Det­te TEN­NER vi på

Hyttemagasinet - - Designer - TEKST: Hal­vor Heg­tun

For 30 år si­den sat­te no­en en­gangs­gril­ler

i ho­det på folk.

Vi en­gangs­gril­ler som ald­ri før, selv om det i som­mer ble inn­ført to­tal­for­bud mot bruk av en­gangs­gril­ler i sto­re de­ler av lan­det på grunn av den sto­re skog­brann­fa­ren.

Men på en nor­mal­som­mer går det så det ry­ker etter. Sam­ti­dig er en­gangs­gril­le­ne i ferd med å bli et stort miljø­pro­blem. Leg­ger vi uvil­jen til, er det knapt no­en gren­ser for hvor mye ne­ga­tivt og surt det går an å si om en­gangs­gril­ler. Om for­søp­lin­gen. Om de for­vreng­te res­te­ne av sotsvid­de alu­mi­ni­ums­beg­re som na­tur­svin ikke har hatt vett til å bære med seg hjem fra sine mis­lyk­ke­de mål­ti­der i par­ke­ne el­ler i fjæ­ra.

Etter en fin helg kan det lig­ge igjen 3000 en­gangs­gril­ler i Oslos par­ker, meld­te Af­ten­pos­ten i 2015. Av de 413 ton­ne­ne med pub­li­kums­av­fall som By­miljø­eta­ten i 2015 hen­tet ut fra par­ke­ne, var mel­lom 30 og 50 tonn en­gangs­gril­ler. Gril­lin­gen bare i So­fien­berg­par­ken skap­te like mye sveve­støv som bi­le­ne i Kirke­vei­en i rush­ti­den, iføl­ge fag­folk som un­der­søk­te sa­ken i 2008.

Ut fra Nor­ges­grup­pens la­ger går det år­lig ut mel­lom 350.000 og 450.000 en­gangs­gril­ler. Sal­get er av­hen­gig av væ­ret, men vo­lu­met har lig­get i det­te leiet i fle­re år. Coop-bu­tik­ke­ne solg­te 135.000 en­gangs­gril­ler i 2015, 215.000 i 2016 og 90.000 hit­til i 2017.

Hvor kom­mer de fra? Fra Ki­na, na­tur­lig­vis. Det sto­re fler­tal­let av en­gangs­gril­le­ne blir la­get der, før de frak­tes over hele klo­den og sel­ges til priser helt ned til kr 14,90 pr. stykk.

Men det går også no­en spen­nen­de his­to­ris­ke grill­trå­der til Burn­ley uten­for Man­ches­ter. Blant nord­menn er Burn­ley i dag klart mest kjent for sitt tippe­ku­pong-fot­ballag med bur­gun­der drak­ter og til­nav­net Cla­rets, et en­gelsk ord for bor­deaux­vin. Men Burn­ley had­de også no­en tid­li­ge bom­ulls­spin­ne­ri­er og med­vir­ket til den in­du­stri­el­le re­vo­lu­sjon. Og det var en be­drift i Burn­ley som le­ver­te va­re­ne da or­det «en­gangs­grill» for førs­te gang ble nevnt i Af­ten­pos­ten. Det var i 1987, og om­ta­len var udelt po­si­tiv:

«Nå er en­gangs­gril­len på mar­ke­det. Bar­beQuick be­står av en alu­mi­ni­ums­form med en grill­rist av kraf­tig stål­nett. Un­der grill­ris­ten er et «start­pa­pir» som ten­nes med fyr­stikk. Hele over­fla­ten ten­nes med en gang, og tre­kul­let un­der vil ta fyr. Kul­let er be­hand­let med Flamcoat som gjør at kul­let bren­ner jevnt og fint. Be­hand­lings­pro­ses­sen er ab­so­lutt gift­fri og ufar­lig. Når gril­len er fer­dig, kan den brukes ef­fek­tivt i cir­ka halv­an­nen time. Med en grill­fla­te på 24 x 29 centi­me­ter er det til­strek­ke­lig tid til å gril­le for seks til åtte per­soner. Gril­len vei­er lite og kre­ver li­ten plass un­der frakt.»

Der­for er den poppis. To­nen i presse­om­ta­len av en­gangs­gril­le­ne har end­ret seg vel­dig med åre­ne. Men til og med den høy­pro­fi­ler­te en­gangs­grill­be­kjem­pe­ren og skue­spil­le­ren Kim Kol­stad, kjent som Jens-Au­gust An­ker-Han­sen i utal­li­ge Ho­tel Cæ­sar-epi­so­der, inn­røm­mer åpent at også han har kjøpt en­gangs­grill man­ge gan­ger.

– Det er en grunn til at en­gangs­gril­len er poppis. Den er smart, en­kel og bil­lig. Men hver gang jeg bru­ker noe som er en­gangs, er jeg opp­tatt av hva som skjer med det etter­på. Alt som er en­gangs, er i det lan­ge løp en dår­lig løs­ning for bære­kraf­ten, sier Kol­stad.

Over en ti­års­pe­rio­de har han tatt grill­pra­ten med po­li­ti­ke­re, na­tur­ver­ne­re og næ­rings­livs­folk – og var fak­tisk med å star­te et fir­ma som sel­ger stål­gril­ler og bri­ket­ter la­get av ko­kos­skall. De blir var­me i lø­pet av

bare et par mi­nut­ter.

– De kom­mu­na­le til­ta­ke­ne mot en­gangs­gril­ling, som for ek­sem­pel ut­plas­se­ring av stein­hel­ler og fel­les­gril­ler i par­ke­ne, kun­ne ha gått på 1950-tal­let. Men ikke nå. Vi tren­ger in­di­vi­du­el­le løs­nin­ger som er mo­der­ne, sexy og let­te å bru­ke, sier Kol­stad.

Kokk To­re Nam­stad ei­er og dri­ver av Kafe Oslo i Lit­te­ra­tur­hu­set og Kafe Løve i Det Nors­ke Teat­ret og har farts­tid fra Kas­tan­jen, Ba­ga­tel­le og en rek­ke and­re spise­ste­der. Vi kan ikke for­ven­te at han skal tale en­gangs­gril­lens sak, men han gjør det li­ke­vel.

– En­gangs­gril­len er en fan­tas­tisk sak som jeg all­tid har med til de yt­ters­te skjær el­ler på tur i sko­gen. Litt mat, et glass di­jon­sen­nep og en en­gangs­grill kan lik­som ikke slå feil, sier Nam­stad.

1937: Hva er grill? Or­det «grill» om­ta­les i riks­måls­ord­bok som a) ’steke­rist’ og b) «rum i ho­tell, res­tau­rant hvor særl. kjøtt ste­kes». 1960: Ver­bet «å gril­le» blir på 1950- el­ler 1960-tal­let førs­te gang re­gist­rert på norsk, me­ner Språk­rå­det. 1987: Af­ten­pos­ten skri­ver om en­gangs­grill for førs­te gang. En hen­dig ny­het fra Storbritannia. 2001: De førs­te avis­opp­sla­ge­ne kom­mer om at det år­lig sel­ges 1,3 mil­lio­ner en­gangs­gril­ler i Nor­ge.

2003: Fri­lufts­rå­de­nes Lands­for­ening kre­ver stat­lig av­gift på en­gangs­gril­ler. 2005: Nor­ges na­tur­vern­for­bund kre­ver to­tal­for­bud mot en­gangs­gril­ler. 2014: SVs Heik­ki Holm­ås fore­slår 50 kro­ners pant for inn­le­ve­ring av brukt en­gangs­grill. 2017: Li­vet går vi­de­re, nord­menn en­gangs­gril­ler som før. 2018: Det leg­ges ned forbud mot gril­ling på grunn av den eks­tremt tør­re for­som­mer­en sør­på.(Den­ne sa­ken ble førs­te gang pub­li­sert i A-ma­ga­si­net i 2017)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.