Slik løste de arvekonflikten
Da faren til Roar og Vidar gikk bort, gjorde brødrene et smart trekk – slik at de løste arvekonflikten med stemoren.
DET HAR SNART GÅTT to år siden faren deres, Einar Heimtun, en maidag i 2022 sovnet stille inn hjemme i Harstad. Den 82 år gamle mannen etterlot seg to sønner fra første ekteskap og en datter fra andre ekteskap. – For oss var det viktig å ha et redelig arveoppgjør, slik at vi kan si hei til hverandre når vi møtes, sier Vidar Heimtun. En bortgang er ikke bare sorgfull. Når mor eller far er borte, blir det noen ganger konflikter om arven, spesielt i familier med saerkullsbarn og steforeldre. Den erfarne arverettsadvokaten Kjell Morten Méd sier det så klart og tydelig: – Dine, mine og våre barn er ofte kompliserende. En suksessfaktor for et vellykket arveoppgjør er å vaere gift og få barn med bare én partner, sier Méd, som driver Advokatfirmaet Méd i Oslo, med spesialisering på arverett. – Men hvis det toget har gått, og man har barn med flere partnere, er planlegging og ryddighet enda viktigere, sier Méd.
Ikke testament
Brødrene Roar (56) og Vidar (58) Heimtun i Harstad visste ikke hva faren deres hadde tenkt rundt arven etter seg. Det eneste de visste, var at stemoren ikke kunne sitte i uskiftet bo, siden de ikke hadde blitt forespurt om å godta det. Derfor håpet de at det forelå et testament, som forklarte hva som var farens siste vilje. – Men vi ble overrasket da vi skjønte at han ikke hadde noe testament, forteller Vidar Heimtun. Uten avtale om uskiftet bo for stemoren og uten et testament fra faren var brødrene usikre på hva de skulle gjøre. Stemoren ønsket helst et offentlig skifte. Verdiene i boet var imidlertid begrenset. Faren Einar hadde en leilighet og en konto med noen kroner. Et offentlig skifte ville spist opp arvepengene på utgifter til tingretten og i salaer til en offentlig oppnevnt bobestyrer.
– Ubehagelig
Da yngstebroren Roar en stund etter farens bortgang ble oppmerksom på et oppslag på jobben om advokathjelp i arvekonflikter, tok han kontakt med advokatkontoret. Da skjedde tingene raskt, og for familien Heimtun uten kostnader. – Jeg så at denne saken, hvor arvingene hadde en god relasjon til hverandre, egnet seg godt for megling, sier advokat Elisabeth Taubøll i advokatfirmaet Help. Hun sendte derfor brødrene og stemoren videre til Mekle, et firma som forsøker å megle til enighet mellom parter som står i konflikt med hverandre. – Det var ubehagelig for både Vidar og meg å konfrontere stemoren vår med at vi må få farsarven vår. Vi begge er derfor strålende fornøyd med det som skjedde i meglingen, sier lillebror Roar Heimtun. Dine Pengers jusekspert Anne
Sofie Rolfsjord er blant annet advokat og megler. Hun har skrevet i dybden om megling i saken «Slik løser du konflikter raskere og billigere».
– Ryddig og greit
Etter at stemoren hadde gitt sitt samtykke til megling, gjennomførte megleren møter individuelt med brødrene og stemoren. Der kunne de uhindret frembringe sitt syn på arvekonflikten. Deretter møttes de til et fellesmøte, hvor megleren meglet i stand en avtale. Når Dine Penger intervjuer brødrene, har de for lengst fått arven etter faren Einar inn på konto. – Meglingen ble gjort på en så ryddig og grei måte. Det ble en redelig avtale for alle parter, slik at vi kan si hei til hverandre og prates når vi møtes, sier storebror Vidar Heimtun. Stemoren er kjent med at arvesaken mellom henne og stebarna omtales. Hun ønsker imidlertid ikke å medvirke i reportasjen.
Kostnadsfritt
– Megling fører til en dialog som ofte demper konfliktene. Det er også tidseffektivt og en rimelig løsning, sier Elisabeth Taubøll i Help. For brødrene og stemoren var meglingen helt kostnadsfri, siden en av brødrene fikk dekket til og med egenandelen gjennom sin fagforening. Dersom du selv må betale for megling, koster megling ved arveoppgjør 8500 kroner i fastpris pr. arving hos Mekle. Det finnes flere firmaer på markedet som tilbyr megling, som alternativ til et offentlig skifte, eller at partene er representert med hver sin advokat, og i verste fall havner mot hverandre i en opprivende rettssak.
85–90 prosent
– Megling hindrer at konflikten eskalerer. Megleren har begge siders interesser i fokus, mens advokatene representerer egen klient og tenker på klientens beste, sier Siri B. Horn, daglig leder i Mekle. Hun forteller at de i arvesaker har en løsningsgrad på 85-90 prosent. – Meglerne hjelper partene å se styrker og svakheter i egen sak, og til å få partene til å komme med løsningsforslag. Dette sparer partene for lange rettsprosesser som ofte er helt ødeleggende for relasjonene.
Mellomløsning
Konflikter mellom steforeldre og stebarn er en gjenganger hos arverettsadvokatene. De ser at det i slike familiekonstellasjoner gjerne er slik at enten er det en avtale om at gjenvaerende kan sitte i uskiftet bo, eller så er det ingen inngåtte avtaler, slik som hos familien Heimtun. Men flere arverettsadvokater Dine Penger har snakket med, mener at en mellomløsning kan vaere et godt alternativ for mange familier. Mellomløsningen går ganske enkelt ut på at saerkullsbarna umiddelbart får hele eller deler av arven etter sin forelder, eventuelt resten etter at steforelderen har gått bort, og at den gjenlevende sitter i uskiftet bo med felles barn.
– Vår erfaring er at det beste er å skifte med saerkullsbarna om man vil unngå en konflikt, sier Elisabeth Taubøll i Help.
Angrer seg
Mange saerkullsbarn føler seg presset til å inngå avtale om uskifte av hele boet, inntil stemor eller stefar går bort. Etterpå angrer de seg. – Vi ser mange eksempler på at lengstlevende gjør økonomiske disposisjoner som saerkullsbarna reagerer på, sier Andreas Poulsson, arverettsadvokat og leder av arv- og familierettsavdelingen i Codex Advokat. Selv om det er strenge regler for hva lengstlevende kan gjøre med arven, kan lengstlevende bruke så mye penger hen vil på forbruk. Da hender det at store deler av arven til saerkullsbarna rett og slett kan bli brukt opp. – Saerkullsbarn spør oss om de kan angre på samtykket de har gitt til at stemor eller stefar kan sitte i uskiftet bo. Men et slikt samtykke kan ikke angres, sier Poulsson.
Tidsbegrenset avtale
Poulsson påpeker at muligheten med uskiftet bo var laget for par med felles barn. – Men i dag, med helt andre familiekonstellasjoner, med mine, dine og felles barn, er det ikke like naturlig med uskiftet bo, sier Andreas Poulsson. Derfor anbefaler han og andre arverettsadvokater mellomløsningen med delvis uskiftet bo for familier med saerkullsbarn. – For veldig mange gjenlevende er det dessuten viktig at man kan bli boende i boligen, og ikke bli kastet ut av saerkullsbarna. En avtale om å skifte resten av boet, men ikke felles bolig, vil løse det, påpeker advokaten. For at saerkullsbarna kan bli ytterligere sikret, kan avtalen om uskifte av boligen også inneholde begrensninger om at lengstlevende ikke kan selge den, eller pantsette den ytterligere. – Det kan også vaere en tidsbegrenset avtale, som at lengstlevende kan bo i felles bolig i eksempelvis fem år, sier Poulsson. Når lengstlevende dør, eller når tidsbegrensningen utløper, får saerkullsbarna sin allerede avtalte del av arven.
Opptatt av boligen
Innenfor lovverkets rammer er det vide muligheter til å inngå avtaler som passer den enkelte familie. Advokat Elisabeth Taubøll i Help mener det er viktig at avtalen som inngås skaper trygghet både for saerkullsbarna og for den gjenlevende. Med kun en avtale om uskiftet bo, står lengstlevende svaert fritt til å bruke opp pengene. – De kan ikke gi bort store beløp i gaver, eller gi forskudd på arv, med mindre arvingene samtykker eller likebehandles. Men de kan selge boligen og bruke pengene på høyere forbruk. Hun mener en regulert avtale om delvis uskifte egner seg spesielt i familier med store verdier. – I mange tilfeller er ikke lengstlevende opptatt av de andre verdiene, som hytta. Det er boligen som er viktig for de fleste, sier hun. Og jo mer klar og ryddig avtalen, er, jo bedre er det, understreker arverettsadvokat Kjell Morten Méd i Advokatfirmaet Méd.