– Ikke fritt frem
Det er ikke alle tømrer- og snekkeroppgaver en ufaglaert bør kaste seg over. Tvert imot er det begrenset hva du faktisk bør gjøre på egen hånd, advarer Øivind Ørnevik i Byggmesterforbundet.
ØRNEVIK ER UTDANNET FAGTEKNIKER, byggmester, tømrer og møbelsnekker og jobber i dag som fagsjef kompetanse i Byggmesterforbundet. Han understreker at man ikke blir en profesjonell håndverker som kan kaste seg ut på de mest heftige byggeprosjektene etter bare et helgekurs, når faget har minimum fire års formell utdanning. Derfor er det begrenset hva du egentlig bør gi deg i kast med av større snekkerarbeid på hytta eller hjemme.
– En viktig del av kompetansen til en utdannet håndverker er å vite forskjellen på hva en kan gjøre og ikke gjøre. Eksempelvis hvor ens eget fag stopper, og hvor andre fag eller profesjoner begynner. Som ufaglaert kjenner man ikke disse grensesnittene, og det er lett å lure både seg selv og andre til å tro at man er «flink». For det å vaere nevenyttig er jo på ingen måte det samme som å vaere fagkyndig, sier Ørnevik.
Hvis du melder deg på et snekkerkurs, så skal du også vite at snekker ikke betyr at du laerer å bygge et hus eller hytte.
– Det er stor forskjell på tømreryrket og snekkeryrket. Sistnevnte handler om produksjon av f.eks. møbler, dører og vinduer inne i en produksjonshall, mens tømreryrket handler om trehusbygging og konstruksjon av trevirke, sier han.
Tømrerfaget favner to store markeder, nybyggermarkedet og rehabiliteringsmarkedet. Det sistnevnte er størst, og ikke minst svaert interessant med tanke på energisparende og klimagassreduserende tiltak, skal vi tro fagsjefen.
Dersom man ønsker å jobbe med restaurering av verneverdige og fredede bygninger, er dette en egen videreutdanning ved NTNU som avsluttes med bachelorgrad.
Omfattende lovverk
– Lafting er fullt mulig å laere seg ved å praktisere i en laftebedrift og ta laftekurs, uten først å utdanne seg til å bli tømrer, men de fleste laftere har nok tømrerutdanning i bunnen, sier han.
Plan- og bygningsloven med forskrifter er et svaert omfattende lovverk, og regulerer i stor grad søknadsprosessen, byggeprosessen og bygningene. Tømrerfaget og videreutdanninger som mesterutdanning, teknisk fagskole og høyskole/ universitet har sterke koblinger med det nevnte lovverket. Desto høyere formell utdanning man har, desto mer kompliserte prosjekter kan virksomheten man jobber i få ansvarsrett for. Dette er også med på å begrense hva hvermannsen kan gjøre uten profesjonell hjelp, hevder Ørnevik.
– Dette gjelder ikke minst hvis du skal bygge et hus eller en hytte eller om du skal etterisolere eller rehabilitere. Da er det klare regler for konstruksjonssikkerhet, brannsikkerhet, bygningsfysikk, fuktmekanikk, ventilasjon, dokumentasjon og en rekke andre områder. Dette forklarer også hvorfor slike arbeider ikke er for hvem som helst, forklarer han.
Ørnevik er opptatt av å formidle at ufaglaerte fort kan gjøre ubotelig skade på eksempelvis hus og hytter hvis de gir seg i kast med noe de ikke har kompetanse til.
– Med dette sagt er det allikevel en god del en privatperson kan gjøre på eget hus eller hytte. Det stedet man kan orientere seg om dette er i plan- og bygningslovens kapittel 20, søknadsplikt. I kapittelets fem første paragrafer finner man f.eks. informasjon om hvilke tiltak som utløser søknadsplikt, og hvilke som er unntatt fra søknadsplikt, sier han.
Denne informasjonen er gratis og finnes tilgjenglig på lovdata.no.
Må kunne mye
Rent teknisk er det altså mye en må kunne, både om det konstruktive og om bygningsfysikken.
– Eksempelvis må en baerekonstruksjon dimensjoneres med hensyn til egenlast, nyttelast, snølasten og vindlasten i et område. Videre må klimakonstruksjonen, altså tak, vegger og gulv som vender ut mot det fri, energiprosjekteres, sier han.
Noe som er enda mer komplisert ved energirehabilitering av eksisterende bygninger. Enhver konstruksjonsdel vil ha et såkalt doggpunkt et sted inne i seg. Altså et punkt hvor eventuell vanndamp som måtte befinne seg der inne, kondenserer og blir til vann.
– Doggpunktet flytter seg gjennom årstidene, og ikke minst ved etterisolering. Dersom det blir for mye fukt i doggpunktet og samtidig organiske materialer, kan det fort bli soppskader, forklarer Ørnevik.
Snekkerkurs for å opparbeide verktøyføring og materialkunnskap, samt kurs i f.eks. reparasjon av gamle bygningsdeler, mener Ørnevik er svaert positivt. Spesielt dersom kursholderen informerer deltagerne om hva de har lov til, og hva de ikke har lov til å gjøre.
Ny terrasse er ikke bare bare
– Et eksempel på et relativt enkelt prosjekt mange privatpersoner ønsker å gi seg i kast med, er å bygge terrasse. Men også her er det mye som må sjekkes ut på forhånd. Eksempelvis om den er over eller under en halvmeter over bakkenivå, om det finnes en reguleringsplan for kommunen, og ikke minst utnyttelsesgraden på tomten, sier han.
Det er heller ikke uvesentlig hva slags materialer man bygger med, og hva slags festemateriell som brukes.
– Bygger man ved sjøen, vil den salte sjøluften taere på metallet, og det må derfor vaere syrefast eller rustfritt. Hvis terrassen bygges over bakkenivå vil det vaere aktuelt med rekkverk, som også omfattes av et regelverk. Nok et eksempel på at fagkompetanse er nødvendig selv på enkle tiltak, sier Ørnevik.