Dette kan du gjøre med hytta før du dør

Det er viktig å ha klart for seg hva man kan gjøre mens man ennå er i live, og hva du kan legge til rette for i etterkant.

Skillet er viktig fordi de disposisjonene som anses som dødsdisposisjoner er «underlagt» arvelovens regler og begrensninger. For å unngå arvelovens begrensninger må disposisjonene skje i live.

Så lenge du er i live, kan du:

Skreddersy ordninger og løsninger for hvem som skal overta hytta. I utgangspunktet kan eieren gjøre hva hen vil, herunder gi bort hva man vil (for eksempel hytta) til hvem man vil. Det finnes imidlertid noen begrensninger. Blant annet er du pålagt begrensninger i råderetten hvis du sitter i uskiftet bo etter avdød ektefelle. Gir du forskudd på arv til en eller flere arvinger, er også råderetten din begrenset i den forstand at også øvrige arvinger må kompenseres ved din død. Så lenge du er i live og er ved dine fulle fem, er utgangspunktet at du kan gjøre hva du vil med eiendommene dine, løsøret ditt og pengene dine. Det betyr at du i utgangspunktet kan gi bort hytta til hvem du vil, enten det er til noen internt i familien, eller til utenforstående. Det gjelder noen begrensninger for de som sitter i uskiftet bo. Utgangspunktet er altså at det først er når du faller fra, at arvelovens begrensninger trer inn og bestemmer hvem som skal arve hva, sammen med et eventuelt testament.

Gave og forskudd på arv

I live har du blant annet mulighet til å gi gave og forskudd på arv. En gave og forskudd på arv er ikke det samme. Hovedregelen er at du kan gi gaver til hvem du vil, så lenge du lever. En gave skal ikke blandes inn i et fremtidig arveoppgjør. Når det er tale om forskudd på arv, innebaerer dette at ytelsen skal avkortes i livsarvingen(e)s fremtidige arv. Enkelt forklart: Har avdøde to arvinger, A og B, hvor A har fått kr 100.000 i forskudd på arv, skal B tilgodeses med kr 100.000 (på bekostning av A) den dagen arveoppgjøret skal forestås.

Hvordan gi forskudd på arv?

I forbindelse med at en ny arvelov trådte i kraft 1. januar 2021, kom det nye regler for hvordan man kan gi forskudd på arv. Skal du gi forskudd på arv til en livsarving, må det settes som en betingelse at ytelsen skal avkortes i livsarvingens arv. Det vil si at du må informere mottageren senest i det øyeblikket forskuddet gis, og mottageren må akseptere denne betingelsen. Det stilles ikke noe formkrav, men det følger av arveloven at en betingelse om avkorting «bør vaere skriftlig og gjort kjent for de andre livsarvingene».

Anbefaler gavebrev

Vi anbefaler at det opprettes et gavebrev. I gavebrevet bør du konkretisere hva du gir i forskudd på arv, at det settes som en betingelse at ytelsen skal avkortes i fremtidig arv, og andre eventuelle betingelser du setter ved ytelsen. F.eks. kan det vaere aktuelt å sikre seg bruksrett til hytta, eller å bestemme at arveforskuddet og avkastningen skal vaere mottagerens saereie. Videre kan du legge føringer for hvordan arveforskuddet skal komme til fradrag. Dersom du ikke legger noen føringer for hvordan avkortingen skal skje, vil avkortingsbeløpet

settes til verdien av ytelsen da den ble mottatt. Å sikre dokumentasjon rundt arveforskuddet, kan bidra til å hindre misforståelser, uklarheter og mulige konflikter som kan oppstå i forbindelse med et fremtidig arveoppgjør.

Må tinglyses

Dersom du skal gi fast eiendom i forskudd på arv – for eksempel familiehytta, må du samtidig sørge for at du tinglyser eierskiftet ved å fylle ut et skjøte og sender dette til Kartverket. Man må også enten søke om konsesjon, fylle ut en erklaering om konsesjonsfrihet, eller godtgjøre at det ikke er nødvendig. Vaer oppmerksom på at dersom man overfører en eiendom i forskudd på arv til én eller flere livsarvinger, skal mottager betale dokumentavgift på overføringen. Forskudd på arv anses som «gave» etter reglene for dokumentavgift. Ved forskudd på arv kan man altså ikke påberope seg unntaksregler, slik man kan dersom man arver en eiendom etter at giver har gått bort. I tillegg kan eiendomsoverføringen ha noen skattemessige sider. Vi går ikke naermere inn på dette her.

Hva er en fremtidsfullmakt?

En «fullmakt» innebaerer at en person (fullmektigen) har myndighet til å opptre eller handle på vegne av en annen person (fullmaktsgiver). Det ligger i begrepet «fremtidsfullmakt» at det er en fullmakt som skal gjelde fra en gang i fremtiden. Mer konkret vil en fremtidsfullmakt få sin virkning fra tidspunktet fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse – herunder demens, eller alvorlig svekket helbred – ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser, jf. vergemålsloven § 78. Med dette som utgangspunkt innebaerer det altså at dersom du,

frem til dagen du dør, er i god form og kan ivareta dine egne interesser, så vil fremtidsfullmakten aldri bli benyttet. En fremtidsfullmakt vil tre i kraft og ha en funksjon mens du lever. Ønsker du derimot å legge føringer for hva som skal skje etter at du har gått bort, må du opprette et testament.

Hvorfor trenger du en fremtidsfullmakt?

En fremtidsfullmakt er et privat alternativ til vergemål. I stedet for at Statsforvalteren avgjør hvem som skal vaere vergen din, kan du selv bestemme hvem som skal hjelpe deg med å utføre gjøremål og ivareta interessene dine. Videre kan du sette rammene for hvordan fullmektigen kan disponere over midlene dine. Å opprette en fremtidsfullmakt gir deg en mulighet til å bestemme over midlene dine, du har mulighet til å formidle det som er viktig for deg, og hvordan du vil at livet ditt skal vaere. Det gir deg med andre ord større grad av selvbestemmelse også etter at du ikke lenger er i stand til å ta stilling til spørsmål på egne vegne. I fremtidsfullmakten kan du bl.a. legge føringer for forvaltning av eiendom, eiendeler, behandling av sykdom. Det er også mulig å gi instruksjoner om gaver og arveforskudd dersom du ønsker dette. Blir verge derimot oppnevnt gjennom Statsforvalteren, vil vergen vaere underlagt en rekke disposisjonsbegrensninger. En offentlig oppnevnt verge har blant annet ikke anledning til å selge fast eiendom, og heller ikke anledning til å leie ut leiligheten

Å opprette en fremtidsfullmakt gir deg en mulighet til å bestemme over midlene dine, du har mulighet til å formidle det som er viktig for deg, og hvordan du vil at livet ditt skal vaere.

din, uten først å innhente samtykke fra Statsforvalteren. Å opprette en fremtidsfullmakt vil altså kunne sørge for raskere ivaretagelse av dine personlige og økonomiske interesser. At en fullmektig kan bistå deg med eiendomssalg eller utleie av boligen hvis du f.eks. må flytte på sykehjem, kan forhindre at hus blir stående ubebodd og forfaller, eller at boligen ikke blir leid ut, og dermed kun er en løpende utgiftspost. Å opprette en fremtidsfullmakt vil ofte vaere en enkel prosess, men det oppstilles noen krav som må vaere overholdt for at dokumentet skal vaere gyldig opprettet. Følges ikke vergemålslovens regler, vil fremtidsfullmakten vaere ugyldig.

Etter sin død

Etter død skjer fordelingen etter arvelovens regler, eventuelt ved siden av testament – hvis man har opprettet det. Utgangspunktet er at barn og deres etterkommere, avdødes livsarvinger, har førsteprioritet på å arve. Barn, barnebarn og deres etterkommere er i det vi kaller første arvegangsklasse. Det vanligste er at arven fordeles mellom avdødes barn. Dersom avdøde ikke har gjenlevende slekt i første arvegangsklasse, går arven over i andre arvegangsklasse. Da arver avdødes foreldre, søsken, søskens barn, barnebarn og oldebarn. Arv går kun over i neste arvegangsklasse om det ikke finnes gjenlevende slekt i den første arvegangsklasse. Der det ikke finnes gjenlevende slekt i andre arvegangsklasse, arver avdødes besteforeldre, tanter og onkler, kusiner og fettere. Dette er tredje arvegangsklasse. Slektninger som befinner seg utenfor tredje arvegangsklasse, arver ikke.

Like mye

Alle arvinger arver like mye innenfor sin gren. Dersom avdøde har tre barn, vil hvert barn få én tredjedel hver. Dersom et arveberettiget barn skulle vaere avgått ved døden, vil deres arv fordeles videre til deres barn. Arven følger altså videre i den enkeltes gren. I tillegg tik det som her er nevnt om livsarvinger, er det viktig å huske på avdødes ektefelle. Ektefelle har alltid arverett. Samboere har bare en begrenset rett til å arve. Ektefellen arver alltid sammen med arvingene i første og andre arvegangsklasse. Hvor mye ektefellen arver, beror på hvor mye arv som skal fordeles. To tredjedeler av formuen til den avdøde er pliktdelsarv for livsarvingene. Denne er likevel aldri større enn 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden er pr. dags dato kr 118.620. Der avdøde ikke har gjenlevende arvinger i første eller andre arvegangsklasse, arver ektefellen alt. Dersom du er samboer, er reglene litt annerledes. Samboer som har eller venter felles barn med avdøde, har rett til en arv på fire ganger grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du og samboer ikke har felles barn, må samboer begunstiges i testament for å arve.

Hvem skal overta tingene?

Hvem skal overta eiendelene i et arveoppgjør? Det kan vaere mange følelser og forventninger tilknyttet arvegods. Etter arveloven kan arvingen overta bestemte eiendeler i boet hvis det ikke er noen av de andre arvingene som motsetter seg dette. Er det uenighet om en arving skal få overta en eiendel, kan arvingen overta eiendelen hvis gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre arvingene til å motsette seg det. Eiendeler som ikke overtas, kan hver arving kreve solgt.

Hva med hytta?

En hytte kan vaere blant typiske eiendeler som må fordeles. Dersom du har flere barn, kan problemer oppstå. Skal barna dele på hytta i fremtiden, eller skal ett av barna overta den? Slike samtaler kan vaere vanskelige å ta – men kan spare familien for mye konflikt. Det viktigste er å gjøre arvingene bevisst på dine ønsker. Dersom du selv deler hytte med din bror, kan det bli praktisk vanskelig dersom mange søskenbarn skal dele samme hytte i fremtiden. Jo flere arvinger, desto større potensial for konflikt. Vårt råd er derfor å vaere føre var – ta slike samtaler før problemene er et faktum. I noen tilfeller kan det vaere gunstig å opprette testament. Dette gjelder saerlig der du har barn fra flere samboer- eller ekteskap, ønsker å sikre gjenlevende samboer eller har spesielle ønsker for hvordan dine verdier skal fordeles. Vaer oppmerksom på at det gjelder strenge formkrav for testament. Det er også begrensninger for hva som kan bestemmes i testament. Vi anbefaler at man tar kontakt med advokat for å vaere sikker på at testamentet blir satt opp riktig.