Kunsten å spise mye kål

Kål er noe av det sunneste du kan spise. Likevel sliter mange med å forvandle den gode grønnsaken til noe fristende på kjøkkenet. Legg alle fordommer på hylla og vaer kreativ! Vi viser hvordan du får lagt mer kål på tallerkenen for å sikre deg alle helsegevinstene.

Den lukter, gir luft i magen, er litt kjedelig og langt fra barnevennlig. Er det de første tankene som popper opp i hodet når du tenker på kål? Det er synd, for kål er mye mer enn prompelukt og traurig smak. Den kan vaere både fristende, sprø og kjempegod, og ikke minst er den sunn. Ja, faktisk så sunn at norske forskere for et par år siden kåret både brokkoli og grønnkål til to av verdens fem sunneste grønnsaker.

Det er også stadig flere som legger brokkoli og alskens andre kålsorter i handlekurven. Salget i Norge ligger på cirka 150–200 tonn i uka, og opptil hele fire ganger mer i fårikålsesongen. Noen av de kålsortene som øker mest, foruten hodekål, er rødkål, grønnkål og brokkoli. Kål er ikke blitt allemannsmat riktig ennå, men trenden peker i retning av hverdagsmiddager med mindre kjøtt og mer grønnsaker.

Foreløpig er det flest eldre som bruker denne grønnsaktypen, som ikke ser ut til å slå helt an blant de unge. Det er nemlig de over 50 som spiser mest, og opptil dobbelt så mye som de yngre. Så selv om kålen vinner terreng på tallerkenen, er det fremdeles lang vei igjen før de knasende grønnsakene får innpass blant nordmenns hverdagsfavoritter. Men det er veldig mange grunner til at du bør velge de grønne godsakene.

Kjempesunt!

En av de aller viktigste grunnene har med helsa å gjøre. For det første er kål supersunt alene, siden du kan spise enormt store mengder uten å få i deg altfor mange kalorier. Samtidig er grønnsakene stappfulle av fiber, som setter fart på fordøyelsen og metter godt og lenge. I tillegg kommer alle vitaminene og mineralene, og ikke minst plantestoffene. Det rause innholdet av sunne saker gir kålen egenskaper som ikke minst immunforsvaret nyter godt av. Flere store studier viser at kål senker risikoen for blant annet hjerte- og karsykdommer, gikt og flere kreftformer. Derfor oppfordrer Kreftforeningen deg til å fråtse i absolutt hele spekteret av kålsorter.

Det skal imidlertid en god del kål til for å høste flest mulig av helsegevinstene, så du bør helst spise det flere ganger i uka. Men litt er bedre enn ingenting, og er du ikke vant til å tygge i deg kål, kan det vaere lurt å trappe langsomt opp, slik at du ikke «tråkker» for hardt på gassen med det potente drivstoffet. Det er nemlig helt normalt at kål kan gi luft i magen, men det er verst i starten, og du kan trøste deg med at det hjelper å tygge den skikkelig. Og ikke bare er det mange

helsegevinster å hente ved å spise mer kål – her har du enda mer å vinne.

Bra for lommeboka

God pris, miljøvennlighet og lang holdbarhet er tre åpenbare grunner til å fråtse i kål. En kilo hodekål koster under 20 kroner. Det vil si at du får masse mat for et beløp som ikke holder til mer enn én avokado, og den er attpåtil miljøvennlig.

Kålen trives veldig godt i vårt kjølige klima, og kål fra kalde breddegrader smaker ofte bedre enn den som kommer fra Sør-Europa. Dessuten inneholder den gjennomgående faerre sprøytemidler. Derfor er det all grunn til å utnytte at det vokser kål i lange baner på norske jorder. Høysesongen for hodekål er fra mai til september, mens du får kortreist rosenkål fra juli og helt til november. Og mens spisskål er en sommergrønnsak, er grønnkål mer en vintergrønnsak, med sesong fra august til oktober.

I tillegg kommer den lange holdbarheten, som slår de fleste andre grønnsaker med god margin. Hvis du og familien ikke klarer å tygge dere gjennom flere kilo hodekål til middag, er det bare å slenge resten i grønnsakskuffen i kjøleskapet. Der kan den ligge i opptil én måned uten å bli dårlig, og det gjelder mange av de andre kålsortene også. Det er en god grunn til å storhandle, for de ulike sortene er så forskjellige i smak og utseende at det er kjempegodt både å blande dem og bruke dem til forskjellige ting.

Unngå utfordringene

Men hvis det både er sunt, billig og bra for miljøet, hvorfor spiser vi ikke enda mer kål? Svaret er trolig at selv om kål kan virke som en robust grønnsak, kan den lett bli redusert av feil tilberedning, og den klart største trusselen er (over-)koking. For det første gjør koking et voldsomt innhugg i helseverdien. Brokkoli mister hele 75 prosent av de sunne stoffene etter en halvtime i kjelen, viser undersøkelser. Samtidig er det nettopp koking som framkaller den sure dunsten som gjør at kålen kan virke mer som noe skadelig enn som noe sunt. Så hvis du er opptatt av å unngå den kraftige lukta og en veldig vannete grønnsak, er du nødt til å finne andre tilberedningsmetoder enn et boblende svømmebasseng. Det finnes heldigvis flere alternative veier å gå. Du kan for eksempel spise den rå eller marinere, grille, ovnsbake og steke den. Alt sammen kan gjøre susen med kålen.

Rå kål kan forresten med fordel spises sammen med noe som nøytraliserer den bitre smaken. Den karakteristiske smaken skyldes de såkalte sennepsoljene som kålen inneholder, men de kan heldigvis lett nøytraliseres ved at du blander kålen med syrlige smaker som sitronsaft eller epleeddik. Det vil de fleste – og ikke minst barna – sette pris på. Da er det eneste som mangler at de faktisk spiser kålen.

De fleste barnefamilier kjenner sikkert til korslagte armer og geipende munnviker hos de minste når kål står på menyen, men det kan motvirkes med bedre smak og litt annerledes serveringsmåter. Du kan for eksempel «dekke til» kålen ved å marinere kålbitene og trae dem på spyd, slik du kanskje pleier å gjøre med kylling. Prøv også nye sorter, og se om de kan øke begeistringen. For eksempel aspargesbrokkoli, som har en mild smak og konsistens i stil med asparges, eller sommerhodekål, som minner mye om spisskål. Eller hvorfor ikke lilla og gul blomkål, som vil vaere et fargerikt innslag på ethvert spisebord.

Forhåpentlig er du blitt overbevist om at kål er en vinner på kjøkkenet og i kroppen, så husk den neste gang du er i butikken eller når du skal lage en matplan for neste uke. Det gjelder selvfølgelig å gjøre det så lett og velsmakende som mulig. På de neste sidene har vi samlet en rekke gode råd som gjør det lettere å gjøre kål på kålen. God appetitt!

BLOMKÅL har en nøtteaktig smak og er svaert allsidig. Hvis du spiser den rå, får du aller mest av den sterke antioksidanten allicin.

KNUTEKÅL har et rundt «hode» som er mildt og saftig. Den smaker aller best rå.

BROKKOLI er utrolig anvendelig og en virkelig tungvekter, fordi den er så rik på sunne stoffer.

PALMEKÅL har samme kvaliteter som brokkoli, men formen og bruksområdene minner mest om grønnkål.

RØDKÅL er best finsnittet. Den sprø konsistensen avslører et høyt fiberinnhold.

ROMANESCO oppsto som en parring av brokkoli og blomkål. Derfor kan den lett erstatte dem i oppskrifter.

SAVOYKÅL gir et minimum av kalorier og bra med fiber, og styrker immunforsvaret.

HODEKÅL inneholder bra med antioksidanter og svaert få kalorier, og det gjør den til god slankemat.

ROSENKÅL kan ha en kraftig smak og lukt, men det er ikke så farlig. Det forteller nemlig at de små kulene er fulle av plantestoffer.

GRØNNKÅL er stappfull av fiber, som metter godt og er bra for fordøyelsen. Bør helst marineres eller tilberedes for å bli kvitt den kraftige kålsmaken.

KINAKÅL har et trumfkort i form av en mild smak, som også gjør at den ikke lukter spesielt mye når den blir tilberedt.

SPISSKÅL har en mild, naermest salataktig smak og er en god «nybegynnerkål», for eksempel med en god dressing til.