Fravaeret av skolesløyd får mye av skylden

Fravaeret av sløyd på skolene er en av grunnene til at mange i dag har liten eller ingen erfaring med praktisk arbeid.

TEKST:

FOTO:

Det sier Helle Hundevadt, rektor ved Hjerleid håndverksskole. Håndverksskolen på Dovre i Gudbrandsdalen ble startet i 1886. Skolen ble den gang lansert som en «Håndgjerningsskole for gutter», slik at bygdas ungdom skulle få muligheten til å få en praktisk utdanning. Først i 1953 begynte den første jenta på skolens snekkerlinje.

I dag tilbyr skolen blant annet utdanning innen design og produktutvikling, trearbeid, tømring og treskjaering. I tillegg arrangerer Senter for Bygdekultur helge- og ukeskurs innen en rekke håndverk på Hjerleid.

– Mange nordmenn har lite erfaring med praktisk arbeid. De eldste har hatt sløyd på skolen og har vokst opp med å hugge ved og reparere ting selv. Men de yngre har lite kunnskap. Dette henger sikkert sammen med at de fleste har liten erfaring med praktisk arbeid fra skolen, fordi de gamle tresløydlaererne er pensjonerte og sløydsalene er på mange skoler omgjort til andre formål, sier Hundevadt.

I tillegg er det mange barn som ikke får bruke kniv eller øks eller maskiner på skolen, og da laerer de heller ikke å håndtere verktøy, hevder rektoren.

– Det er også en generell engstelse blant foreldre og laerere/barnehageansatte for at barn skal skade seg, så barna blir «polstret» med hjelm, og barnehage og skole har strenge sikkerhetsregler på uteområdet. Og hjemme er det ingen oppgaver som krever snekkerkunnskap, for er det noe som går i stykker, så får man kjøpt det meste raskt og billig på Ikea, sier hun.

Stillesittende jobber

Siden 1997 har skolen arrangert kurs for vanlige folk.

– På alle kursene sier folk at de lengter etter å få gjøre noe praktisk, de har ofte stillesittende jobber. Og mange har lyst til å kunne reparere og bygge selv, vaere selvhjulpen og ikke avhengig av å leie inn håndverkere til den minste ting, sier hun.

Kurslisten er lang, her finnes blant annet møbelsnekring, treskjaering, smiing, buemakerkurs, tredreiing og laftekurs.

– På Laftekursene er det deltagere i alle aldre, fra den unge tømrerlaerlingen eller arkitektstudenten til pensjonisten som endelig har tid til å bygge seg et anneks på hytta. På Møbelsnekkerkurs og Treskjaeringskurs er det en god del damer, som har lyst til å lage egne møbler og bruke sine skapende evner, sier rektoren.

Hun tror mange ønsker å ta et kurs eller flere for å tørre å komme i gang med noe de har lyst til å bygge på hytta.

– Det gir en egen glede å mestre noe man ikke trodde man kunne få til, og skape noe selv.

Også ved flere av landets bygdemuseer arrangeres det håndverkskurs. I Valdres arrangerer Valdresmusea en rekke kurs. Siden oppstarten i 2009 har rundt 1200 personer deltatt på deres mange kurs.

– Det er ikke bare håndverkere som deltar, tvert imot, her er unge og gamle, menn og kvinner, med og uten håndverkskunnskap. En laerer mye på kursene, men den største gevinsten er likevel er at en blir en god bestiller overfor byggefirmaer, en forstår hva de skal bestille av tjenester, og hvordan arbeidet må gjøres, sier Ole Aastad Bråten, direktør ved Valdresmuseene.

Stadig viktigere

Han tror tilsvarende kurs som de arrangerer blir stadig viktigere i årene fremover.

– Ikke bare i et kulturminneperspektiv, men for norsk privatøkonomi vil det få stor betydning at vi laerer oss å ta vare på husene våre, mer enn å bygge nytt. I en omstilling til en grønnere økonomi er dette et viktig poeng. Vi må forbruke mindre og ta bedre vare på det vi har. Slik sett burde det eksistert flere virkemidler og støtteordninger for private folk som vil ta vare på gamle hus, sier Bråten.

Bygg og Bevar er et samarbeidsprosjekt mellom Klima- og miljødepartementet og Byggenaeringens Landsforening. Også her merker de en økende interesse blant folk som ønsker å laere seg et håndverk.

– Jeg tipper det kommer til å bli nyttig å kunne reparere og gjøre enkle byggeoppgaver på egen hånd fremover. Ett tema er å bygge noe nytt selv – men et annet område som er vel så viktig å fokusere på, er evnen til å kunne utbedre og reparere, sier Olle Christer Stenby, fagsjef bygningsvern i Bygg og Bevar.

Også de har merket seg at sløyd- og håndarbeidsopplaeringen i skolen er dårlig.

Viktig med kjennskap

– Fra naermest å bli betraktet som noe av en allmennlaering, har kunnskaper om snekkerarbeider blitt noe den enkelte må tilegne seg. Ettersom opplaeringen i grunnskolen er redusert, så kan man kanskje anta at den er dårligere enn tidligere. Men samtidig er det som sagt en økende interesse for håndverk, og det er fortsatt en sterk tradisjon for å gjøre arbeid selv, sier han.

Samtidig understreker han at kunnskap om håndverk ikke bare handler om teknikk og utførelse – det handler også om kjennskap til materialer.

– I mange gamle hus er det benyttet kvalitetsvirke, da saerlig i vinduer, som også er reparerbart. Da er det viktig å kunne laere seg hvordan det er brukt og bytte ut med tilsvarende kvalitet. Gamle vinduer er godt eksempel på bygningsdeler som kan repareres. Det arrangeres ofte kurs for nybegynnere som vil laere seg enkel vindusrestaurering, sier Stenby.