Hvor mye kan du bestemme?

Ektefelle med barn

La oss ta utgangspunkt i det som gjerne betegnes som «A4-familien» – ektefelle med felles barn. Her er det flest begrensninger å forholde seg til. Du må ta hensyn til både ektefellearven og pliktdelsarven til livsarvinger. Ektefellen har rett på 1/4 av arven, og livsarvingene har rett på 2/3 av arven. Det som er igjen etter at både ektefellen og livsarvingene har fått sine deler, er formuen du fritt kan råde over gjennom testament. Dersom du ønsker å råde over en større del av arven, finnes det muligheter for å begrense arven til både ektefellen og livsarvingene. Her anbefaler vi at du forhører deg med en advokat, for å se hvilke muligheter som ligger her.

Enslig (eller skilt) med barn

Dersom du er enslig og har barn, vil livsarvingene dine arve alt – med mindre du oppretter et testament som bestemmer noe annet. Det er kun 2/3 av arven som er pliktdelsarv. Det vil si at du i testaments form fritt kan råde over den resterende tredjedelen. Er formuen i tillegg saerlig stor, og 2/3 av formuen innebaerer at hvert av dine barn vil motta mer enn 15 G, så kan du bestemme at arven skal begrenses til dette. Da kan du fritt råde over det resterende.

Enslig eller samboere – uten barn

For enslige uten barn, eller samboere uten barn, står man friest. Du er hverken bundet av regler om ektefellearv eller pliktdelsarv. Dette innebaerer at du fritt kan råde over alt du etterlater deg. Det forutsetter imidlertid at du faktisk tar aktive grep og oppretter et testament. Oppretter du ikke noe testament, vil arven fordeles etter loven (andre eller tredje arveklasse), slik det ble presentert i forrige utgave av Hytteeieren. Dersom du lever i et samboerskap og ikke har noen felles barn, er det viktig å vaere klar over at man ikke automatisk har arverett etter hverandre etter arveloven. Det vil si at du må ta aktive grep og opprette et testament dersom du ønsker å sikre samboeren din arv, slik at samboeren f.eks. kan ha råd til å fortsette å eie deres felles bolig.