Anbefaler å ikke dele hytte

Hytteadvokaten Marte Risøy kommer med en klar oppfordring. Planlegger du å dele hytte med dine søsken eller andre familiemedlemmer, dropp det. Det vil sjelden gå i lengden.

DET ER IKKE GITT at alle familier ender opp i krangler når det kommer til å dele eierskapet av familiehytta. Men ofte er det nettopp det som skjer den dagen foreldregenerasjonen gir fra seg hytta til neste generasjon. Ikke minst etter deres død. Med dagens hyttepriser er det ofte store verdier i spill. Og når noen gjerne vil beholde hytta fordi de baerer med seg gode minner derfra, vil kanskje andre selge.

– Det er sikkert mange som klarer å eie en hytte sammen, men vi anbefaler det ikke, sier advokat Marte Risøy.

– Har du inntrykk av at arvefordelingen av familiehytta har ødelagt mange søskenforhold?

– Det korte svaret er ja. Det er vanskeligere enn man tror å bli enig om fordeling av bruk og kostnader, sier hun.

Risøy har siden 2023 vaert Hyttemagasinets Hytteadvokat og er til daglig ansatt hos Advokatfirmaet Økland & Co DA. Deling av hytter er et tema som ofte dukker opp hos advokatkontoret. Men det er ikke nødvendigvis gitt at en deling vil fungere, selv om søsaldri kenflokken er så samstemte. Derfor anbefaler Risøy at man bør finne andre løsninger.

– Dersom man klarer å forholde seg greit til hverandre, for eksempel to søsken som eier sammen, overføman rer samtidig – dessverre – et problem til neste generasjon. Når neste generasjon skal overta, er det kanskje fire–fem eller seks søskenbarn som alle forventer å kunne fortsette å bruke hytta de har «vokst opp på». De er sannsynligvis ikke like gode venner som søsken er, og da kan det lett skjaere seg, sier Risøy.

Vil skape kaos

Alternativt at det blir såpass kaotisk med så mange eiere at noen automatisk trekker seg ut, mens andre «tar styringen» og forholder seg som eneeiere.

– Det beste er om ett søsken overtar alene. Er man gode venner, lar man som regel øvrige søsken og familiemedlemmer få låne hytta når de spør om det.

En alternativ mellomløsning er for eksempel at søster overtar hytta alene, og står som eneeier av denne. Samtidig får bror bruksrett.

Dette må da tinglyses, og det må avtales konkret hva som ligger i bruksretten, som blant annet hvor mange uker i året den andre parten får bruke hytta.

– Når bror dør, bortfaller hans personlige bruksrett. Når søster dør, er det bare hennes arvinger, altså hennes barn, som har arverett til hytta, sier Risøy.

Samtidig kommer hun med en klar advarsel hvis søken likevel bestemmer seg for å dele.

– Vi anbefaler da at det lages en sameieavtale for de søsknene som eier sammen. Skal øvrige søsken, eller kanskje en tante, eller foreldrene, også ha bruksrett, bør deres rolle også inntas i sameieavtalen på en eller annen måte. Enten at man lager egen avtale med dem, eller at man lager enkle retningslinjer, sier Risøy.

Må tinglyses

– Hvis man blir enige om å dele, hva er det første denne søskenflokken må gjøre?

– Man må lage en sameieavtale mens man ennå er enige. Her må man minimum ha med regler om bruk, vedlikehold og kostnadsfordeling. Dette er smart å gjøre mens foreldrene lever. Da kan man sammen diskutere hvem som kan og bør overta hytta, og evt. hvem som skal gjøre dette sammen. Man kan da også bli enige om hvordan foreldrene skal forholde seg til hytta etter at barna evt. har overtatt. Skal foreldrene få bruksrett? Skal man

sette av faste tider i året hvor de kan bruke hytta, eller kan de komme og gå som de vil?

– Blir forholdet mellom søsken bedre hvis det er foreldrene som skal bestemme hvem som skal overta hytta?

– Vi opplever generelt at konfliktene oppstår sjeldnere dersom man snakker om disse forholdene på forhånd. Av den enkle grunn er det vårt råd at foreldrene bør legge retningslinjer og sammen med barna bli enige om hvem som skal overta hva.