De valg­te hyt­ta mot strøm­men

Hyttemagasinet - - På Leserhytta Trollheimen - FOR­TALT AV: Bjør­nar Pe­der­sen

Bjør­nar Pe­der­sen har byg­get et hytte­pa­ra­dis i Troll­hei­men for seg og fa­mi­li­en. De har inn­lagt vann, lese­lys og lade­strøm, men med al­ter­na­ti­ve energi­kil­der. Bjør­nar for­tel­ler;

Da vi byg­de hyt­te i fjel­let for seks år si­den, valg­te vi ikke van­lig strøm. Det var så man­ge and­re energi­kil­der vi kun­ne bru­ke, og vi vil­le ikke bru­ke mer ener­gi enn nød­ven­dig. Det er mer enn nok øde­lag­te fjell­vann. Hyt­ta skul­le også gi en an­ner­le­des opp­le­vel­se enn hjem­me. Ad­vars­ler var det ikke man­gel på: Det går tre da­ger før det blir varmt, fuk­tig senge­tøy og veg­ger, de­re må bære vann og får pro­ble­mer med opp­be­va­ring av mat. Men slik ble det slett ikke. Vi har inn­lagt vann, lese­lys og lade­strøm, et so­lid mat­la­ger og ei hyt­te som raskt blir god og varm. Uten van­lig strøm. Hyt­ta lig­ger i Opp­dal kom­mu­ne, har et bo­lig­are­al på 60 m2 og er iso­lert med 25 cm i gulv og tak samt 20 cm i veg­ge­ne.

Her, i Stor­li­da­len sør­vest i Troll­hei­men, er det som re­gel godt ski­føre i seks må­ne­der. Kan­skje det er et av lan­dets mest snø­sik­re om­rå­der. For oss som er av­hen­gig av ski­tu- rer, gir det­te en kjær­kom­men flukt fra regn­vær og snø­man­gel i lav­lan­det. Det blir mye fri­lufts­liv, mest uten­for løy­per og sti­er. Da kan vi pluk­ke bær, fis­ke, stu­de­re dyre­spor, tref­fe rype, ha­re og rev samt snøre­kjø­re med trekk­hun­de­ne.

God plas­se­ring gir mye gra­tis ener­gi.

Plas­se­rin­gen av hyt­ta hjel­per oss mye. Fra ho­ved­vei­en og opp til hyt­ta i sørskrå­nin­gen er det bare fem­ti høyde­me­ter. Ved vin­ter­høy­trykk er tem­pe­ra­tu­ren li­ke­vel 6-7 gra­der høy­ere på hyt­ta – selv i den pe­rio­den sola ikke kom­mer over ho­ri­son­ten. Sol­strå­le­ne har god til­gang inn i hyt­ta med sto­re vin­dus­fla­ter mot øst, sør og vest, til sam­men 7,5 m2 . En fin­værs­dag tid­lig i mars kom vi til hyt­ta på for­mid­da­gen med -7 ute. In­ne var det +18! 25 gra­der mer in­ne enn ute – bare ved hjelp av sol­opp­var­ming. Leng­re utpå da­gen ble for­skjel­len hele 30 gra­der.

+15 gra­der pr. time. Men rundt jule­ti­der kan det bli -30 i den­ne fjell­da­len. Vi har kom­met til -13 in­ne. Ved­ov­nen bru­ker en dr­øy halv time på å bli varm. Etter det sti­ger tem­pe­ra­tu­ren med opp til 15 gra­der pr. time ved god fy­ring. Også stål­pipa av­gir mye var­me i lø­pet av kort tid. Bare tre ti­mer etter an­koms­ten var det tjue gra­der in­ne. I mel­lom­ti­den an­be­fa­les en ski­tur, i hvert fall bør du ikke sit­te stil­le og ven­te på var­men. Vo­lu­met som skal var­mes opp (stue med kjøk­ken­krok) er ca. 70 m3 med flatt tak. Alle skap­dører er luk­ket, og det er lite pynt slik at over­fla­te­ne som skal var­mes opp er be­gren­set til et mi­ni­mum. Ved av­rei­se luf­ter vi ut fuk­tig­he­ten med åpne dø­rer i ca. en halv time. Varm luft kan inne­hol­de mye fuk­tig­het, sær­lig etter bruk av varmt vann. 70 m3 luft ved 20 gra­der kan inne­hol­de nær en li­ter vann i form av damp. Når luf­ta av­kjø­les, går dam­pen fra gass til fly­ten­de og vi­de­re til is hvis det blir kulde­gra­der. Kaldt vann og is er svært ener­gi- og tid­kre­ven­de å var­me opp. Ved av­rei­se klar­gjør vi også ved­ov­nen slik at ved nes­te an­komst er det bare å ten­ne fyr­stik­ken.

Vann og mat. Det vik­tigs­te rom­met er et lite kjel­ler­rom der jord­var­men er enes­te energi­kil­de. Gul­vet er uiso­lert for å slip­pe den lil­le var­men opp, og rom­mets veg­ger og tak er iso­lert etter alle kuns­tens reg­ler for å hol­de på var­men selv om det er mi­nus tret­ti ute og bar­frost. Det fun­ge­rer som et kjøle­skap både som­mer og vin­ter. Her har det all­tid vært mel­lom 0,5 og 10 gra­der. I en li­ten og eks­tra godt iso­lert kas­se uten gulv har vi vann­inn­ta­ket. Ved av­rei­se og fare for frost tap­pes rø­re­ne tom­me for vann og vann­lå­se­ne fyl­les med frost­væs­ke. Kjel­ler­rom­met fun­ge­rer også som mat­la­ger. Varmt­vanns­be­hol­der har vi jo ikke. Det kal­de spring­van­net må var­mes, på ved­ov­nen (lang­somt) el­ler på gass­kom­fy­ren. Til mat­la­ging bru­ker vi ho­ved­sa­ke­lig gass. I den øvers­te hyl­la på ved­ov- nen var­mer vi vann og hol­der ma­ten varm. I hyl­la un­der kan vi koke mat.

Lys og la­ding. Til lys og la­ding av små ap­pa­ra­ter har vi sol­cellestrøm. Med LED-pæ­rer som bru­ker ned til 0,6 watt og to sol­celle­pa­ne­ler har vi nok strøm selv til ti lyskor­te da­ger i jule­fe­rien. En trans­for­ma­tor gjør at vi kan ta ut 230 volt til la­ding. Bat­te­ri­er til røyk­vars­le­re, ra­dio etc. er r alle opp­lad­ba­re for å spa­re både mil­jø­et og pen­ger. Hvis hyt­ta had­de blitt byg­get i dag, vil­le vi vur­dert tak­pla­ter med sol­cel­ler. Det har også den for­de­len at snø­en som re­gel blå­ser av ta­ket. Eno­va gir støtte til sol­celle­pa­nel og man­ge and­re ty­per ener­gi på hyt­ta.

Ute­rom. De førs­te åre­ne var den

lil­le ve­ran­da­en mot sør­vest mye ut­satt for vesta­væ­ret. Den let­te snø­en snirk­let seg inn over­alt og gjor­de ve­ran­da­en snø­fylt og kald. For to år si­den satt vi inn en glass­vegg her mot vest. Var­men fra sola rei­ser ikke vekk med vin­den len­ger. Vi fikk et ute­rom med ly og god tem­pe­ra­tur – sær­lig eg­net for af­ter-ski el­ler bare en kaffe­kopp med na­bo­en.

Toa­lett og hy­gie­ne. Ute­doen er in­ne, i vest­enden av hyt­ta med to dø­rer til stua. Den er kon­stru­ert slik at det fly­ten­de og fas­te hav­ner i uli­ke hull. Det gir nær­mest in­gen lukt­pro­ble­mer. Men det med­fø­rer at også mann­folk må uri­ne­re sit­ten­de. No­en sy­nes det ikke er mas­ku­lint nok. Det fas­te kan kom­pos­te­res el­ler le­ve­res til et re­no­va­sjons­sel­skap. Der får vi le­ve­re det gra­tis. På ba­det har vi to ter­mo­ser med varmt vann slik at en kan blan­de seg vaske­vann. Du­sjen er «pumpe­dusj». Van­net må var­mes på for­hånd, og du bru­ker en fot­pum­pe for å få van­net opp og over deg. Fun­ge­rer helt greit.

Drøyt 1000 kr pr. må­ned. De fas­te ut­gif­te­ne er på drøyt 1000 kr pr. må­ned. Det går til eien­doms­skatt, ved­li­ke­hold av som­mer­vei­en, brøy­ting av par­ke­rings­plass og vann­av­gift. Nabo­hyt­te­ne, med van­lig strøm, kos­ter minst 2500 kr pr. må­ned. Litt mer tung­vint enn hjem­me. Men vi har tro­lig godt av alt ikke skal gå så raskt, og at det ikke er ube­gren­set med go­der. Slik blir jo frem­ti­den si­den vi må re­du­se­re vårt for­bruk. Kan­skje bra å vise kom­men­de slek­ter vei?

Van­lig strøm er opp­skrytt. De fles­te tror at strøm­men vi bru­ker er ren og til­nær­met uskyl­dig. Det er den dess­ver­re langt fra. Kull, gass og atom­kraft ut­gjør 70 pro­sent av strøm­men nord­menn kjø­per, iføl­ge EU-tall (Af­ten­pos­ten 21. juni 2015). Der står det også: «Nord­menn som ikke har valgt kraft­verk, får til­delt strøm fra euro­pe­is­ke kraft­verk, som ikke and­re vil ha. Dis­se pro­du­se­rer kraft som er langt mer ska­de­lig for mil­jø­et.»

In­nerst i Stor­li­da­len er det som

å være midt i et even­tyr.

TERMOSVARME: Varmt vann i ter­mo­ser på ba­det.JORDVARME: Vann­inn­ta­ket var­mes med jordvarme (åpent gulv) og er eks­tra iso­lert. OMKOBLER: O Fra 12 volt til 230 for la­ding av små ap­pa­ra­ter.

GOD PLASS: Vi bru­ker hyt­ta mye, spe­si­elt om vin­te­ren. Et år be­reg­net vi an­tall gjeste­døgn til hele 230.Med åtte senge­plas­ser er hyt­ta vel­eg­net for be­søk av ven­ner og fa­mi­lie.

FULL FART: Med alaska­husky­er går det raskt både i og uten­for løy­per.

HYT­TA SETT FRA SøR­øST: Sto­re vin­dus­fla­ter slip­per inn mye sol­ener­gi.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.