Friske fraspark fra Halvor Bakke
Han blir stresset av for mye farger, han kan ikke fordra 1,20-senger, og det verste han ser er hytteeiere som har sofaen vendt mot utsikten. Samtidig mener Halvor Bakke at flere bør få sjansen til å nyte hyttetilvaerelsen, men da må mer av naturen ofres. Det har vi råd til, mener han.
29. OKTOBER 2015 BLE den aller første episoden av Eventyrlig Oppussing sendt på norske skjermer. Siden den gang har Halvor Bakke og gjengen pusset opp 78 hytter over det ganske land. Siden den gang har norske hytteeiere latt seg inspirere av Bakkes stil, med mørke veggflater, mye jordfarger og den berømte bulken i putene. Blant mye annet. Og alle tar etter.
– OK, jeg tar den. Jeg vet det er mange som puffer putene etter at jeg begynte med det, det er unger som sender meg video hvor de puffer putene. Jeg ser den. Det er min skyld.
Da Hyttemagasinet møter Bakke i leiligheten på Frogner i Oslo, er den pyntet til jul. Selv om julen forlengst er forbi, skal en ny julebok lages. Mye av det som fyller bordet hos Bakke denne formiddagen, blir garantert å finne i mange hytter i 2025.
– Hvor bevisst er du på den makten du har når det gjelder hvordan nordmenn innreder hyttene sine?
– Jeg tenker ikke at jeg har noen makt. For meg handler det om å få lov til å inspirere, få folk til å tenke utenfor boksen, vise dem hvilke muligheter de har på hytta. Det kan vaere kombinasjonen beis maling, eller at man bare skal male. Eller som jeg har gjort på min egen hytte, der er alle soverommene er tapetsert. Det viktigste er å vise at man måååå ikke ha drivved-farge på alle vegger, gulv og tak. Jeg vil vise dem at de kan bruke kontraster, og hvilke elementer som fungerer sammen. Men selvsagt så vet jeg at jeg har en påvirkning.
– Er det ikke din skyld at påfallende mange hytter i dag er klin like, fordi de alle har handlet Halvor Bakke-interiør?
– Nja, folk velger jo selv hva de skal kjøpe. Men samtidig er mine produkter tilgjengelige på mange steder. I tillegg vil jeg påstå at jeg har et folkelig uttrykk og et godt prisnivå. Men jeg håper at folk kjøper en sofa fordi de liker den, ikke fordi det står navnet mitt på den. Kanskje liker de at det er en og samme person som har designet både putene, sofaen, bordet og lyktene, at det er en trygghet at de ser at dette funker sammen.
– På 80-tallet hadde mange hytter røde vinduskarmer, så skulle alle ha hvite, i dag har du vaert en viktig pådriver til at «alle» skal ha svarte vinduer og svarte dører. Hva blir det neste?
– Jeg tror absolutt ikke at vi er ferdige med mørke vinduer. Og da i en kontrast gjerne hvite ute, men svarte vinduer inne.
– Mange forbinder Halvor Bakke med mørke farger, hva kan vi forvente i 2024 og 2025? Forblir du mørk?
– Det er nok ikke de store endringene, men vi blir kanskje litt lysere og bruker mer kontraster og jordtoner. Alt kan ikke vaere lyst, du må ha noe du kan feste blikket på. Derfor er det viktig for meg at det er kontraster i interiøret.
Liker ikke farger – Hvorfor er vi nordmenn så redde for å bruke farger?
– Jeg liker ikke farger, jeg kan til nød strekke meg til en grønntone, liksom. Jeg har grønne fliser i dusjen på hytta. Det skyldes nok at farger er enda mer utsatt for trender og endringer enn det gråtoner, hvitnyanser eller mørke farger er. Selv blir jeg stresset av farger. Når du kommer inn i et rom med jordtoner og mørke farger, kjenner jeg en ro. Det er ikke noe som tar fokus, alt går i hverandre. Hadde jeg hatt to gule puter her i leiligheten, så var det det eneste du hadde sett.
– En fargedesigner vil nok hevde at farger skaper en harmoni, og at du får energi av det.
– At det er harmoni i rosa, gult grønt og blått i et rom, det tror jeg ingenting på, jeg tror derimot du bare blir stresset av det.
Skal du male et rom i lyserosa og du kjenner at oi, dette blir travelt, så er det en større prosess å skulle endre dette. Da er det lettere å endre på interiøret.
– Hvem skal ha aeren for at mange hytteeiere går for drivved og lignende bruntoner på veggene?
– Mye kan tilskrives byggevarehandelen og hytteleverandørene. Når du kommer som kunde og skal bygge deg hytte på fjellet, så får du presentert et visst utvalg som er standard. Velger du ikke dette utvalget, må du betale 100.000 kroner ekstra for å få malt panelet i en annen farge. For meg er «standard» et negativt ladet ord, det betyr at resten av bygda har det samme. Du må derfor aldri velge ting det står «bestselger» på. Det betyr bare at alle andre har det.
– Hva er den største feilen hytteeiere gjør når det gjelder oppussing?
– Det første er at du ikke tilpasser interiøret i hytta til der den ligger. Ligger den ytterst på et svaberg, så gå for noe lyst og lett. Men ligger den inne i skogen eller øverst på høyfjellet, så ta naturen inn. Så denne tanken mange har om at du må ha hvite høyglanskjøkken fordi hytta er omgitt av skog, det blir i min verden helt feil. En annen feil er at man møblerer med fokus på peis eller TV.
– Hva er da ditt viktigste råd til hytteeierne?
– Er det en vanlig størrelse på hytta, så gjør soverommene mindre og fellesarealene større. Det er samtidig forferdelig mange som har sofaen stående med ryggen mot utsikten. Gjør derfor noe med romløsningene slik at du fokuserer på utsikt og naturen. Mange synes det er stas å se inn i en liten Jøtul ovn, vi snur om på alt og åpner opp og fokuserer på utsikten i stedet.
– Dere tar mange kreative grep på hyttene dere pusser opp, hvor viktig er det at hvermannsen skal kunne gjør det samme på sin egen hytte?
– Hvermannsen trenger ikke nødvendigvis gjøre det samme, og det er veldig mye av det som snekkerne mine har gjort som ingen kommer til å gjøre, men de kan kanskje tenke som så at å fy det er kult. Men det passer kanskje ikke for dem, eller de kan få en snekker til å gjøre det. Men det viktigste er at vi kan gi hytteeierne inspirasjon til å pusse opp sine egne hytter.
– Dere kledde en gang en hytte med speil, hvor mange tror du har tatt etter det grepet?
– Ingen, og jeg var motstander av at vi skulle gjøre det. Jeg følte det ble helt feil. Men slik er det av og til i denne produksjonen, man må gi og ta. Samtidig skal vi jo skape litt oppmerksomhet.
Bli ferdig – Mange går gjerne på en oppussingssmell ved at de tar hele hytta på en gang i stedet for ett rom av gangen, hvor smart er det?
– Jeg tenker at det egentlig ikke er feil. Skal du ta et rom hvert eneste år, så blir du aldri ferdig. Bruk 3–4 uker av ferien, kall inn til dugnad, og så tar du hele hytta. For da må du bare bli ferdig. Da pusser du også opp i samme tidsperiode. Og du slipper at du alltid må gjøre noe hver gang du kommer opp på hytta. Pusser du opp ett og ett
rom, så må du begynne forfra igjen når du er ferdig, fordi det første rommet ble pusset opp i en annen tidsepoke.
– Hva er det viktigste hytteeiere skal tenke på før de går i gang med oppussing eller innreder en ny hytte?
– Ta dine egne valg, men bruk gjerne en interiørkonsulent, på samme måte som du bruker en frisør eller en rørlegger. Bruk folk som har kunnskap, og som kan gi deg den tryggheten du trenger. Mange blander for mye. En interiørkonsulent kan veilede deg slik at du får det uttrykket du har lyst på. Det er vel anvendte penger.
– Dere bruker fem dager på å pusse opp en hytte, hvor forsvarlig er det?
– Vi er ekstremt opptatt av at vi skal levere fra oss et godt håndverk. Det jukses ikke. Der lar vi heller vaere å gjøre ting. Vi tar for eksempel aldri bad. Det er ikke fysisk mulig. Dessuten er ikke dette en vanlig arbeidsdag, vi holder jo på i 15–16 timer om dagen. Så kan vi diskutere om det er forsvarlig, men det blir noe annet.
– Hva er du mest glad for at vi ikke lenger må ha på hytta?
– Oi … vi er kanskje ferdig med disse Krognaes-møblene som hverken var gode å sitte eller ligge i. Dessuten kostet de en formue. Det og dårlige senger. Er det et sted du kanskje ligger litt ekstra i sengen, er det jo det på hytta. Det å da kjøpe en skumgummimadrass er det dummeste du gjør. Du orker jo ikke ligge der, det er viktig å ta vare på helsen din – også på hytta. Så gode madrasser er et must. Pluss godt sengetøy.
Familiekøyer er heller ikke bra. Køyesenger er OK, men det er ingen som sover godt i en 1,20-seng hvis det skal vaere to oppi der.
– Hva synes du om norsk hyttebygging generelt?
– Den er altfor tett. Altså, vi har jo mil på mil med fjell og utmark vi kan ta av, og så skal vi i stedet måtte ligge og høre naboen snorke på en fjellhytte. Det er så tullete. Når man først sier ja til et hyttefelt, så burde det vaert så pass romslige tomter at du i alle fall har 100 meter bort til naboen. Men dette handler dessverre om at utbyggerne skal ha profitt.
– Her vil vel miljøorganisasjonene arrestere deg og si at vi allerede har tatt for mye av naturen?
– Det har vi absolutt ikke, vi har jo knapt bygget ut noe i dette landet vårt. Vi burde tatt mer av marka i Oslo slik at flere hadde fått muligheten til å bygge seg et eget krypinn. Det er jo fortsatt 100 mil igjen med skog før du kommer til Trondheim. Det samme gjelder langs sjøen. Dette handler også om folkehelsen. Vi må vaere mer aktive og vaere ute. Og da må vi legge til rette for at folk kan gjøre det.
– Hvordan er den alltid velkledde Halvor Bakke på sin egen hytte?
– Da er det full slack. På fjellet bruker jeg nikkers, men jeg bruker også one piece, morgenkåpe og nattskjorte. Jeg tusler kanskje ikke så mye rundt i stillongs. Det er lange morgener, med fyr i peisen og kaffe på sengen i timevis.