy halv time på å bli varm. Etter det stiger temperaturen med opp til 15 grader pr. time ved god fyring. Også stålpipa avgir mye varme i løpet av kort tid. Bare tre timer etter ankomsten var det tjue grader inne. I mellomtiden anbefales en skitur, i hvert fall bør du ikke sitte stille og vente på varmen. Volumet som skal varmes opp (stue med kjøkkenkrok) er ca. 70 m3 med flatt tak. Alle skapdører er lukket, og det er lite pynt slik at overflatene som skal varmes opp er begrenset til et minimum. Ved avreise lufter vi ut fuktigheten med åpne dører i ca. en halv time. Varm luft kan inneholde mye fuktighet, særlig etter bruk av varmt vann. 70 m3 luft ved 20 grader kan inneholde nær en liter vann i form av damp. Når lufta avkjøles, går dampen fra gass til flytende og videre til is hvis det blir kuldegrader. Kaldt vann og is er svært energi- og tidkrevende å varme opp. Ved avreise klargjør vi også vedovnen slik at ved neste ankomst er det bare å tenne fyrstikken.
Vann og mat. Det viktigste rommet er et lite kjellerrom der jordvarmen er eneste energikilde. Gulvet er uisolert for å slippe den lille varmen opp, og rommets vegger og tak er isolert etter alle kunstens regler for å holde på varmen selv om det er minus tretti ute og barfrost. Det fungerer som et kjøleskap både sommer og vinter. Her har det alltid vært mellom 0,5 og 10 grader. I en liten og ekstra godt isolert kasse uten gulv har vi vanninntaket. Ved avreise og fare for frost tappes rørene tomme for vann og vannlåsene fylles med frostvæske. Kjellerrommet fungerer også som matlager. Varmtvannsbeholder har vi jo ikke. Det kalde springvannet må varmes, på vedovnen (langsomt) eller på gasskomfyren. Til matlaging bruker vi hovedsakelig gass. I den øverste hylla på vedov- nen varmer vi vann og holder maten varm. I hylla under kan vi koke mat.
Lys og lading. Til lys og lading av små apparater har vi solcellestrøm. Med LED-pærer som bruker ned til 0,6 watt og to solcellepaneler har vi nok strøm selv til ti lyskorte dager i juleferien. En transformator gjør at vi kan ta ut 230 volt til lading. Batterier til røykvarslere, radio etc. er r alle oppladbare for å spare både miljøet og penger. Hvis hytta hadde blitt bygget i dag, ville vi vurdert takplater med solceller. Det har også den fordelen at snøen som regel blåser av taket. Enova gir støtte til solcellepanel og mange andre typer energi på hytta.
Uterom. De første årene var den
lille verandaen mot sørvest mye utsatt for vestaværet. Den lette snøen snirklet seg inn overalt og gjorde verandaen snøfylt og kald. For to år siden satt vi inn en glassvegg her mot vest. Varmen fra sola reiser ikke vekk med vinden lenger. Vi fikk et uterom med ly og god temperatur – særlig egnet for after-ski eller bare en kaffekopp med naboen.
Toalett og hygiene. Utedoen er inne, i vestenden av hytta med to dører til stua. Den er konstruert slik at det flytende og faste havner i ulike hull. Det gir nærmest ingen luktproblemer. Men det medfører at også mannfolk må urinere sittende. Noen synes det ikke er maskulint nok. Det faste kan komposteres eller leveres til et renovasjonsselskap. Der får vi levere det gratis. På badet har vi to termoser med varmt vann slik at en kan blande seg vaskevann. Dusjen er «pumpedusj». Vannet må varmes på forhånd, og du bruker en fotpumpe for å få vannet opp og over deg. Fungerer helt greit.
Drøyt 1000 kr pr. måned. De faste utgiftene er på drøyt 1000 kr pr. måned. Det går til eiendomsskatt, vedlikehold av sommerveien, brøyting av parkeringsplass og vannavgift. Nabohyttene, med vanlig strøm, koster minst 2500 kr pr. måned. Litt mer tungvint enn hjemme. Men vi har trolig godt av alt ikke skal gå så raskt, og at det ikke er ubegrenset med goder. Slik blir jo fremtiden siden vi må redusere vårt forbruk. Kanskje bra å vise kommende slekter vei?
Vanlig strøm er oppskrytt. De fleste tror at strømmen vi bruker er ren og tilnærmet uskyldig. Det er den dessverre langt fra. Kull, gass og atomkraft utgjør 70 prosent av strømmen nordmenn kjøper, ifølge EU-tall (Aftenposten 21. juni 2015). Der står det også: «Nordmenn som ikke har valgt kraftverk, får tildelt strøm fra europeiske kraftverk, som ikke andre vil ha. Disse produserer kraft som er langt mer skadelig for miljøet.»
Innerst i Storlidalen er det som
å være midt i et eventyr.