Derfor er det så viktig å pleie vennskap
Vennskap er ikke bare på gøy, de betyr like mye for hvor lenge du lever som røyking og alkohol. Og enda mer enn fedme og stillesitting. Les hvorfor god helse er uløselig knyttet til dype vennskap.
Du har tilbrakt en kveld sammen med gamle venninner, der dere både har ledd av morsomme anekdoter fra fortiden og snakket om det de enkelte er mest opptatt av for tiden. Når du senere på natta legger hodet på puta, har du kanskje en helt spesiell følelse i kroppen. Av takknemlighet, fellesskap eller kanskje til og med meningsfullhet? I tillegg har immunforsvaret fått et skikkelig kick! Når du går fra jentekvelden, er du kort sagt bedre rustet mot både sykdom og alderdom enn da du kom.
Det er faktisk helt sant. Atskillige forskningsprosjekter har etter hvert slått fast at det er en sammenheng mellom sosialt nettverk og fysisk og mental helse. Forskere fra Cambridge University har fulgt over 300 000 personer gjennom sju år, og konkluderte med at du har dobbelt så stor risiko for å dø tidligere hvis du mangler naere sosiale relasjoner enn om du har et tilstrekkelig stort nettverk. Derfor burde «gå ut og vaer sosial» stå på lista over helsefremmende atferd som leger gir til pasientene sine, på linje med å stumpe røyken, unngå fet mat og vaere fysisk aktiv. Ved å vaere sosial øker du ikke bare sjansen for et langt liv. Du blir trolig også sjeldnere syk, stresset og deprimert hvis du har mange gode venner og et naert og godt forhold til familien din.
En ting er å ha folk rundt seg som kan løfte deg hvis du snubler i livet. Selv om du kanskje ikke blir direkte syk fordi du føler deg alene, kan ensomheten gjøre deg mer sårbar og føre til at du blir lettere syk. Kan du derimot snakke med en god venn om problemer du har, påvirker det helsa positivt. Det er mye verdt å ha noen som pusher litt hvis du utsetter å gå til legen når det trengs, spesielt for eldre. Dette poenget blir enda mer konkret i en verdenskjent studie fra amerikanske Creighton University. Forskere sprøytet forkjølelsesvirus opp i nesa til testpersonene, og resultatet var klarere enn sola på en vakker sommerdag: Jo flere venner du har, desto mindre forkjølet blir du. Nemlig! De med én til tre gode venner ble fire ganger oftere forkjølet enn dem som hadde naere bånd til seks personer eller flere.
Kroppen reagerer på naervaer
Med andre ord: Hvis du skal klare å holde årets influensavirus unna, er det like viktig å prioritere gode venner som å drikke te med ingefaer og honning. Men hva er det egentlig som skjer i kroppen og hjernen når du føler deg som del av et sosialt fellesskap?
Når du har det hyggelig, kan det måles på flere måter i kroppen. Blodtrykket synker, hjerterytmen blir roligere, musklene slapper mer av, og du puster dypere. Det kan til og med bevises at sosialt samvaer setter fart på tarmen og fører til bedre fordøyelse. Enkelte raper eller slipper en fjert, fordi de slapper sånn av i kroppen!
Forklaringen skal ligge i artens opprinnelse. Du fyker rundt med en kropp, hjerne og et nervesystem som ble designet for 40 000 år siden. Den gangen ville du ikke ha overlevd i
Effekten av en god sosial opplevelse er faktisk målbar. Blodtrykket synker, samtidig som hjerterytmen blir roligere og pusten dypere.
mer enn et par dager hvis du skulle ha jaktet på middagen, bygd en hytte og i det hele tatt sørget for din egen trygghet og beskyttelse helt på egen hånd. Det er denne virkeligheten kroppen din fremdeles reagerer på.
«Men hallo», kan du innvende. «I mellomtiden er jo verden blitt mer sivilisert. Vi er ikke lenger så avhengige av andre. Mange mennesker overlever, og får mat og husly, selv om de ikke lever i et så naert fellesskap med andre.»
Både ja og nei. Som art er vi mennesker stadig et flokkdyr. Det er aller mest tydelig når du står og ser på et nyfødt barn som ligger totalt hjelpeløst i vugga, og er helt avhengig av foreldrene for å få tilfredsstilt sine mest grunnleggende behov. Det er nettopp de første par leveårene at hjernen laeres opp til at vi skal knytte oss til andre – vanligvis mor og far – for å overleve. Hvis barnet ellers får mat, søvn, ny bleie og underholdning når behovene oppstår, vil det lagres i nervesystemet at «andre mennesker er bra for meg», og tilknytningen skjer. På den måten vil barnet forstå seg selv og behovene sine i samspill med andre. Det kan vaere veldig vanskelig å gjøre dette helt alene.
Du speiler deg i andre
Som voksen er det fremdeles gjennom andre mennesker du kjenner på følelser og behov. Et eksempel: Tilbake til middagen der du sitter omgitt av venner. Forestill deg at du forteller om en sjef som presser deg sånn at du går hjem fra jobben med vondt i magen hver dag. Reagerer de andre slik: «Vi
skjønner godt at du er lei deg», går det straks litt bedre. Følelsene dine blir anerkjent. Det er ikke deg det er noe galt med. Nivået av stresshormonet kortisol i kroppen synker, og det fysiske og mentale systemet slapper mer av. Men hvis venninnene dine i stedet hadde avfeid deg slik: «Herre gud, ta deg sammen!» ville du ikke ha fått regulert følelsene dine, og du ville ha blitt vaerende i en tilstand der du var redd for å bli utstøtt både på arbeidsplassen og nå også i vennekretsen. Det er ikke bra.
Så det er ingen vei utenom: Venner og familie er sikkerhetsnettet ditt for at du både skal føle deg trygg som del av et fellesskap, og for at du skal få regulert ditt til tider opprørte sinn.
Hvilken type kontakt og hvor mye du skal ha med andre, avhenger helt av hvem du er. Mens babyer har behov for fysisk kontakt, kan dette behovet erstattes med å kommunisere med ord, beskjeder eller kanskje bare en kommentar på sosiale medier i ny og ne i takt med at vi blir eldre. Det har for eksempel vist seg at nettforaer av såkalte gamere som «møtes» på nettet og spiller dataspill, får tilfredsstilt sine sosiale behov hvis de av og til sender en personlig kommentar til hverandre. Det gjelder imidlertid ikke hvis det bare er snakk om ren spilling uten noen form for dialog.
Behovet varierer også fra person til person. For noen holder det med en kort prat med en som sitter i kassa i matbutikken, mens de mer ekstroverte kan ha behov for å snakke med andre lenge om gangen og hver dag.
Kjenn etter om du får nok
Hvordan kan du vite om du får dekket ditt sosiale behov? Prøv å tenke tilbake på den siste gangen noe føltes tungt. Enten det var overtrekk på kontoen, noe med parforholdet eller stor arbeidsbelastning – hvordan kom du videre? Klarte du det selv eller ved å prate med en venninne eller noen i familien? Det viktige er at du vet med deg selv at du er i stand til å få tilbake tryggheten, enten ved egen hjelp eller sammen med andre.
Jo sterkere og dypere en relasjon er, desto mer er den i stand til å berolige nervesystemet, og dermed styrke helsa. Har du et godt nettverk, kan skipet gynge temmelig mye, men du vil fremdeles stå oppreist på dekk når stormen har lagt seg.