Så mye har du lov til å bruke hytta

Noen er så glad i hytta at de ønsker å flytte dit. Andre bruker hytta mer enn de er hjemme, uten å melde flytting. Dette er reglene som gjelder.

Kanskje du har mye hjemmekontor eller er blitt pensjonist og ønsker å vaere mer på hytta. Det er lett å forstå. Det finnes nesten en halv million hytter og fritidseiendommer her i landet, og vi kan trygt si at ingen er mer glad i hyttelivet enn nordmenn. Men er det likevel en god idé å flytte dit? Og er det fritt frem å gjøre det? – Nei, det er ikke fritt frem, og du bør sette deg godt inn i regelverket og mulige konsekvenser før du sender flyttemelding, sier Elin Imsland, divisjonsdirektør i Skatteetaten. Det er Skatteetaten som har ansvar for bostedsregistrering i Folkeregisteret, men det er kommunen som bestemmer om du oppfyller deres krav og faktisk får lov til å flytte på hytta. – En av forutsetningene for å kunne flytte på hytta er at du tilbringer mesteparten av tiden din der. Hovedregelen i folkeregisterloven er at du skal vaere folkeregistrert på adressen du har regelmessig døgnhvile. Det betyr at adressen din skal vaere der du overnatter mest. Det kan selvsagt svinge gjennom året, men da er det gjennomsnittet i løpet av 12 måneder som gjelder. – Når vi behandler flyttesøknader, forholder vi oss kun til det som står i loven om at du skal vaere registrert der du oppholder deg mest.

Rekordmange flyttet

I kjølvannet av pandemien og at regjeringen innvilget strømstøtte, men ikke til hytteeiere, ble det plutselig mer aktuelt for mange å flytte på hytta. Anders Leisner, advokat i Huseierne, forklarer at problemstillingen ble veldig aktualisert igjen, og at det fra 2019 til 2020

gikk fra å vaere rundt 1000 til 2000 fastboende på hytta. – Plutselig ble det en dobling av antallet som bor på hytta, sier Leisner. Han mener likevel at det beste er å flytte på hytta fordi du virkelig vil, ikke fordi det lønner seg av økonomiske grunner eller fordi staten bestemmer det. Regelverket er nemlig slik at du naermest blir tvunget til å melde flytting dersom du er mer på hytta enn hjemme. Eller motsatt, det er ikke tillatt å ha adresse på hytta hvis du er mest hjemme. – Regelverket er veldig tydelig. Hvis du for eksempel ønsker å tilbringe mye av tiden på hytta, men ikke vil melde flytting, må du altså passe på at du fortsatt overnatter mest hjemme.

Sjekk hva hytte er registrert som

Hvis du derimot ønsker å flytte på hytta, er det flere krav som må oppfylles, og disse er det hver enkelt kommune som setter. – Om ikke det er snakk om et gammelt småbruk eller lignende, er hytta sannsynligvis registrert som fritidsbolig og ikke helårsbolig i matrikkelen. Da må du søke om å få den omregulert til helårsbolig, men det er ofte avhengig av reguleringsplanen og gjerne standarden. Kommunen vil for eksempel stille krav til at det er vinterbrøytet vei og gode løsninger for vann og avløp, fortsetter advokaten. – I praksis betyr det at kommunen stiller som betingelse at du har innlagt vann og tilkobling til det kommunale avløpsnettet. Samtidig kan reguleringsplanene i området ha betydning, det er nemlig ikke helt enkelt å tilbakeføre hytta til fritidsbolig om du først har fått den omregulert til helårsbolig.

Blir jeg straffet?

Men hva om man bryter loven om folkeregistrering og i praksis bor på hytta, uten å ha meldt flytting? Eller bruker eiendommen som fritidsbolig og er der mindre enn seks måneder i året, selv om det er boplikt? – Man kan risikere pålegg om fraflytting eller ilegges tvangsmulkt etter reglene i plan- og bygningsloven. Det varierer en del hvorvidt dette håndheves, men dette blir saerlig fulgt opp i kommuner med boplikt, fastslår Leisner i Huseierne. Ifølge Imsland i Skatteetaten er det mange grunner til at din folkeregistrerte adresse skal stemme overens med stedet hvor du faktisk bor. Både helsevesenet, banken, Nav, valgdirektoratet, og ikke minst kommunen selv trenger å vite hvem som bor i kommunen. – De må ha forutsigbarhet for å kunne beregne hvem som har krav på tjenestene deres. Hvis du flytter på hytta i en annen kommune, må du vaere klar over at du mister tjenestene du hadde i din gamle kommune, og det er heller ingen garanti for at de er like gode i kommunen du flytter til. – Men du vil uansett ha krav på tjenester i kommunen du flytter til, som for eksempel fastlege, skole- og barnehageplass, aktivitetstilbud eller eldreomsorg.

Slik går du frem

Ringsaker er landets største hyttekommune med 7300 fritidsboliger, og er en av mange

kommuner som har åpnet for at man kan flytte på hytta. – Men først må du søke og få godkjent en permanent eller midlertidig bruksendring, sier kart- og byggesakssjef Atle Ruud og fortsetter: – Det er en del bygningsmessige krav som må vaere på plass for å få godkjent bruksendring, og for de fleste vil det enkleste vaere å kontakte en fagperson som både kan sjekke at hytta oppfyller kravene og som kan hjelpe deg med søknaden. I de fleste kommunene stilles det krav til blant annet at hytta har innlagt strøm, vann og godkjent avløp, men også at det skal vaere helårs-åpen vei til hytta. Dette blant annet med tanke på adkomst for helsepersonell. – Flere av kravene kan heller ikke fravikes, men på noen punk kan det søkes om «unntak fra byggereglene». En full oversikt over kravene finnes på nettsidene til de fleste kommunene. – Et enkelt eksempel er inngangsdøren. Den må vaere bred nok til at man får inn en båre, og er noe du bør fikse før du søker bruksendring. Men så kan det vaere andre ting, som for eksempel manglende radonsperre under hytta, som det kan søkes unntak for. Ruud sier videre at de også ønsker å legge til rette for at folk kan bo på hytta i kortere perioder av «sosiale hensyn», og da kan det gis midlertidig bruksendring uten at bygningen bruksendres i eiendomsregisteret. – Vi har utstedt noen midlertidige tillatelser i inntil ett år, og da har vi ikke stilt krav til bygningsmessige utbedringer. Det kan for eksempel vaere at man trenger å bo på hytta i en periode fra man har solgt huset og til leiligheten er ferdig. Når du har fått innvilget bruksendring, er neste steg å melde flytting hos Folkeregisteret. – Det er altså Folkeregisteret som godkjenner flyttesøknaden, mens det er vi i kommunen som godkjenner at hytta tilfredsstiller de bygningsmessige kravene.

Bruksendring gis personlig

I Trysil kommune, som også er en av de kommunene med flest hyttefolk i landet, står de med åpne armer og ønsker hyttefolket velkomne som fastboende. – Vår kommune trenger flere innbyggere, og vi er positive til alle som vil flytte på hytta. Etter at vi åpnet opp for dette i 2013, har vi innvilget cirka 70 søknader, og halvparten har kommet de siste fire årene, sier Harald Nyberg, leder av kommunikasjonsavdelingen i Trysil kommune. Men i Trysil får du ikke permanent bruksendring av hytta, kun midlertidig. Nyberg forklarer det med at de fleste hyttene i Trysil ligger i regulerte hytteområder, og at kommunen ikke tillater permanent bruksendring her. Den midlertidige tillatelsen gis også kun til eieren av hytta og gjelder så lenge vedkommende selv bor der. – Dersom eieren flytter, selger eller faller bort, vil den midlertidige bruksendringen opphøre, og eiendommen blir igjen en ordinaer fritidsbolig. Nyberg sier at han ikke kjenner til at noen er blitt nektet å flytte på hytta når dokumentasjonen som kreves er innlevert, men at alle må belage seg på litt tålmodighet. Når kommunen har mottatt den komplette søknaden, har de 12 uker på å behandle denne, og behandlingen av søknaden koster 5000 kroner. – I noen tilfeller stiller vi krav til for eksempel å oppgradere avløpsanlegget, og da kommer kostnader til dette i tillegg.

Ikke glem naturmangfoldet

Selv om mange kommuner ønsker at hyttefolket ikke skal reise hjem igjen på søndagskvelden, mener Guro Hensel, seniorrådgiver i Divisjon for miljø naturressurser i Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), at det er viktig å ha flere tanker i hodet. – Det er selvsagt fint for kommunene med flere fastboende som de får skatter og andre inntekter fra, men vi må huske på at mange hytteområder ligger i det vi kaller sårbar natur. NIBIO forsker blant annet på miljø, skog og arealbruk, og Hensel sier at det blir en merbelastning på natur, vannmiljø og infrastruktur hvis antallet fastboende øker i hytteområder. – Det følger med et større ansvar for kommunene, og det er ikke alle som er rigget for dette. Siden mange hytter ligger tett på naturen, skogen og dyrelivet, kan det få negative konsekvenser for naturmangfold og dyreliv om presset blir for stort.