- Vi er blitt mer opptatt av deling

Det har sine utfordringer å skulle dele hytte med sine søsken, men arverettsadvokat Kjell Morten Méd mener samfunnsutviklingen gjør at flere velger å dele.

I OVER 30 ÅR har advokat Kjell Morten Méd jobbet med arverett, eller som han selv omtaler som «skilsmisse, demens, død og begravelse». Han er den første til å bekrefte at deling av hytter med søsken kan vaere på grensen til ekstremsport, og at mange søskenforhold har gått i oppløsning nettopp som følge av krangel rundt familiehytta. – Innbo og løsøre kan by på utfordringer – men da dreier seg som regel om helt spesielle ting med stor affeksjonsverdi. Arvelaters bolig blir som oftest solgt og gjort om til penger. Penger er enkelt å fordele. Da er det langt verre med hytter. Hytter er blitt dyre, samt at hytter er forbundet med sterke følelser og minner. Og et objekt gjerne flere i familien vil eie, sier han. Derfor fraråder mange advokater søsken å dele hytter. Men Méd mener det likevel kan fungere. – Vi har vaert litt bortskjemte – og de fleste har ønsket å eie hytta alene uten å måtte dele med bror eller søster. Dette må vi kanskje fire litt på i årene som kommer? – Hvis jeg i dag spør de unge om de skal kjøpe seg en bil, så svarer de at nei, det skal de ikke. I stedet er de en del av en bildelingsordning. Kanskje burde vi også blitt flinkere til å tenke i samme baner, sameie og deling på hytter, sier han. Dyrtid, med høye drivstoffpriser, renteøkninger på løpende bånd, bompenger, høye strømpriser og dyrere matvarer gjør at mange i dag er urolig over sin egen økonomi. – Det er derfor mange av mine klienter som legger om planene for alderdommen. De hadde en forestilling om at de skulle klare å beholde både hjemmet og hytta. Det er blitt verre. I stedet ser vi at flere velger å dele, enten foreldre og barn, søsken eller kanskje med noen venner. Så i stedet for å krangle så har samfunnsutviklingen gjort at vi er mer innstilt på å strekke seg mer i retning av samarbeid. Kanskje er det ikke så dumt å ha noen å dele regningen med, sier han. Hvis alternativet er ikke er å ha hytte, så kanskje skal man tenke i de baner likevel, mener Méd. – Ha en god avtale i bunnen. Avtalen bør regulere de praktiske spørsmålene om fordeling av bruk, arbeid og kostnader. Prosessen med å utarbeide avtalen er kanskje like viktig som selve avtalen. Når vi jobber med slike avtaler, synliggjøres og avklares partenes forventinger. Det er en god start på et vellykket hyttesameie, sier han. Kanskje kan mor og far legge noen føringer i testamentet sitt. – Dette er en tanke som det er grunn til å ta inn over seg i det samfunnet vi nå lever i. Er ikke dette å vaere baerekraftig da, spør advokaten.

Vi ser at flere velger å dele, enten foreldre og barn, søsken eller kanskje med noen venner.