Derfor skriver vi om HUNDEHOLD
Iårets siste utgave av Hyttemagasinet vier vi spalteplass til et tema mange kan oppfatte som kontroversielt. Hundehold og båndtvang er en vrien øvelse. Derfor er det viktig at hundeeiere og de som ikke har hund, viser en nødvendig respekt for hverandre. I over tolv år eide jeg det som i våre øyne var verdens beste og snilleste hund, et sjarmtroll av en finsk lapphund. Hundehold fører ofte til steile fronter mellom de som ofte lar hunden sin tusle rundt uten bånd, og de som er livredd hunder og mener alle hunder må gå i bånd. Selv kunne ikke jeg, som eier av min hund gjennom tolv år, fatte og begripe at noen faktisk kunne vaere redd for dette lodne sjarmtrollet som bare var ute etter litt kos. Men det måtte jeg altså bare forholde meg til.
Nå har jeg et barnebarn på ni år, som til tross for at hun elsket vår hund inntil hun var to år, nå er blitt livredd hunder. Uvisst hvorfor. På fjellturer på hytta går hun store omveier bare hun ser en hund på lang avstand, i hvert fall de som går løse. Det til tross for at vedkommende hund ikke viser tegn til å ville hilse på, og at jeg lover dyrt og hellig at hun ikke har noe å frykte.
Sist hun var med på hytta, var det mye folk i fjellet, og mange gikk med hundene løse, dog med langline. Mange hunder bryr seg heller ikke om andre og går bare forbi. Men så var det de som lot hunden løpe rundt alt og alle uten tegn til å holde den i bånd, selv om den bare løp forbi uten å stoppe. Men det vet jo ikke en niåring som tror alle hunder er farlige.
Så da er spørsmålet, bør hundeeiere vise så pass hensyn, når det er mye folk i fjellet, at de holder hunden i bånd, selv om det ikke er båndtvang, eller bør du, som kommunikasjonsrådgiveren i Norsk Kennel Klub sier i vår sak, kunne tåle at en hund passerer deg på noen meters avstand uten at du forlanger at den tas i bånd. Dyrevelferdsloven sier nemlig at hundeeiere er forpliktet til å gi hunden mulighet for stimulerende aktiviteter og bevegelse.
Kjør debatt.